Telekom book-to-bill: En enkel forklaring for investorer

Hva er Telekom book-to-bill?

Telekom book-to-bill er et nøkkeltall som brukes i telekomindustrien for å måle forholdet mellom nye ordrer (book) og fakturert salg (bill) i en gitt periode. Begrepet er en spesialisert variant av den generelle book-to-bill ratioen, men tilpasset selskaper som leverer nettverksutstyr, infrastruktur og tjenester til telekomoperatører. Eksempler på slike selskaper er Ericsson, Nokia, Huawei, og norske underleverandører som NextGenTel eller Space Norway.

Når et telekomselskap mottar en ordre på for eksempel 5G-basestasjoner, blir ordreverdien ført som ordreinngang (book). Når utstyret senere leveres og faktureres, blir det registrert som fakturert salg (bill). Book-to-bill ratioen viser dermed om selskapet får inn flere ordrer enn det klarer å levere, eller om ordreboken krymper.

For investorer er dette et nyttig verktøy for å få et tidlig signal om fremtidig inntektsutvikling. En ratio over 1 betyr at ordreinngangen er høyere enn faktureringen, noe som ofte indikerer at selskapet vil ha økt aktivitet i kommende kvartaler. Omvendt kan en ratio under 1 tyde på at etterspørselen avtar, og at inntektene kan falle fremover.

Forstå Telekom book-to-bill

For å forstå book-to-bill fullt ut, må man se på hva som inngår i telleren (book) og nevneren (bill). Ordrer (book) omfatter verdien av alle kontrakter som er underskrevet i perioden, uavhengig av når levering skjer. Dette inkluderer både nye kunder og tilleggsordrer fra eksisterende kunder. Fakturert salg (bill) er derimot inntektene som er fakturert i samme periode, basert på leverte varer eller tjenester.

I telekombransjen er det vanlig med store, langsiktige kontrakter som strekker seg over flere år. For eksempel kan Telenor inngå en rammeavtale med Ericsson om levering av 5G-utstyr verdt 2 milliarder kroner. Hele ordreverdien føres i det kvartalet avtalen signeres, mens faktureringen skjer gradvis etter hvert som utstyret installeres. Dette kan føre til at book-to-bill ratioen blir svært høy i enkeltkvartaler, for så å falle til under 1 i påfølgende perioder når faktureringen tar igjen ordreinngangen.

Derfor er det viktig å se på utviklingen over flere kvartaler, ikke bare en enkelt måling. En jevnt høy ratio over tid er et sterkt signal om at selskapet vokser og tar markedsandeler. Motsatt kan en vedvarende lav ratio indikere at konkurrenter vinner frem eller at markedet er mettet.

Hvordan fungerer Telekom book-to-bill?

Beregningen er enkel: Book-to-bill ratio = ordreinngang / fakturert salg. Resultatet er et desimaltall som ofte uttrykkes med én eller to desimaler. For eksempel: Hvis et selskap har en ordreinngang på 1,5 milliarder kroner og fakturert salg på 1,2 milliarder kroner i samme kvartal, blir ratioen 1,5 / 1,2 = 1,25. Dette betyr at selskapet fikk inn 25 prosent flere ordrer enn det fakturerte.

I praksis rapporterer børsnoterte telekomselskaper book-to-bill i sine kvartalsrapporter. For eksempel publiserer Ericsson og Nokia denne ratioen regelmessig. Investorer kan også beregne den selv ved å hente tallene fra selskapets resultatregnskap og noter om ordrereserve. Ordrereserven er summen av ubekreftede ordrer, og endringen i ordrereserven fra kvartal til kvartal gir innsikt i om book-to-bill er over eller under 1.

Det er verdt å merke seg at book-to-bill ikke sier noe om lønnsomheten av ordrene. Et selskap kan ha høy ordreinngang, men lav margin på kontraktene. Derfor bør ratioen alltid sees i sammenheng med driftsmargin og kontantstrøm. En høy book-to-bill kombinert med stabile eller økende marginer er et sterkt bullish signal.

Historisk bakgrunn

Book-to-bill ratioen har sin opprinnelse i halvlederindustrien, der den ble brukt for å måle etterspørselen etter brikker. Semiconductor Equipment and Materials International (SEMI) publiserer fortsatt en månedlig book-to-bill for halvlederutstyr. På 1990-tallet begynte telekomindustrien å ta i bruk samme mål, særlig etter at mobilnettverkene ekspanderte raskt.

Under overgangen fra 3G til 4G (LTE) på slutten av 2000-tallet ble book-to-bill et sentralt nøkkeltall for investorer i telekomutstyrsselskaper. Da 5G-utbyggingen skjøt fart rundt 2019-2020, opplevde mange leverandører flere kvartaler med ratio over 1,2 og høyere. For eksempel rapporterte Ericsson en book-to-bill på 1,3 i tredje kvartal 2020, drevet av store 5G-kontrakter i Nord-Amerika og Europa.

I Norge har Telenor og Telia vært store kjøpere av nettverksutstyr, og deres investeringer har direkte påvirket book-to-bill for leverandører som Nokia og Ericsson. I perioder med høy investeringsvilje, som under 4G-utbyggingen i 2012-2015 og 5G-utbyggingen fra 2020, har norske telekomselskaper bidratt til å løfte ratioen for sine leverandører.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Telekomutstyr AS, som leverer fiberoptiske kabler og rutere til norske operatører. Selskapet rapporterer følgende tall for 2023:

Ser man på helåret, var samlet ordreinngang 390 millioner kroner og samlet fakturert salg 380 millioner kroner, noe som gir en helårs book-to-bill på 1,03. Dette indikerer en svak vekst. En investor ville imidlertid vært mer oppmerksom på den positive trenden i Q2 og Q3, og undersøkt om Q4-nedgangen var midlertidig. Sammenlignet med konkurrenten FiberNorge AS, som hadde en helårsratio på 0,95, ser Norsk Telekomutstyr AS mer attraktivt ut.

Fordeler og ulemper

Fordelene med book-to-bill ratioen er flere. For det første gir den et tidlig signal om fremtidig inntektsutvikling. Fordi ordrer ofte kommer før inntektene, kan en stigende ratio varsle økt omsetning flere kvartaler frem i tid. For det andre er ratioen enkel å forstå og beregne, noe som gjør den tilgjengelig for investorer på alle nivåer. For det tredje kan den brukes til å sammenligne selskaper innen samme bransje, for eksempel Ericsson mot Nokia.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Ratioen kan være svært volatil på grunn av store enkeltkontrakter. En enkelt milliardordre kan løfte ratioen kunstig høyt i ett kvartal, for så å falle tilbake. Dette kan gi et misvisende bilde av den underliggende trenden. I tillegg sier ratioen ingenting om lønnsomheten til ordrene. Et selskap kan fylle ordreboken med lavmargin-kontrakter som gir dårlig avkastning.

En annen ulempe er at selskaper kan påvirke ratioen gjennom regnskapspraksis, for eksempel ved å utsette fakturering for å få ratioen til å se bedre ut. Derfor bør investorer alltid sjekke om det er samsvar mellom book-to-bill og andre nøkkeltall som ordrereserve, kontantstrøm og resultat før skatt.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at en book-to-bill over 1 alltid er positivt. I realiteten kan en høy ratio skyldes at selskapet ikke klarer å levere på ordrene, for eksempel på grunn av produksjonsproblemer eller mangel på komponenter. Da vil ordrer hope seg opp, mens faktureringen blir liggende etter. Dette er ikke nødvendigvis et godt tegn, fordi det kan føre til misfornøyde kunder og potensielle kontraktsbrudd.

En annen misforståelse er at ratio under 1 alltid er dårlig. Sesongvariasjoner spiller en stor rolle i telekombransjen. Mange operatører legger sine store investeringer i andre og tredje kvartal, mens første og fjerde kvartal ofte er roligere. En ratio på 0,9 i Q1 kan derfor være normalt hvis Q2 og Q3 vanligvis er høyere. Det er trenden over tid som teller.

En tredje misforståelse er at book-to-bill fungerer på samme måte for alle bransjer. I telekom er ledetiden fra ordre til levering ofte 6-18 måneder, mens i for eksempel forbrukerelektronikk kan den være bare uker. Derfor må investorer tolke ratioen i lys av bransjens spesifikke forhold. Å sammenligne book-to-bill for et telekomselskap med et software-selskap gir liten mening.

Oppsummering

Telekom book-to-bill er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå etterspørselen etter telekomutstyr og infrastruktur. Ved å måle forholdet mellom nye ordrer og fakturert salg, gir det et tidlig signal om fremtidig inntektsvekst. En ratio over 1 indikerer at ordreinngangen overstiger faktureringen, noe som ofte betyr økt aktivitet i kommende kvartaler.

For å bruke ratioen riktig, bør investorer se på utviklingen over flere kvartaler, sammenligne med konkurrenter og bransjegjennomsnitt, og alltid vurdere den sammen med lønnsomhetsmål som driftsmargin. Selv om den har sine begrensninger – som volatilitet og manglende informasjon om lønnsomhet – er book-to-bill en av de beste tilgjengelige indikatorene for å måle momentum i telekomsektoren.

Husk at ingen enkelt nøkkeltall gir hele bildet. Bruk book-to-bill som en del av din verktøykasse, sammen med fundamental analyse, makroøkonomiske trender og selskapsspesifikke nyheter. Da kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger i telekomaksjer.