Hva er systemviktig bank coverage ratio?

Systemviktig bank coverage ratio er et nøkkeltall som brukes i analyse av store, systemviktige banker. Systemviktige banker er finansinstitusjoner som er så store og sammenvevde med resten av økonomien at et fall i banken kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Eksempler er DNB, Nordea (norsk filial) og noen større sparebanker.

Ratioen måler forholdet mellom bankens tapsavsetninger og mengden av misligholdte lån (non-performing loans, NPL). Tapsavsetninger er penger banken har satt av for å dekke forventede tap på utlån. Misligholdte lån er lån hvor betalingene er mer enn 90 dager forsinket, eller hvor det er sannsynlig at låntaker ikke kan betjene gjelden.

En høy coverage ratio betyr at banken har god dekning for tapene som allerede har oppstått eller forventes å oppstå. For investorer er dette et viktig signal om bankens risikostyring og soliditet. Finanstilsynet og Norges Bank følger spesielt med på denne ratioen for systemviktige banker.

Forstå systemviktig bank coverage ratio

For å forstå ratioen må man først skille mellom tapsavsetninger og misligholdte lån. Tapsavsetninger er et regnskapsmessig anslag på fremtidige tap, basert på forventet kredittap-modeller (IFRS 9). Misligholdte lån er derimot en objektiv indikator på at låntaker har problemer.

Coverage ratioen uttrykkes ofte i prosent. En ratio på 80 % betyr at for hver 100 kroner i misligholdte lån, har banken avsatt 80 kroner. Dersom ratioen er over 100 %, dekker avsetningene mer enn de misligholdte lånene. Dette er typisk for banker med konservativ tapsavsetningspraksis eller lav andel problemlån.

Det er viktig å se ratioen i sammenheng med andre faktorer. En bank med høy andel lån med sikkerhet i bolig kan ha lavere behov for avsetninger enn en bank med mye usikrede næringslån. Derfor bør investorer alltid sammenligne ratioen med bransjesnittet og bankens historiske nivå.

For systemviktige banker er det særlig viktig at ratioen ligger på et nivå som tåler en økonomisk nedtur. Under finanskrisen 2008–2009 viste mange internasjonale banker svært lave coverage ratios, noe som førte til store statlige redningspakker.

Hvordan fungerer systemviktig bank coverage ratio?

Beregningen er enkel: Coverage ratio = (Tapsavsetninger / Misligholdte lån) × 100 %. For eksempel, hvis en bank har 10 milliarder kroner i misligholdte lån og 8 milliarder i tapsavsetninger, blir ratioen 80 %.

Tapsavsetningene bestemmes av bankens ledelse basert på modeller for forventet tap. IFRS 9 krever at bankene avsetter for tap som forventes å oppstå de neste 12 månedene (trinn 1), hele løpetiden for lån med vesentlig økt kredittrisiko (trinn 2), og for lån som allerede er misligholdte (trinn 3). Misligholdte lån er i hovedsak i trinn 3.

Bankene kan justere avsetningsnivået innenfor visse rammer. Derfor er det ikke uvanlig at systemviktige banker øker avsetningene i gode tider for å bygge buffere. Dette kalles dynamisk avsetning og er et verktøy for å jevne ut resultatene over tid.

Finanstilsynet fører tilsyn med at avsetningene er tilstrekkelige. For systemviktige banker stilles det ekstra krav til risikostyring og kapitaldekning, men coverage ratio er ikke et formelt regulatorisk krav. Likevel brukes den mye i markedskommunikasjon og ratinganalyser.

Historisk bakgrunn

Begrepet coverage ratio har røtter i bankanalyse fra USA og internasjonale reguleringer som Basel-avtalene. Etter finanskrisen i 2008 ble det klart at mange banker hadde for lave tapsavsetninger i forhold til sine misligholdte lån. Dette førte til krav om mer transparent rapportering og strengere tilsyn.

I Norge ble systemviktige banker identifisert av Finanstilsynet i 2011, med DNB som den første. Senere kom Nordea og flere sparebanker på listen. Disse bankene må oppfylle særskilte krav til kjernekapitaldekning og likviditet, men coverage ratio ble et viktig supplement for investorer.

Innføringen av IFRS 9 i 2018 endret hvordan tapsavsetninger beregnes. Tidligere var avsetningene basert på påløpte tap (incurred loss-modellen). Nå må bankene avsette for forventede tap, noe som har gjort coverage ratio mer sensitiv for økonomiske utsikter.

Under koronapandemien i 2020 økte mange norske banker sine tapsavsetninger kraftig, selv om misligholdet var lavt. Dette førte til at coverage ratioen steg til historisk høye nivåer, over 100 % for flere banker. Senere, da økonomien bedret seg, ble avsetningene delvis tilbakeført.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank. Per 31. desember 2023 rapporterte DNB misligholdte lån for omtrent 15 milliarder kroner, mens tapsavsetningene var 12 milliarder. Coverage ratioen blir da 80 %. Det betyr at 80 % av de misligholdte lånene er dekket av avsetninger. De resterende 20 % må dekkes av bankens egenkapital eller sikkerheter.

Sammenligner vi med en mindre sparebank, for eksempel Sparebanken Sør, kan misligholdet være lavere, men avsetningsnivået også lavere. En typisk sparebank kan ha coverage ratio på 60–70 %. Dette skyldes ofte en annen låneportefølje med mer pant i bolig.

Her er en tabell som viser fiktive, men realistiske tall for tre norske banker:

BankMisligholdte lån (mrd NOK)Tapsavsetninger (mrd NOK)Coverage ratio (%)
DNB15,012,080 %
Nordea Norge8,07,290 %
Sparebanken Sør2,01,260 %
Tabellen viser at Nordea Norge har høyest dekning, mens Sparebanken Sør har lavere. Investorer bør spørre seg om Sparebanken Sør har god nok sikkerhet til å kompensere for den lavere ratioen. DNB ligger midt på treet, men som systemviktig bank følges den ekstra nøye.

Fordeler og ulemper

Fordelene med systemviktig bank coverage ratio er at den er enkel å beregne og gir et raskt bilde av bankens tapsbuffer. Den er spesielt nyttig for å sammenligne banker over tid og mellom land. For investorer i aksjer og obligasjoner er den en viktig indikator på kredittrisiko.

Ulempene er flere. For det første tar ikke ratioen hensyn til sikkerheter. En bank med mye pant i fast eiendom kan ha lav ratio, men likevel ha lav risiko fordi tapene dekkes av salg av eiendommen. For det andre kan avsetningene manipuleres innenfor regnskapsreglene. Banker kan velge å være konservative eller aggressive i sine avsetninger.

For det tredje er ratioen et øyeblikksbilde. Den sier ingenting om utviklingen i porteføljen eller makroøkonomiske utsikter. En høy ratio i en oppgangstid kan raskt bli lav hvis misligholdet øker. Derfor bør investorer alltid se ratioen sammen med andre nøkkeltall som nedskrivningsgrad, rentabilitet og kapitaldekning.

Til slutt kan ratioen være misvisende for banker med svært lav andel misligholdte lån. Da blir nevneren liten, og selv små avsetninger kan gi høy ratio. I slike tilfeller er det bedre å se på absolutte tall eller andre mål.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en coverage ratio på over 100 % betyr at banken er helt trygg. Det stemmer ikke nødvendigvis. Avsetningene er basert på forventninger, og hvis økonomien blir mye verre enn forventet, kan tapene overstige avsetningene. En høy ratio gir bedre buffer, men ingen garanti.

En annen misforståelse er at lav ratio alltid er et faresignal. En bank med lav ratio kan ha svært gode sikkerheter, for eksempel lån med pant i bolig til lav belåningsgrad. I tillegg kan en bank ha lav ratio fordi den nylig har skrevet ned misligholdte lån direkte mot egenkapitalen, noe som reduserer både mislighold og avsetninger.

Noen investorer tror også at coverage ratio er et regulatorisk krav for systemviktige banker. Det er det ikke. Finanstilsynet stiller krav til kapitaldekning og likviditet, men coverage ratio er et markedsbasert mål. Likevel brukes det av ratingbyråer og analytikere for å vurdere bankens kredittverdighet.

Til slutt er det vanlig å tro at ratioen kan sammenlignes direkte på tvers av land. Men regnskapsstandarder og definisjoner av mislighold kan variere. Norske banker følger IFRS, mens amerikanske banker følger US GAAP. Derfor bør man være forsiktig med internasjonale sammenligninger.

Oppsummering

Systemviktig bank coverage ratio er et nyttig verktøy for å vurdere hvor godt en stor bank er rustet til å håndtere tap på utlån. Den måler forholdet mellom tapsavsetninger og misligholdte lån, og gir et raskt innblikk i bankens risikostyring.

For investorer er det viktig å følge ratioen over tid og sammenligne med andre banker i samme marked. En ratio på 80–100 % er typisk for norske systemviktige banker i normale tider. Under økonomiske kriser kan ratioen falle eller stige avhengig av avsetningspolitikken.

Husk at ratioen har begrensninger. Den tar ikke hensyn til sikkerheter, kan påvirkes av regnskapsvalg, og gir kun et øyeblikksbilde. Bruk den derfor sammen med andre nøkkeltall som nedskrivningsgrad, kapitaldekning og resultatutvikling.

Ved å forstå systemviktig bank coverage ratio kan du som investor bedre vurdere risikoen i bankaksjer og obligasjoner, og ta mer informerte beslutninger.