Take rate – hva er take rate i aksjer og børs?

Hva er take rate?

Take rate er et sentralt begrep i forbindelse med aksjeemisjoner og børsnoteringer. Det angir prosentandelen av de tilbudte aksjene som faktisk blir tegnet av investorer. Hvis et selskap for eksempel tilbyr 1 million aksjer i en emisjon, og investorer tegner seg for 1,2 millioner aksjer, blir take raten 120 prosent. En take rate over 100 prosent kalles overtegning, mens en rate under 100 prosent betyr undertegning.

I Norge brukes ofte ordet «tegningsgrad» om det samme fenomenet, men take rate er like vanlig i engelskspråklig faglitteratur og blant profesjonelle investorer. Begrepet kan også brukes i andre sammenhenger, for eksempel om hvor stor andel av en transaksjon en plattform tar i gebyr (som i delingsøkonomien). I denne artikkelen fokuserer vi på take rate i aksjemarkedet.

Take rate er et viktig signal om markedets interesse. En høy take rate tyder på at investorene har stor tro på selskapet og er villige til å kjøpe aksjer til den fastsatte kursen. En lav take rate kan derimot være et faresignal om at selskapet har priset aksjene for høyt, eller at tilliten til selskapet er svak.

Forstå take rate

For å forstå take rate må vi se på hva den forteller både selskapet og investorene. For selskapet er take raten avgjørende for om de får inn den kapitalen de har behov for. Hvis take raten er 80 prosent, får selskapet bare inn 80 prosent av målbeløpet. Det kan tvinge dem til å kutte i investeringsplaner eller søke alternative finansieringskilder. Ofte engasjerer selskapet garantister som forplikter seg til å kjøpe de usolgte aksjene, men det koster ekstra.

For investorer gir take raten informasjon om hvor mange aksjer de faktisk vil få tildelt. Ved overtegning må aksjene fordeles, ofte etter en fordelingsnøkkel (pro rata) eller etter størrelsen på tegningen. En investor som tegnet seg for 10 000 aksjer i en overtegnet emisjon, kan for eksempel ende opp med bare 5 000 aksjer. Det påvirker forventet avkastning og risiko.

Take rate må også ses i sammenheng med prisingen. En veldig høy take rate kan tyde på at aksjene var underpriset – selskapet kunne ha fått mer penger for hver aksje. En lav take rate kan bety at kursen var for høy. Derfor er take rate et nyttig verktøy for å vurdere om en emisjon var riktig priset.

Hvordan fungerer take rate?

Prosessen starter med at et selskap kunngjør en emisjon. De oppgir antall aksjer som skal utstedes, tegningskursen og tidsrommet for tegning. Investorer – både institusjonelle og private – leverer tegninger. Etter tegningsperiodens slutt summeres alle tegningene, og take raten beregnes ved å dele antall tegnede aksjer på antall tilbudte aksjer og multiplisere med 100.

Formelen er enkel: Take rate = (antall tegnede aksjer / antall tilbudte aksjer) × 100 %. For eksempel: Et selskap tilbyr 2 millioner aksjer. Investorer tegner seg for 2,4 millioner aksjer. Take rate = (2,4 / 2) × 100 % = 120 %. Hvis kun 1,6 millioner tegnes, blir take raten 80 %.

Ved overtegning må selskapet bestemme hvordan aksjene skal fordeles. Vanligvis får hver investor en forholdsmessig andel, men noen ganger prioriteres større investorer eller eksisterende aksjonærer. Ved undertegning kan selskapet velge å gjennomføre emisjonen likevel (med færre aksjer), utsette den, eller la garantister kjøpe resten. Take raten påvirker dermed både selskapets kapitalberedskap og investorenes faktiske tildeling.

Historisk bakgrunn

Begrepet take rate har røtter i engelsk finansspråk og ble særlig utbredt i forbindelse med børsnoteringer og emisjoner på 1980- og 1990-tallet. I Norge har man tradisjonelt brukt «tegningsgrad» i børsprospekter og i media. Likevel har take rate blitt vanlig etter hvert som internasjonal terminologi har spredt seg, spesielt blant profesjonelle investorer og i rapporter fra meglerhus.

I norsk sammenheng har vi flere kjente eksempler. Da Equinor (den gang Statoil) ble børsnotert i 2001, var emisjonen sterkt overtegnet, med en take rate på over 200 prosent. Det viste stor tillit til selskapet og oljeprisutsiktene. I 2021 opplevde flere norske tech-selskaper som Kahoot! og Airthings også høye take-rater ved sine børsnoteringer, drevet av stor interesse for vekstselskaper.

Historisk sett har take rate vært en nyttig indikator på markedsstemning. I perioder med høy optimisme (som under tech-boblen på slutten av 1990-tallet) var overtegning vanlig. I nedgangstider, som finanskrisen i 2008, var take raten ofte lav, og mange emisjoner måtte reduseres eller avlyses. Dette viser at take rate ikke bare er et tall, men et speilbilde av investorenes kollektive vurdering.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Selskapet «Fjordkraft Teknologi AS» planlegger en børsnotering på Oslo Børs. De tilbyr 5 millioner aksjer til en kurs på 100 kroner per aksje, med mål om å hente 500 millioner kroner. Tegningsperioden varer i to uker. Etter fristen viser det seg at investorer totalt har tegnet seg for 7 millioner aksjer. Take raten blir dermed 7 / 5 = 1,4 = 140 prosent.

Hva betyr dette i praksis? Selskapet får inn de 500 millionene som planlagt, men investorene må reduseres. En som tegnet seg for 10 000 aksjer, får tildelt cirka 10 000 × (5/7) ≈ 7 143 aksjer. De resterende 2 857 aksjene får de ikke. Overtegningen skaper positiv omtale, og aksjekursen stiger ofte på første handelsdag.

Et annet eksempel: Selskapet «Nordisk Eiendom AS» gjennomfører en rettet emisjon mot institusjonelle investorer. De tilbyr 2 millioner aksjer til 50 kroner. Kun 1,5 millioner aksjer blir tegnet, en take rate på 75 prosent. Selskapet får bare 75 millioner kroner i stedet for 100 millioner. De må derfor kutte i utbyggingsplanene eller hente mer kapital senere. Undertegningen sender et negativt signal til markedet, og aksjekursen faller ofte.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å følge take rate er flere. For det første gir den en rask og enkel indikasjon på markedets etterspørsel. En høy take rate kan skape positiv medieomtale og trekke flere investorer til aksjen. For selskapet er det en bekreftelse på at prisingen var riktig eller for lav. For investorer kan take rate hjelpe dem å vurdere om de bør delta i en emisjon – hvis raten er svært høy, kan det være vanskelig å få tildelt nok aksjer.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Take rate kan være misvisende hvis selskapet har garantister som dekker underskudd. En take rate på 100 prosent kan da skjule at den reelle etterspørselen var lavere. Overtegning kan også føre til skuffelse blant småinvestorer som får langt færre aksjer enn de ønsket. I tillegg sier take rate ingenting om den langsiktige verdien av selskapet. En høy take rate ved børsnotering hindrer ikke at aksjen kan falle senere hvis resultatene ikke lever opp til forventningene.

En annen ulempe er at take rate ofte tolkes for ensidig. En moderat take rate på 90 prosent kan være helt akseptabelt hvis selskapet har en solid forretningsmodell, mens en overtegning på 200 prosent kan skyldes spekulasjon og ikke fundamental verdi. Derfor bør take rate alltid vurderes sammen med andre faktorer som selskapets inntjening, vekstutsikter og bransje.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at take rate er det samme som aksjekursen. Take rate er en prosentandel av antall aksjer, ikke en pris. Kursen bestemmes av selskapet på forhånd, og take raten forteller hvor mange som vil kjøpe til den kursen.

En annen misforståelse er at en høy take rate alltid er et tegn på suksess. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis selskapet har satt kursen for lavt, gir overtegningen et signal om at selskapet kunne ha hentet mer kapital. Da har de i praksis gitt bort penger til investorene. Omvendt kan en lav take rate skyldes dårlig markedsføring eller ugunstige markedsforhold, ikke nødvendigvis at selskapet er dårlig.

Mange tror også at take rate bare er relevant for børsnoteringer. I virkeligheten brukes det i alle typer aksjeemisjoner: rettede emisjoner, reparasjonsemisjoner, private placements og så videre. Til slutt er det en myte at take rate påvirker investorene direkte økonomisk. Det gjør den indirekte gjennom tildeling og signalverdi, men den endrer ikke prisen investoren betaler per aksje – den er fastsatt på forhånd.

Oppsummering

Take rate er et enkelt, men kraftfullt verktøy for å måle etterspørselen etter aksjer i en emisjon eller børsnotering. Den gir både selskapet og investorene verdifull informasjon om hvor vellykket kapitalinnhentingen er, og om prisingen var riktig. En take rate over 100 prosent indikerer overtegning og sterk interesse, mens en rate under 100 prosent signaliserer svakere etterspørsel.

For investorer er det viktig å forstå at take rate ikke er en garanti for fremtidig avkastning, men en av flere faktorer å vurdere. Kombinert med selskapets fundamentale forhold kan take rate hjelpe deg å ta bedre beslutninger om du bør delta i en emisjon eller ikke.

Tabellen nedenfor oppsummerer typiske take-rate-nivåer og hva de betyr: