Hva er en subsidie? En komplett guide for investorer

Hva er subsidie?

En subsidie er en pengeoverføring eller annen økonomisk fordel som staten eller en offentlig myndighet gir til en bestemt gruppe, bedrift eller sektor. Målet er ofte å stimulere til aktiviteter som markedet alene ikke ville produsert i tilstrekkelig grad, som fornybar energi, kollektivtransport eller landbruk i distriktene. Subsidier kan også brukes for å dempe priser på nødvendighetsvarer, som strøm eller mat, eller for å redde sysselsetting i kriserammede næringer.

I en aksjesammenheng er subsidier viktige fordi de direkte påvirker et selskaps inntekter og kostnader. For eksempel kan et solenergiselskap som mottar investeringsstøtte fra Enova få lavere kapitalkostnader og dermed høyere fortjeneste. Dette kan gjøre aksjen mer attraktiv for investorer. Samtidig kan en plutselig reduksjon i subsidier føre til fall i inntjening og aksjekurs.

Subsidier skiller seg fra lån ved at de ikke skal tilbakebetales, med mindre de er betinget av spesifikke resultater. De kan også gis som skattefradrag, hvor selskapet betaler mindre skatt, eller som garanterte priser, hvor staten lover å kjøpe produkter til en fastsatt pris. I Norge er subsidier en sentral del av velferdsstaten og næringspolitikken, og de utgjør årlig titalls milliarder kroner.

Forstå subsidie

For å forstå subsidier må man først se på hvorfor staten velger å gripe inn i markedet. Økonomisk teori sier at subsidier kan korrigere for markedssvikt, for eksempel når positive eksternaliteter (som renere luft) ikke blir belønnet av markedet. Ved å subsidiere grønn teknologi kan staten gjøre det lønnsomt for bedrifter å investere i miljøvennlige løsninger, noe som kommer samfunnet til gode.

Subsidier kan også være et verktøy for omfordeling. For eksempel gir landbrukssubsidier i Norge bønder i distriktene mulighet til å opprettholde drift, selv om jordbruket ikke er konkurransedyktig på verdensmarkedet. Dette bidrar til bosetting og matvaresikkerhet, men koster skattebetalerne penger.

For investorer er det avgjørende å skille mellom midlertidige og permanente subsidier. Midlertidige subsidier, som koronastøtten i 2020, kan gi et kortsiktig løft, men selskapet må tilpasse seg når støtten opphører. Permanente subsidier, som strømstøtte til husholdninger, kan derimot skape mer forutsigbare inntektsstrømmer for berørte selskaper. I tillegg må man vurdere politisk risiko: en ny regjering kan endre eller fjerne subsidier, noe som påvirker aksjekursene.

Hvordan fungerer subsidie?

Subsidier fungerer ved at staten bevilger penger over statsbudsjettet eller gjennom særskilte fond. Prosessen starter ofte med et politisk vedtak, for eksempel Stortingets behandling av en stortingsmelding om klima. Deretter utarbeider et direktorat (som Enova eller Innovasjon Norge) retningslinjer for hvem som kan søke, hvilke kriterier som må oppfylles, og hvor mye støtte som kan gis.

Selskaper eller enkeltpersoner søker så om subsidie og må dokumentere at de oppfyller vilkårene. For eksempel kan et vindkraftprosjekt søke om investeringsstøtte på opptil 30 prosent av kostnadene. Hvis søknaden godkjennes, utbetales støtten i rater, ofte knyttet til milepæler i prosjektet. I noen tilfeller gis subsidien som et skattefradrag, slik at selskapet reduserer sin skattepliktige inntekt.

Det finnes flere typer subsidier. Nedenfor vises en tabell over de vanligste formene med norske eksempler:

Historisk bakgrunn

Subsidier har en lang historie i Norge. Allerede på 1800-tallet ble det gitt statsstøtte til jernbaneutbygging og skipsfart for å fremme industriell utvikling. Etter andre verdenskrig ble subsidier et sentralt virkemiddel i gjenoppbyggingen og velferdsstatens fremvekst. Landbrukssubsidiene ble for alvor institusjonalisert på 1950-tallet for å sikre bosetting i distriktene og selvforsyning av mat.

På 1970-tallet økte subsidiene kraftig i kjølvannet av oljekrisen. Staten støttet blant annet norsk verftsindustri og opprettet oljefondet for å håndtere inntektene fra petroleumssektoren. I 1990-årene førte EØS-avtalen til strengere regler for statsstøtte, men Norge beholdt muligheten til å subsidiere enkelte næringer, som landbruk og fiskeri, gjennom unntak.

I nyere tid har fokuset skiftet mot grønn omstilling. Enova ble opprettet i 2001 for å fremme energieffektivisering og fornybar energi. I 2023 bevilget Stortinget over 10 milliarder kroner til klimatiltak gjennom Enova og andre ordninger. Samtidig har pandemien og strømkrisen ført til midlertidige subsidier for å avhjelpe husholdninger og bedrifter. Denne historien viser at subsidier er dynamiske og tilpasses skiftende politiske mål.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel: Norsk Solkraft AS, et selskap notert på Oslo Børs, planlegger å bygge en stor solcellepark i Rogaland. Prosjektet har en totalkostnad på 500 millioner kroner. Selskapet søker Enova om investeringsstøtte og får tilsagn om 100 millioner kroner, som utbetales når parken er satt i drift.

Subsidien reduserer selskapets kapitalbehov og forbedrer prosjektets lønnsomhet. Uten støtte ville prosjektet hatt en internrente på 6 prosent, noe som er marginalt for investorer. Med subsidien øker internrenten til 9 prosent, noe som gjør prosjektet svært attraktivt. Aksjekursen stiger 15 prosent på nyheten om tilsagnet.

Men det er også en bakside: Subsidien er betinget av at parken produserer minimum 80 GWh per år i de første fem årene. Hvis produksjonen svikter på grunn av dårlig vær eller tekniske problemer, kan Enova kreve tilbake deler av støtten. Investorer må derfor vurdere både oppsiden og risikoen. I dette tilfellet valgte selskapet å tegne en forsikring mot produksjonssvikt, noe som kostet 5 millioner kroner, men reduserte risikoen betydelig.

Tabellen under oppsummerer effekten av subsidien:

Fordeler og ulemper

Subsidier har flere fordeler for samfunnet og investorer. For det første kan de akselerere investeringer i teknologi som er viktig for klimaet, som havvind og karbonfangst. Uten subsidier ville mange slike prosjekter ikke vært lønnsomme. For det andre kan subsidier bidra til å opprettholde arbeidsplasser i utsatte næringer, som landbruk og fiske, noe som gir stabilitet i lokalsamfunn. For investorer kan subsidier redusere risiko og øke forutsigbarheten i inntjeningen, spesielt i kapitalintensive bransjer.

På den andre siden har subsidier også ulemper. De kan føre til ineffektiv ressursbruk fordi selskaper tilpasser seg reglene i stedet for markedets etterspørsel. For eksempel kan overgenerøse landbrukssubsidier føre til overproduksjon og høyere matpriser for forbrukerne. I tillegg kan subsidier skape avhengighet: når støtten fjernes, kan selskaper slite med å overleve. Dette er en risiko for aksjonærer, spesielt i selskaper som har bygget hele forretningsmodellen rundt subsidier.

En annen ulempe er konkurransevridning. Subsidier til enkelte selskaper kan gi dem en urettferdig fordel overfor konkurrenter som ikke får støtte. Dette kan svekke konkurransen og føre til høyere priser for forbrukerne. For investorer er det derfor viktig å analysere om et selskaps konkurransefortrinn er basert på ekte innovasjon eller på subsidier som kan forsvinne. En diversifisert portefølje bør inneholde selskaper med både subsidiert og ikke-subsidiert inntjening for å spre risikoen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at subsidier alltid er dårlig for økonomien. Mange tror at subsidier skaper ineffektivitet og sløsing, men i realiteten kan de være nødvendige for å løse markedssvikt og oppnå samfunnsmål som lavere utslipp. Det handler om å designe subsidiene riktig – de bør være målrettede, tidsbegrensede og evalueres jevnlig.

En annen misforståelse er at subsidier bare kommer store selskaper til gode. I Norge får også små og mellomstore bedrifter betydelig støtte, for eksempel gjennom Innovasjon Norges gründertilskudd. I 2023 mottok over 2000 småbedrifter til sammen 1,5 milliarder kroner i støtte. Dette viser at subsidier kan være et viktig verktøy for å fremme innovasjon også i mindre selskaper.

Noen investorer tror at subsidier alltid fører til høyere aksjekurser. Det stemmer ikke alltid. Hvis markedet allerede har priset inn forventede subsidier, kan nyheten om støtte gi liten eller ingen kurseffekt. I tillegg kan politisk usikkerhet rundt fremtidige subsidier føre til volatilitet. En grundig analyse av selskapets avhengighet av subsidier og den politiske risikoen er derfor nødvendig.

Oppsummering

Subsidier er et kraftfullt, men komplekst virkemiddel i økonomien. For investorer i aksjer og børs er det viktig å forstå hvordan subsidier påvirker selskapers inntjening, risiko og vekstmuligheter. Norske eksempler som Enova-støtte til fornybar energi og SkatteFUNN for teknologiselskaper viser at subsidier kan skape attraktive investeringsmuligheter, men også medføre avhengighet og politisk risiko.

For å lykkes som investor bør du alltid sjekke om et selskaps inntekter er avhengige av subsidier, og i så fall vurdere hvor sannsynlig det er at støtten opprettholdes. Se etter selskaper som bruker subsidier til å bygge varige konkurransefortrinn, for eksempel gjennom forskning og utvikling, snarere enn å basere seg på kortsiktige overføringer.

Husk at subsidier er en del av et større politisk og økonomisk bilde. Ved å følge med på statsbudsjettet, stortingsmeldinger og nyheter fra Enova og Innovasjon Norge, kan du tidlig fange opp endringer som påvirker aksjemarkedet. En balansert tilnærming, der du veier fordelene mot ulempene, vil hjelpe deg å ta bedre investeringsbeslutninger.