Hva er Stranded assets?

Stranded assets er en betegnelse på eiendeler som har blitt uventet nedskrevet eller har mistet sin verdi før slutten av forventet levetid. Dette kan skje med alt fra oljefelt og kullkraftverk til kontorbygg og patenter. Årsakene er ofte regulatoriske endringer, teknologisk utvikling, endrede markedsforhold eller sosiale normer. For investorer er dette en risikofaktor som kan føre til betydelige tap, spesielt i bransjer som er utsatt for omstilling.

Begrepet ble først mye brukt i forbindelse med klimaomstillingen. Organisasjoner som Carbon Tracker Initiative advarte tidlig om at fossile brenselsreserver kunne bli «strandet» hvis verden innfører strenge klimamål. I dag er stranded assets et sentralt begrep i diskusjonen om bærekraftig investering og langsiktig risiko.

For norske investorer er dette spesielt relevant. Norge er en stor olje- og gassnasjon, og mange pensjonssparere har indirekte eksponering gjennom aksjefond og oljefondet. Å forstå hva stranded assets er, kan hjelpe deg å ta bedre investeringsbeslutninger og unngå ubehagelige overraskelser.

Forstå Stranded assets

For å forstå stranded assets må vi se på hva som skaper verdien i en eiendel. For eksempel er verdien av et oljefelt basert på forventede fremtidige kontantstrømmer fra salg av olje. Hvis myndighetene innfører en høy CO₂-avgift, synker oljeprisen, eller fornybar energi blir billigere, kan kontantstrømmene falle dramatisk. Da blir reservene «strandet» – de kan ikke utvinnes lønnsomt.

Det finnes flere hovedårsaker til at eiendeler blir strandet:

  • Regulatoriske endringer: Nye lover som forbyr eller avgiftsbelegger visse aktiviteter, for eksempel forbud mot bensinbiler eller kullkraft.
  • Teknologisk utvikling: Billigere og bedre teknologi gjør gamle løsninger ulønnsomme, som når solceller ble billigere enn kullkraft.
  • Markedsendringer: Endret etterspørsel, for eksempel fall i oljeprisen eller overgang til elbiler.
  • Sosiale normer: Forbrukere og investorer krever mer bærekraft, noe som kan svekke etterspørselen etter produkter fra fossil energi.
Et nyttig verktøy for å analysere stranded assets er «carbon bubble»-teorien. Den hevder at aksjemarkedet overvurderer selskaper med store fossile reserver fordi det ikke tar høyde for at en stor del av reservene må forbli i bakken for å nå klimamålene. Hvis markedet plutselig innser dette, kan verdiene falle raskt.

Hvordan fungerer Stranded assets?

Mekanismen bak stranded assets kan beskrives i flere trinn. Først har vi en eiendel som antas å ha en viss levetid og lønnsomhet. Deretter inntreffer en hendelse – for eksempel en ny CO₂-avgift eller et teknologisk gjennombrudd – som endrer forutsetningene. Kontantstrømmene faller, og eiendelens verdi må nedskrives i regnskapet. Hvis nedskrivningen er stor nok, kan eiendelen betegnes som strandet.

I praksis kan dette skje gradvis eller brått. Et eksempel på brått tap var da den tyske regjeringen etter Fukushima i 2011 besluttet å fase ut kjernekraft. Flere kjernekraftverk ble umiddelbart mindre verdt. Gradvise endringer ser vi i kullsektoren, der stadig strengere utslippskrav og lavere priser på fornybar energi gjør kullkraftverk ulønnsomme over tid.

For investorer er det viktig å forstå at stranded assets ikke bare rammer enkeltaksjer, men hele sektorer. Et oljefond som eier aksjer i flere oljeselskaper kan oppleve samtidige fall. Derfor snakker man om «systemisk risiko» knyttet til klimaomstilling. Norske investorer bør derfor vurdere hvor stor del av porteføljen som er eksponert mot bransjer med høy risiko for stranded assets.

Historisk bakgrunn

Begrepet stranded assets har røtter i regnskap og finans, der det tradisjonelt ble brukt om eiendeler som måtte nedskrives på grunn av fysisk skade eller teknologisk ukurans. Men det var først på 2010-tallet at begrepet fikk sin nåværende betydning i klimasammenheng.

I 2011 lanserte Carbon Tracker Initiative rapporten «Unburnable Carbon», som viste at 60–80 % av de kjente fossile reservene må forbli i bakken for å unngå farlig global oppvarming. Rapporten advarte om at disse reservene derfor var overvurdert på børsene. Dette ble startskuddet for en bredere diskusjon om stranded assets.

I Norge har oljefondet (Norges Bank Investment Management) vært en pådriver for å forstå klimarisiko. Fondet har flere ganger uttalt at olje- og gassaksjer kan bli utsatt for stranded assets, og har derfor redusert sin eksponering mot enkelte fossile selskaper. I 2019 trakk fondet seg ut av flere kullselskaper, og i 2021 ble det innført et mandat som krever at forvaltere vurderer klimarisiko.

I dag er stranded assets et sentralt tema i ESG-investering (Environmental, Social, Governance). Flere store investorer, som BlackRock og Norges Bank, krever at selskaper rapporterer på klimarisiko og legger planer for omstilling. Dette har ført til at flere selskaper selv begynner å nedskrive verdien av fossile reserver.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. Et mellomstort oljeselskap har leterettigheter i Barentshavet. Selskapet har bokført verdien av disse rettighetene til 2 milliarder kroner basert på en antatt oljepris på 70 dollar per fat. Så kommer det en ny norsk CO₂-avgift som øker kostnadene, samtidig som oljeprisen faller til 40 dollar per fat. Nåværende kontantstrømmer blir negative, og selskapet må nedskrive verdien til 0. Rettighetene blir en stranded asset.

Et annet eksempel er norske eiendomsselskaper. Et kontorbygg fra 1980-tallet har høy verdi, men nye energikrav i byggteknisk forskrift (TEK) gjør at bygget må gjennomgå omfattende oppgradering for å kunne leies ut. Kostnadene er så høye at det ikke lønner seg. Byggets verdi faller fra 50 millioner til 20 millioner kroner. Også her snakker vi om en stranded asset.

For aksjeinvestorer kan stranded assets synes i regnskapet som nedskrivninger. Hvis du eier aksjer i et selskap som må nedskrive store verdier, vil aksjekursen ofte falle. I verste fall kan selskapet gå konkurs. Derfor er det lurt å følge med på selskapers eksponering mot risiko for stranded assets, for eksempel ved å lese årsrapporter og se på hvor store reserver de har bokført.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å forstå stranded assets er mange. For det første kan du som investor unngå å tape penger på selskaper som er sårbare for omstilling. For det andre kan du identifisere muligheter: Selskaper som omstiller seg raskt, kan få et konkurransefortrinn. For det tredje bidrar bevissthet om stranded assets til at kapital flyttes bort fra skadelig virksomhet, noe som er bra for miljøet.

Ulempene er at begrepet kan skape unødig frykt. Ikke alle eiendeler som blir mindre verdt, er stranded assets. Det normale er at eiendeler avskrives over tid. Videre er det vanskelig å forutsi nøyaktig hvilke eiendeler som blir strandet. En investeringsstrategi som utelukkende fokuserer på å unngå stranded assets, kan føre til at du går glipp av gode avkastninger i sektorer som faktisk tilpasser seg.

Det er også en risiko for at begrepet blir misbrukt i markedsføring. Noen fond markedsfører seg som «stranded asset-frie», men i praksis kan de likevel ha eksponering mot andre risikofaktorer. Som investor bør du derfor alltid gjøre din egen due diligence og ikke stole blindt på etiketter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at stranded assets bare handler om olje og gass. Selv om fossil energi er den mest omtalte gruppen, kan eiendeler bli strandet i mange bransjer. For eksempel kan dieseldrevne biler bli strandet hvis forbud mot forbrenningsmotorer innføres, eller kontorbygg i sentrum kan bli strandet hvis hjemmekontor blir normen.

En annen misforståelse er at en stranded asset automatisk betyr at aksjen blir verdiløs. I realiteten kan et selskap ha mange eiendeler, og bare en del blir strandet. Nedskrivningen påvirker resultatet, men selskapet kan overleve hvis andre deler av virksomheten er sunn. Likevel kan aksjekursen falle kraftig på kort sikt.

Mange tror også at stranded assets er et rent miljøbegrep. Det er det ikke. Begrepet brukes i alle bransjer der uventede endringer inntreffer. For eksempel kan et selskap som investerer tungt i en bestemt teknologi (som 3D-TV) oppleve at teknologien blir foreldet og at investeringen blir en stranded asset. Det viktigste er å forstå at risikoen for stranded assets øker i perioder med rask endring.

Oppsummering

Stranded assets er et viktig begrep for alle investorer, spesielt i en tid preget av klimaomstilling og teknologisk utvikling. Det beskriver eiendeler som mister sin verdi før forventet levetid på grunn av ytre faktorer som reguleringer, teknologi eller markedsendringer. For norske investorer er det særlig relevant å vurdere eksponering mot olje, gass og energiintensiv industri.

Ved å forstå hva stranded assets er, kan du bedre vurdere risikoen i porteføljen din og unngå uventede tap. Du kan også dra nytte av mulighetene som oppstår når kapital flyttes mot mer bærekraftige løsninger. Husk at ingen investering er risikofri, men kunnskap om stranded assets gir deg et verktøy for å navigere i et marked i endring.

Til slutt: Ikke la frykt for stranded assets lamme deg. Bruk kunnskapen til å stille kritiske spørsmål til selskapene du investerer i, og sørg for at porteføljen din er tilstrekkelig diversifisert. Da er du godt rustet for fremtiden.