Subsequent event – hva er en etterfølgende hendelse i regnskap?

Hva er Subsequent event?

En subsequent event, på norsk ofte kalt en etterfølgende hendelse, er en hendelse som skjer i perioden mellom balansedatoen (typisk 31. desember) og det tidspunktet styret godkjenner regnskapet for offentliggjøring. I Norge kan denne perioden vare i flere måneder, ofte frem til mars eller april året etter. Disse hendelsene kan ha stor betydning for hvordan regnskapet skal utformes og tolkes.

Regnskapsstandardene deler subsequent events inn i to hovedkategorier: justerende (adjusting events) og ikke-justerende (non-adjusting events). Førstnevnte krever at regnskapstallene endres for å gjenspeile den nye informasjonen, mens sistnevnte bare må opplyses om i notene. For en investor er det avgjørende å forstå forskjellen, fordi den påvirker om regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling på balansedato.

Tenk deg at du ser på et selskaps årsregnskap for 2024 som blir publisert i april 2025. Hvis selskapet i februar 2025 får en dom i en rettssak som bekrefter et krav som allerede var varslet i 2024, må dette justeres inn i regnskapet. Hvis derimot selskapet kjøper opp et annet selskap i mars 2025, er det en ikke-justerende hendelse som bare skal opplyses om.

Forstå Subsequent event

For å forstå subsequent events må vi se på formålet med regnskapet: å gi et mest mulig korrekt bilde av selskapets finansielle stilling på en bestemt dato (balansedato). Men virkeligheten endrer seg raskt, og informasjon som kommer frem etter balansedato kan kaste nytt lys over forhold som eksisterte på selve datoen. Derfor har regnskapsstandardene utviklet regler for hvordan slik informasjon skal håndteres.

Prinsippet bak justerende hendelser er at de gir bevis for forhold som allerede forelå på balansedato. For eksempel kan en kunde som hadde betalingsproblemer i desember, gå konkurs i januar. Konkursen bekrefter at kundefordringen allerede var mindre verdt på balansedato, og regnskapet må derfor justeres med en tapsavsetning. Uten denne justeringen ville regnskapet overvurdert eiendelene.

Ikke-justerende hendelser derimot, skaper nye forhold som ikke hadde noe grunnlag på balansedato. Et klassisk eksempel er en naturkatastrofe som ødelegger en fabrikk i januar. Selv om dette får store økonomiske konsekvenser, skal det ikke påvirke balansen per 31. desember. Derimot må hendelsen opplyses i notene slik at investorer kan vurdere selskapets fremtidige inntjening og risiko. For en investor er det derfor like viktig å lese notene som selve tallene.

Hvordan fungerer Subsequent event?

Mekanismen for subsequent events er regulert av internasjonale standarder (IFRS) og norsk god regnskapsskikk (NGAAP). I IFRS er reglene samlet i IAS 10 «Hendelser etter balansedagen». Standarden definerer klart hva som er justerende og ikke-justerende, og setter også en frist for når hendelser må være kjent før regnskapet godkjennes.

Justerende hendelser krever at man justerer beløpene i regnskapet eller innregner nye poster. Hvis et selskap for eksempel hadde en betinget forpliktelse (som en rettssak) på balansedato, og en dom etter balansedato bekrefter at forpliktelsen må betales, skal denne forpliktelsen innregnes i balansen. Tilsvarende, hvis et salg ble bokført i desember, men varen returneres i januar før regnskapet er ferdig, må salget reverseres.

Ikke-justerende hendelser skal ikke endre regnskapstallene, men må opplyses i notene dersom de er vesentlige. Opplysningen skal inneholde en beskrivelse av hendelsen og et estimat på den økonomiske effekten (eller en erklæring om at estimat ikke kan gjøres). Eksempler på ikke-justerende hendelser er større oppkjøp, emisjoner, branner, eller endringer i valutakurser som skjer etter balansedato. For investorer er disse notene gull verdt for å forstå selskapets utvikling etter årsskiftet.

Historisk bakgrunn

Reglene om subsequent events har utviklet seg over tid som en reaksjon på regnskapsskandaler og behovet for mer rettvisende regnskap. Før 1970-tallet var det lite fokus på hendelser etter balansedato, og mange selskaper utnyttet dette til å skjule dårlige nyheter. Etter hvert som aksjemarkedene vokste, ble investorene mer krevende, og regulatorer som SEC i USA innførte strengere krav.

I Norge har regnskapsloven og NGAAP lenge hatt regler om etterfølgende hendelser, men de ble særlig tydeliggjort da Norge tok i bruk IFRS for børsnoterte selskaper fra 2005. IAS 10 ble da gjeldende for alle norske selskaper som rapporterer etter IFRS. For øvrige selskaper gjelder tilsvarende prinsipper i norsk regnskapsstandard (NRS).

En milepæl i utviklingen var finanskrisen i 2008, da mange selskaper måtte justere regnskapene sine for verdifall på finansielle eiendeler som oppsto like etter balansedato. Krisen viste hvor viktig det er at regnskapet fanger opp informasjon som kommer frem i løpet av den perioden regnskapet utarbeides. Siden da har både revisorer og investorer blitt langt mer oppmerksomme på subsequent events.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. Selskapet «Norsk Industri AS» har balansedato 31. desember 2024. I slutten av januar 2025 blir selskapet informert om at en av deres største kunder, «Kunde AS», har begjært oppbud. Kunde AS skylder Norsk Industri AS 5 millioner NOK for varer levert i november 2024. Konkursen bekrefter at kundefordringen allerede var usikker på balansedato. Dette er en justerende hendelse, og Norsk Industri AS må i årsregnskapet for 2024 bokføre en tapsavsetning på 5 millioner NOK. Resultatet for 2024 reduseres tilsvarende.

Samtidig, i februar 2025, inngår Norsk Industri AS en avtale om å kjøpe en konkurrent for 50 millioner NOK. Dette er en ikke-justerende hendelse fordi oppkjøpet ikke hadde noe grunnlag på balansedato. Selskapet må opplyse om oppkjøpet i note til årsregnskapet, men tallene i balansen og resultatregnskapet for 2024 endres ikke. Investorer som leser regnskapet i mars 2025 vil dermed få vite om oppkjøpet og kan ta det med i sin vurdering av selskapets fremtid.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellen mellom de to typene hendelser i dette eksemplet:

Fordeler og ulemper

For investorer har subsequent events både fordeler og ulemper. Den største fordelen er at reglene sikrer at regnskapet blir mer oppdatert og relevant. Uten justering for hendelser som kaster lys over forhold på balansedato, ville regnskapet kunne være misvisende. Notene om ikke-justerende hendelser gir også verdifull informasjon om fremtidige endringer i selskapet.

En ulempe er at det kan skape usikkerhet og rom for skjønn. Ledelsen må vurdere om en hendelse er justerende eller ikke, og dette kan være vanskelig i grensetilfeller. For eksempel: Hvis et selskap får et stort krav fra en kunde i januar, er kravet basert på forhold som eksisterte i desember, eller er det helt nytt? Slike vurderinger kan påvirke regnskapet betydelig, og investorer bør være oppmerksomme på at ledelsen kan ha insentiver til å unngå justeringer for å pynte på resultatet.

En annen ulempe er tidsaspektet. Jo lenger tid det går fra balansedato til regnskapet publiseres, desto flere subsequent events kan oppstå. Dette kan føre til at regnskapet blir mindre sammenlignbart mellom selskaper som har ulik publiseringsdato. Likevel er reglene en nødvendig balansegang mellom aktualitet og pålitelighet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle hendelser som skjer etter balansedato må justeres i regnskapet. Dette er feil – bare hendelser som gir bevis for forhold som allerede eksisterte, skal justeres. En annen misforståelse er at ikke-justerende hendelser er uvesentlige. Tvert imot kan slike hendelser være svært vesentlige for selskapets fremtid, for eksempel et stort oppkjøp eller en brann.

Noen investorer tror også at hvis en hendelse er justerende, betyr det at regnskapet var feil før justeringen. Det er ikke tilfellet; regnskapet var basert på den informasjonen som var tilgjengelig på balansedato. Justeringen er en naturlig del av regnskapsprosessen for å innarbeide ny informasjon. Til slutt er det en misforståelse at revisor alltid oppdager alle subsequent events. Revisor har ansvar for å undersøke hendelser frem til signering, men kan ikke garantere at alle forhold blir fanget opp, spesielt hvis ledelsen ikke informerer.

Oppsummering

Subsequent events, eller etterfølgende hendelser, er en sentral del av regnskapsrapporteringen som sikrer at investorer får et mest mulig oppdatert bilde av selskapets finansielle stilling. Ved å skille mellom justerende og ikke-justerende hendelser, skaper regnskapsstandardene en balanse mellom å gi relevant informasjon og opprettholde påliteligheten av tallene på balansedato.

For deg som investor er det viktig å ikke bare se på resultat- og balansetallene, men også å lese notene om subsequent events. De kan inneholde informasjon som endrer din vurdering av selskapets verdi og risiko. Husk at en hendelse som oppstår etter årsskiftet kan være like viktig som det som skjedde i løpet av året.

Ved å forstå mekanismene bak subsequent events blir du en mer bevisst og kunnskapsrik investor. Du vil bedre kunne vurdere om regnskapet gir et rettvisende bilde, og du vil være i stand til å stille de riktige spørsmålene når du analyserer selskaper.