Tax equity financing – en guide til skattebasert prosjektfinansiering

Hva er tax equity financing?

Tax equity financing er en hybrid finansieringsform som kombinerer elementer fra egenkapital og skatteplanlegging. I stedet for å låne penger eller selge aksjer, selger prosjekteieren retten til å utnytte prosjektets skattefordeler til en investor. Investoren betaler en sum penger – ofte lavere enn prosjektets totale verdi – og får til gjengjeld skattefradrag, skattekreditter eller avskrivninger som reduserer investorens egen skatteplikt.

Denne metoden er særlig utbredt i fornybar energisektoren, der prosjekter som sol- og vindkraft ofte har store skattefordeler. For eksempel kan et solcelleanlegg gi rett til en investeringsskattekreditt på 30 prosent av investeringskostnaden. Hvis prosjekteieren har begrenset skatteplikt, kan den ikke fullt ut utnytte denne kreditten. Da kan et annet selskap med høy skatteplikt – for eksempel en bank eller et forsikringsselskap – gå inn som tax equity-investor.

I Norge er ordningen mindre utbredt enn i USA, men med økende satsing på havvind og solkraft blir tax equity stadig mer relevant. Norske myndigheter har egne støtteordninger som elsertifikater og investorfradrag, men en ren tax equity-struktur kan kombineres med disse for å optimalisere finansieringen.

Forstå tax equity financing

For å forstå tax equity financing må man først forstå hvordan skattefordeler fungerer. I mange land gir myndighetene gunstige skatteregler for å stimulere til investeringer i fornybar energi. Disse fordelene kan være investeringsskattekreditter (ITC), produksjonsskattekreditter (PTC) eller akselererte avskrivninger. Verdien av disse fordelene avhenger av investorens skattesats og evne til å utnytte dem.

Tax equity financing skiller seg fra tradisjonell egenkapital ved at investorens avkastning i stor grad kommer fra skattebesparelser, ikke fra kontantstrømmen i prosjektet. Dette gjør metoden attraktiv for selskaper med høy skatteplikt som ønsker å redusere sin effektive skattesats. For prosjekteieren er fordelen at de får tilgang til kapital uten å måtte ta opp lån eller gi fra seg kontroll over prosjektet.

En viktig forskjell fra gjeld er at tax equity-investoren bærer en del av risikoen. Hvis prosjektet ikke genererer de forventede skattefordelene – for eksempel fordi det blir forsinket eller fordi skattereglene endres – kan investoren tape penger. Derfor gjennomfører investoren grundig due diligence og krever ofte garantier fra prosjekteieren.

Hvordan fungerer tax equity financing?

Prosessen starter med at et prosjektselskap (sponsor) etablerer et prosjekt som kvalifiserer for skattefordeler. Sponsoren inngår en avtale med en tax equity-investor om å danne et felles foretak, ofte et kommandittselskap eller et aksjeselskap med særskilt formål. Investoren skyter inn en bestemt sum penger, for eksempel 60 prosent av prosjektets kapitalbehov. Til gjengjeld tildeles investoren nesten alle skattefordelene i en periode, typisk 5–10 år.

Etter at skattefordelene er utnyttet, kan eierskapet justeres slik at sponsoren får en større andel av kontantstrømmen. Dette skjer gjerne gjennom en såkalt «flip»-struktur: I starten eier investoren 99 prosent av overskuddet og skattefordelene, mens sponsoren eier 1 prosent. Etter at investoren har oppnådd en forhåndsavtalt avkastning, «flipper» eierskapet, slik at sponsoren får 95 prosent og investoren 5 prosent.

Avtalen inneholder også bestemmelser om hva som skjer hvis prosjektet ikke oppfyller forventningene. For eksempel kan det være klausuler om tilbakebetaling av skattefordeler hvis prosjektet selges eller legges ned før tiden. I tillegg må partene være enige om hvordan eventuelle overskytende skattefordeler skal fordeles.

Historisk bakgrunn

Tax equity financing oppsto i USA på 1980-tallet i kjølvannet av energikrisen og innføringen av skattekreditter for fornybar energi. Den første store bølgen kom med Production Tax Credit (PTC) for vindkraft i 1992. Siden da har markedet vokst betydelig, og i dag utgjør tax equity en vesentlig del av finansieringen av amerikanske fornybarprosjekter.

I Norge har ordningen vært mindre brukt, men interessen har økt de siste årene. Dette skyldes dels at norske myndigheter har innført egne støtteordninger, som elsertifikater og investorfradrag for fornybar energi. Samtidig har store norske investorer – som pensjonskasser og forsikringsselskaper – et økende behov for å redusere sin skatteplikt og samtidig oppnå grønne investeringer.

Internasjonalt har tax equity også blitt brukt i andre sektorer, som eiendom og infrastruktur, der skattefordeler som avskrivninger spiller en rolle. I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble markedet for tax equity midlertidig svekket fordi mange potensielle investorer hadde redusert skatteplikt. Etter hvert som økonomien kom seg, ble ordningen igjen populær.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk eksempel: Solkraft AS planlegger å bygge en solcellepark til 100 millioner kroner. Prosjektet kvalifiserer for en investeringsskattekreditt på 20 prosent, det vil si 20 millioner kroner, som kan fordeles over fem år. Solkraft AS har liten skatteplikt og kan ikke utnytte kreditten fullt ut.

Solkraft AS henter inn Norsk Bank som tax equity-investor. Banken skyter inn 60 millioner kroner i prosjektet. Til gjengjeld får banken rett til å føre skattekreditten på 20 millioner kroner over fem år. I tillegg får banken akselererte avskrivninger som gir ytterligere skattebesparelser på 10 millioner kroner. Totalt sparer banken 30 millioner kroner i skatt, noe som gir en avkastning på 50 prosent over fem år (30/60).

Etter fem år «flipper» eierskapet, og Solkraft AS får 95 prosent av kontantstrømmen fra parken. Norsk Bank eier fortsatt 5 prosent og mottar en liten andel av inntektene. Solkraft AS har fått finansiert 60 prosent av prosjektet uten å ta opp lån, og banken har oppnådd en attraktiv skattebasert avkastning.

Fordeler og ulemper

For investoren er fordelen at avkastningen ofte er høyere enn ved tradisjonelle investeringer med tilsvarende risiko. Ulempen er at strukturen er komplisert og krever spesialkompetanse. I tillegg er investoren eksponert for politisk risiko – endringer i skatteregler kan redusere eller eliminere avkastningen.

En annen ulempe for begge parter er at transaksjonskostnadene er høye. Juridiske og skattemessige rådgivere må involveres, og avtalene kan ta flere måneder å forhandle frem. Dette gjør tax equity mindre egnet for små prosjekter.

Vanlige misforståelser

Mange tror at tax equity financing er det samme som skatteunndragelse eller aggressiv skatteplanlegging. Dette er feil. Tax equity er en helt lovlig måte å allokere skattefordeler på, og ordningen er ofte direkte oppmuntret av myndighetene gjennom skatteregler som skal stimulere til investeringer.

En annen misforståelse er at tax equity kun er for store, multinasjonale selskaper. Riktignok er de fleste tax equity-investorer store banker eller forsikringsselskaper, men også mindre investorer kan delta gjennom spesialiserte fond. I Norge finnes det for eksempel grønne obligasjonsfond som investerer i prosjekter med skattefordeler.

En tredje misforståelse er at tax equity gir garantert avkastning. Som med alle investeringer er det risiko. Hvis prosjektet ikke blir bygget som planlagt, eller hvis skattereglene endres, kan investoren tape penger. Derfor er grundig due diligence avgjørende.

Oppsummering

Tax equity financing er en spesialisert finansieringsform som gjør det mulig for prosjekter med store skattefordeler å få tilgang til kapital. Metoden er særlig utbredt i fornybar energisektoren, men kan også brukes i andre bransjer. For investorer med høy skatteplikt gir den en mulighet til å oppnå attraktiv avkastning gjennom skattebesparelser.

I Norge er ordningen fortsatt i en tidlig fase, men med økende satsing på grønn energi kan tax equity bli viktigere. Det er imidlertid viktig å være klar over kompleksiteten og risikoen. Grundig juridisk og skattemessig rådgivning er en forutsetning for å lykkes.

For både prosjekteiere og investorer kan tax equity være et nyttig verktøy i finansieringsmiksen, men det bør ikke være den eneste kilden til kapital. En kombinasjon av egenkapital, gjeld og tax equity gir ofte den beste risikoprofilen.