Hva er strandede eiendeler? - Forklaring for investorer

Hva er strandede eiendeler?

Strandede eiendeler, på engelsk stranded assets, er eiendeler som har mistet sin økonomiske verdi langt tidligere enn forventet. Dette skjer gjerne som følge av uventede endringer i reguleringer, teknologi, markedspreferanser eller fysiske klimaendringer. For en investor betyr det at en aksje, et prosjekt eller en hel sektor plutselig blir mindre verdt eller helt verdiløs.

Begrepet har fått særlig oppmerksomhet i klimadebatten, fordi mange av verdens største investeringer i fossile brensler risikerer å bli strandet når verden går over til fornybar energi. Tenk på et kullkraftverk som ble bygget for 10 år siden. Hvis myndighetene innfører en høy CO2-avgift, kan det bli ulønnsomt å drive videre. Kraftverket blir da en strandet eiendel.

I en norsk sammenheng er olje- og gassnæringen særlig relevant. Norge har investert enorme summer i petroleumsvirksomhet. Dersom oljeprisen faller dramatisk eller etterspørselen synker raskere enn ventet, kan flere oljefelt og plattformer bli strandet. Dette er ikke bare et teoretisk scenario – flere analyser peker på at opp mot 40 prosent av verdens olje- og gassreserver må bli liggende ubrukt for å nå klimamålene.

Forstå strandede eiendeler

For å forstå strandede eiendeler må vi se på hva som skaper verdien i en investering. En eiendel – for eksempel en aksje i et oljeselskap – har verdi fordi den forventes å generere fremtidige kontantstrømmer. Disse kontantstrømmene avhenger av faktorer som pris, etterspørsel, reguleringer og teknologi. Når én eller flere av disse faktorene endrer seg raskt og uventet, kan forventningene briste.

Ta for eksempel et norsk selskap som eier et gasskraftverk i Europa. I 2020 var kraftverket verdsatt til 1 milliard kroner basert på forventede inntekter fra strømproduksjon. Men i 2023 innfører EU strengere CO2-krav og gir subsidier til fornybar energi. Strømprisene faller, og gasskraftverket går med tap. Selskapet må nedskrive verdien til 200 millioner kroner. Forskjellen på 800 millioner kroner er en strandet eiendel.

Strandede eiendeler kan også oppstå på grunn av teknologisk utvikling. Da solcellepaneler og batterier ble mye billigere, ble mange investeringer i kullkraft ulønnsomme. På samme måte kan elbiler gjøre bensinstasjoner og forbrenningsmotorer mindre verdifulle. For investorer er det derfor viktig å vurdere ikke bare dagens lønnsomhet, men også hvordan trender kan endre verdien over tid.

Hvordan fungerer strandede eiendeler?

Mekanismen bak strandede eiendeler kan beskrives i tre faser. Først er eiendelen lønnsom og verdsatt basert på antakelser om fremtiden. Deretter skjer en endring – for eksempel en ny lov, et teknologisk gjennombrudd eller et skifte i forbrukeratferd. Til slutt justeres forventningene, og markedsverdien faller. Ofte skjer dette brått, fordi markedet først undervurderer risikoen.

En viktig driver er politisk risiko. Myndigheter kan innføre karbonpriser, forby ny leting etter olje eller trekke tilbake subsidier. I Norge diskuteres det for eksempel å fase ut oljeutvinning i sårbare områder som Lofoten og Vesterålen. Hvis et oljeselskap allerede har investert i letekostnader der, kan disse bli strandet.

Tabellen under viser sektorer med høy risiko for strandede eiendeler og hvilke faktorer som driver risikoen:

Historisk bakgrunn

Begrepet strandede eiendeler ble først brukt i finansmiljøer på 2010-tallet, men fenomenet er ikke nytt. Et tidlig eksempel er den britiske kullindustrien på 1980-tallet, da gruver ble stengt på grunn av billigere gass og strengere miljøkrav. I nyere tid har vi sett store nedskrivninger i oljesandprosjekter i Canada, der selskaper som Shell og Total måtte avskrive milliarder av dollar.

En milepæl var Carbon Tracker Initiatives rapport i 2011, som advarte om at en stor del av verdens fossile reserver må forbli ubrukt for å unngå farlige klimaendringer. Dette satte i gang en debatt om såkalte karbonbobler – altså at aksjer i fossilenergiselskaper er overpriset fordi de forutsetter at alle reserver kan utvinnes.

I Norge har oljefondet (Statens pensjonsfond utland) vært en pådriver for å forstå risikoen. Fondet har trukket seg ut av flere kullselskaper og har satt strenge klimakrav til selskaper de investerer i. I 2023 vedtok fondet å selge seg ned i olje- og gasselskaper som ikke har en troverdig klimastrategi. Dette viser at selv store, langsiktige investorer tar strandet risiko på alvor.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Tenk deg at du i 2018 kjøpte aksjer i et mindre oljeselskap som planla å utvinne olje fra et felt i Nordsjøen. Selskapet hadde investert 2 milliarder kroner i leting og utbygging, og aksjen ble priset til 100 kroner per aksje. Forventningene var at feltet skulle produsere i 20 år.

I 2022 kom EUs nye klimapakke, som økte CO2-prisen kraftig. Samtidig falt oljeprisen på grunn av økt fornybarproduksjon. Selskapet måtte nedskrive verdien av feltet med 1,5 milliarder kroner, og aksjekursen raste til 25 kroner. De resterende 500 millionene var fortsatt usikre. For deg som aksjonær betydde det et tap på 75 prosent av investeringen.

Dette eksemplet viser hvor raskt en eiendel kan bli strandet. Hadde du som investor vurdert klimarisikoen i forkant, kunne du ha unngått tapet. Mange investorer ser nå på selskapers klimastrategi og avhengighet av fossile inntekter som en sentral risikofaktor.

Fordeler og ulemper

For investorer kan bevissthet om strandede eiendeler være et tweegget sverd. På den ene siden gir det mulighet til å unngå store tap. Ved å identifisere sektorer med høy risiko kan du omstille porteføljen før verdiene faller. Dette kalles ofte å «dekarbonisere» porteføljen.

På den andre siden kan frykt for strandede eiendeler føre til at du selger ut av ellers lønnsomme selskaper for tidlig. Hvis omstillingen går saktere enn antatt, kan du gå glipp av avkastning. Det er også en risiko for at du betaler for mye for «grønne» aksjer som er priset inn med urealistiske forventninger.

En balansert tilnærming er å vurdere selskapets evne til å tilpasse seg. Et oljeselskap som investerer i fornybar energi og har lave kostnader, kan overleve lenger enn et som satser på dyr og forurensende utvinning. Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at strandede eiendeler bare handler om fossile brensler. Selv om det er den største kategorien, kan også fornybar energi bli strandet. For eksempel kan et vindkraftprosjekt bli ulønnsomt hvis strømprisene faller eller subsidier fjernes. I 2023 så vi at flere havvindprosjekter i Europa ble skrinlagt på grunn av økte kostnader.

En annen misforståelse er at strandede eiendeler alltid skyldes politikk. Teknologisk utvikling kan være like viktig. Da smarttelefonen kom, ble mange investeringer i fasttelefoni og kameraer verdiløse. På samme måte kan batteriteknologi gjøre strømnettet overflødig i noen områder.

Mange tror også at store selskaper alltid er trygge. Men selv Equinor, Norges største oljeselskap, har måttet nedskrive verdier. I 2020 skrev selskapet ned oljefeltet Johan Castberg med flere milliarder kroner på grunn av lavere oljeprisforventninger. Ingen selskaper er immune mot risikoen for strandede eiendeler.

Oppsummering

Strandede eiendeler er en voksende bekymring for investorer over hele verden, og særlig i Norge med vår store olje- og gassnæring. Begrepet beskriver eiendeler som mister sin verdi raskere enn forventet, ofte på grunn av klimaomstilling, teknologisk utvikling eller reguleringer.

For å beskytte porteføljen din bør du vurdere selskapers eksponering mot fossile brensler, deres klimastrategi og evne til å tilpasse seg en grønnere økonomi. Samtidig må du unngå å la frykt styre alle beslutninger – en balansert tilnærming med grundig analyse er veien å gå.

Husk at strandede eiendeler ikke bare er en risiko, men også en mulighet. De selskapene som omstiller seg raskt, kan bli vinnerne i fremtidens lavkarbonøkonomi. Å forstå begrepet gir deg et verktøy til å navigere i en verden i endring.