Telekom avkastning på investert kapital – en komplett guide for investorer

Hva er telekom avkastning på investert kapital?

Avkastning på investert kapital, ofte forkortet ROIC (fra engelsk Return on Invested Capital), er et nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et selskap genererer i forhold til den totale kapitalen som er investert i virksomheten. For telekomselskaper som Telenor, Telia og Ice, er dette spesielt viktig fordi de binder store mengder kapital i infrastruktur som mobilmaster, fiberkabler, datasentre og lisenser.

ROIC gir investorer et bilde av hvor effektivt ledelsen bruker selskapets ressurser. En høy ROIC betyr at selskapet klarer å skape mye overskudd per krone som er satt inn i selskapet, enten det er egenkapital eller gjeld. For telekomselskaper, som ofte har høye investeringsbehov, kan ROIC variere mye avhengig av hvor modent markedet er og hvor mye konkurranse som finnes.

I praksis brukes ROIC til å sammenligne selskaper innen samme bransje, eller for å vurdere om et selskap forbedrer sin kapitalutnyttelse over tid. Det er også et nyttig verktøy for å avgjøre om et selskap skaper verdier utover kapitalkostnaden.

Forstå telekom avkastning på investert kapital

For å forstå ROIC i telekomsammenheng må man først vite hva som inngår i «investert kapital». Dette er summen av egenkapital og rentebærende gjeld, fratrukket kontanter og kontantekvivalenter. Med andre ord: den kapitalen som faktisk er bundet opp i driften. For et telekomselskap utgjør investert kapital ofte flere hundre milliarder kroner, fordi de hele tiden må oppgradere nettverk og kjøpe frekvenslisenser.

Driftsresultatet etter skatt (NOPAT – Net Operating Profit After Tax) er telleren i ROIC-brøken. Dette er overskuddet fra kjernevirksomheten, korrigert for skatt. Telekomselskaper har normalt stabile driftsresultater fordi abonnementsinntekter gir forutsigbare kontantstrømmer, men marginene kan presses av priskrig og regulatoriske krav.

En god ROIC for et telekomselskap ligger typisk mellom 8 og 15 prosent, avhengig av markedsposisjon og effektivitet. Selskaper med sterk merkevare og lav gjeldsgrad, som Telenor i Norden, har historisk hatt høyere ROIC enn nyere aktører som fortsatt investerer tungt i utbygging.

Hvordan fungerer telekom avkastning på investert kapital?

Beregningen av ROIC er enkel i teorien, men krever presise regnskapstall. Formelen er:

ROIC = (Driftsresultat × (1 - Skattesats)) / Investert kapital

Driftsresultatet (EBIT) finner man i resultatregnskapet. Skattesatsen er den effektive skatteprosenten selskapet betaler. For norske selskaper er den rundt 22 prosent, men internasjonale telekomselskaper kan ha andre satser. Investert kapital beregnes fra balansen som egenkapital + rentebærende gjeld - kontanter.

La oss ta et forenklet eksempel: Et telekomselskap har et driftsresultat på 10 milliarder kroner, betaler 22 prosent skatt, og har en investert kapital på 80 milliarder kroner. Da blir ROIC = (10 × 0,78) / 80 = 9,75 prosent. Det betyr at for hver krone som er investert i selskapet, genereres det 9,75 øre i overskudd etter skatt.

Det er viktig å merke seg at ROIC kan variere mye fra år til år på grunn av store engangsinvesteringer. For eksempel kan kjøp av en ny 5G-lisens øke investert kapital kraftig uten at driftsresultatet øker umiddelbart, noe som midlertidig senker ROIC.

Historisk bakgrunn

ROIC ble først tatt i bruk av verdiinvestorer som Warren Buffett og Joel Greenblatt for å identifisere selskaper med varige konkurransefortrinn. I telekomsektoren ble nøkkeltallet særlig relevant etter liberaliseringen av telemarkedene på 1990-tallet, da mange tidligere monopoler ble børsnotert og måtte konkurrere om kapital.

I Norge var Telenor et statsmonopol frem til delprivatiseringen i 2000. Etter børsnoteringen økte fokuset på lønnsomhet og kapitaleffektivitet. I perioden 2000–2010 investerte Telenor tungt i mobilnett i Asia og Øst-Europa, noe som ga varierende ROIC. Først etter 2015, da selskapet solgte ut enkelte internasjonale virksomheter og fokuserte på Norden, har ROIC stabilisert seg på rundt 9–10 prosent.

Tabellen under viser utviklingen i ROIC for Telenor (fiktive tall basert på trender):

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med et tenkt norsk telekomselskap, «Norsk Telekom AS». Selskapet rapporterer følgende for 2023:

• Driftsresultat (EBIT): 12 milliarder NOK
• Effektiv skattesats: 22 prosent
• Egenkapital: 40 milliarder NOK
• Rentebærende gjeld: 60 milliarder NOK
• Kontanter: 10 milliarder NOK

Dette betyr at for hver krone investorene har bundet opp i selskapet, genereres det 10,4 øre i overskudd. For å vurdere om dette er bra, sammenligner vi med kapitalkostnaden. Hvis Norsk Telekom har en gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) på 7 prosent, skaper selskapet verdier for aksjonærene. Er ROIC under WACC, ødelegges verdier.

Sammenligning med bransjen: I 2023 hadde europeiske telekomselskaper en gjennomsnittlig ROIC på omtrent 8,5 prosent. Norsk Telekom ligger altså over snittet, noe som kan tyde på en solid markedsposisjon og god kostnadskontroll.

Fordeler og ulemper

Fordeler: ROIC er et av de mest nyttige nøkkeltallene for å vurdere et selskaps underliggende lønnsomhet. Det tar hensyn til både egenkapital og gjeld, og gir et mer fullstendig bilde enn for eksempel egenkapitalavkastning (ROE). For telekomselskaper, som ofte har høy gjeldsgrad, er ROIC spesielt verdifullt fordi det isolerer driftseffektiviteten fra finansieringsstrukturen.

En annen fordel er at ROIC kan brukes til å sammenligne selskaper på tvers av land og regnskapsstandarder, så lenge man justerer for forskjeller i skatt og avskrivningsmetoder. For investorer som ønsker å finne selskaper med varige konkurransefortrinn, er en høy og stabil ROIC ofte et godt signal.

Ulemper: ROIC har også begrensninger. For det første kan regnskapsmessige avskrivninger gi et skjevt bilde. Telekomselskaper avskriver nettverksutstyr over 5–10 år, men den reelle verdien kan være høyere eller lavere. Dette kan føre til at ROIC over- eller undervurderes. For det andre tar ROIC ikke hensyn til vekstmuligheter. Et selskap med lav ROIC i dag kan ha store fremtidige investeringer som vil gi høy avkastning senere.

Til slutt kan ROIC manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å klassifisere utgifter som investeringer eller endre avskrivningstid. Derfor bør investorer alltid se på flere års trender og sammenligne med kontantstrømmen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy ROIC alltid er bra. Selv om en høy ROIC indikerer effektiv kapitalbruk, kan den også skyldes at selskapet underinvesterer i fremtidig vekst. For telekomselskaper kan en for høy ROIC over tid bety at de ikke oppgraderer nettverket raskt nok, noe som kan svekke konkurranseposisjonen på sikt.

En annen misforståelse er at ROIC er det samme som avkastning på egenkapital (ROE). ROE måler bare avkastningen på aksjonærenes kapital, mens ROIC inkluderer også gjeld. Et selskap med mye gjeld kan ha høy ROE selv om ROIC er lav, fordi gjelden gir finansiell gearing. Derfor er ROIC ofte et bedre mål på operasjonell effektivitet.

Mange tror også at telekomselskaper alltid har lav ROIC sammenlignet med andre bransjer. Det er riktig at gjennomsnittlig ROIC for telekom ofte er lavere enn for teknologiselskaper, men innenfor telekom finnes det store forskjeller. Selskaper med sterk posisjon i modne markeder, som Telenor i Norge, kan ha ROIC på over 10 prosent, mens nyetablerte selskaper kan ha negativ ROIC i flere år.

Oppsummering

Avkastning på investert kapital (ROIC) er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere telekomselskaper. Det viser hvor effektivt selskapet bruker sin samlede kapital til å generere overskudd, og det tar hensyn til både egenkapital og gjeld. For telekomselskaper, som investerer tungt i infrastruktur, gir ROIC et nyttig bilde av om investeringene lønner seg.

For å bruke ROIC i praksis bør du sammenligne tallet over flere år og med bransjesnittet. En stabil eller økende ROIC over tid er ofte et positivt tegn, men du må også vurdere selskapets vekstmuligheter og kapitalkostnad. Husk at ROIC ikke er perfekt – det påvirkes av regnskapsmessige valg og avskrivninger – men sammen med andre nøkkeltall som kontantstrøm og gjeldsgrad gir det et solid grunnlag for investeringsbeslutninger.

Ved å forstå ROIC kan du skille mellom telekomselskaper som virkelig skaper verdier, og de som bare ser lønnsomme ut på overflaten. For norske investorer er Telenor et godt eksempel på et selskap med lang historie og relativt høy ROIC, men også mindre aktører som Ice kan være interessante dersom de viser forbedring over tid.