Statsbudsjett – en komplett guide for investorer

Hva er statsbudsjett?

Statsbudsjettet er regjeringens forslag til hvordan staten skal bruke og få inn penger i løpet av det kommende året. Det legges frem for Stortinget hver høst, vanligvis i oktober, og blir vedtatt i desember. Budsjettet inneholder en detaljert oversikt over forventede inntekter – som skatter, avgifter og oljeinntekter – og planlagte utgifter til alt fra helse og utdanning til forsvar og infrastruktur.

For en investor er statsbudsjettet mer enn bare en politisk erklæring. Det er et signal om hvilke næringer regjeringen ønsker å satse på, og hvordan skatte- og avgiftspolitikken vil utvikle seg. Endringer i selskapsskatt, formuesskatt eller avgifter på spesifikke varer kan direkte påvirke bunnlinjen til børsnoterte selskaper.

I Norge har statsbudsjettet en spesiell rolle fordi vi har store oljeinntekter. Handlingsregelen bestemmer hvor mye av oljefondets avkastning som kan brukes i budsjettet – normalt 3 prosent over tid. Dette gjør at budsjettet er tett knyttet til utviklingen i oljefondet og finansmarkedene.

Statsbudsjettet består av to hoveddeler: et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet dekker løpende utgifter som lønninger til offentlig ansatte, mens investeringsbudsjettet omfatter større prosjekter som vei- og jernbaneutbygging. For investorer er det særlig investeringsbudsjettet som gir konkrete muligheter, fordi det ofte fører til kontrakter for private selskaper.

Forstå statsbudsjett

For å forstå statsbudsjettet må man kjenne til de sentrale begrepene: inntekter, utgifter og budsjettsaldo. Inntektene kommer hovedsakelig fra skatter og avgifter (omtrent 70 prosent) og fra oljevirksomhet gjennom Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Utgiftene går til velferdsordninger, helse, utdanning, forsvar, samferdsel og andre offentlige tjenester.

Budsjettsaldoen er differansen mellom inntekter og utgifter. Et overskudd betyr at staten sparer penger, mens et underskudd må finansieres ved å bruke av oljefondet eller låne penger. I Norge har vi stort sett hatt overskudd på statsbudsjettet når vi ser bort fra oljepengebruken, men det strukturelle budsjettet (justert for oljeinntekter og konjunkturer) er ofte i underskudd fordi vi bruker mer enn vi tar inn i ordinære skatter.

For investorer er det viktig å skille mellom faktisk og strukturelt budsjett. Det faktiske budsjettet påvirkes av konjunkturene – i en oppgangstid øker skatteinntektene automatisk, mens i nedgangstider faller de. Det strukturelle budsjettet viser den underliggende politikken, og endringer her gir signaler om regjeringens vilje til å stimulere eller dempe økonomien.

Statsbudsjettet henger også tett sammen med pengepolitikken. Hvis budsjettet er ekspansivt (økte utgifter eller kutt i skatt), kan Norges Bank svare med høyere rente for å dempe inflasjonen. Høyere rente er ofte negativt for aksjemarkedet, spesielt for vekstselskaper og eiendom. Omvendt kan et stramt budsjett gi rom for lavere rente, noe som kan løfte aksjer.

Et praktisk eksempel: I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen å øke bevilgningene til samferdsel med 2 milliarder kroner. Dette ga positive signaler for bygg- og anleggsaksjer som Veidekke og AF Gruppen. Samtidig ble formuesskatten økt for de med høy formue, noe som påvirket eiere av børsnoterte selskaper og kunne føre til økt salg av aksjer for å betale skatten.

Hvordan fungerer statsbudsjett?

Prosessen starter i regjeringen, der Finansdepartementet utarbeider et forslag basert på økonomiske prognoser, politiske prioriteringer og handlingsregelen. Forslaget legges frem for Stortinget i form av en proposisjon (Prop. 1 LS) i oktober. Deretter behandles det i Stortingets finanskomité, som holder høringer med interesseorganisasjoner og eksperter.

Etter komitébehandlingen kommer innstillingen, og Stortinget debatterer og vedtar budsjettet i plenum, vanligvis i desember. Budsjettet kan endres underveis gjennom forhandlinger mellom partiene. Mindretallsregjeringer må ofte inngå kompromisser med opposisjonen, noe som kan føre til uventede endringer for investorer.

Når budsjettet er vedtatt, blir det et bindende rammeverk for statsforvaltningen. Likevel kan det justeres i løpet av året gjennom revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i mai. Revidert budsjett tar hensyn til endrede økonomiske forhold, som lavere oljepris eller høyere inflasjon, og kan inneholde nye tiltak.

For investorer er det viktig å følge både fremleggelsen av statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Markedet reagerer ofte umiddelbart på overraskelser, som større satsinger på forsvar eller grønn omstilling. Aksjer i selskaper som får direkte nytte av økte bevilgninger, kan stige flere prosent på kort tid.

Et eksempel på markedsreaksjon: Da regjeringen i 2023 annonserte økt støtte til havvind i statsbudsjettet, steg aksjer som Equinor og Aker Solutions. Samtidig falt aksjer i oljeservice-selskaper som var mer avhengige av oljeinvesteringer, fordi signalet ble tolket som en dreining bort fra fossil energi.

Historisk bakgrunn

Før oljefunnene på 1970-tallet var norsk økonomi liten og sårbar, og statsbudsjettet var preget av beskjedne inntekter og utgifter. Oljeinntektene endret alt. Fra 1980-tallet vokste statens inntekter enormt, og budsjettet ble et kraftig verktøy for å omfordele rikdom og bygge ut velferdsstaten.

I 2001 ble handlingsregelen innført for å forhindre overoppheting av økonomien. Regelen sier at staten over tid bare skal bruke forventet realavkastning av oljefondet, anslått til 3 prosent. Dette har gitt forutsigbarhet og hindret at oljepengene skaper for stor inflasjon. Handlingsregelen har blitt justert flere ganger, blant annet i 2017 da avkastningsforventningen ble satt ned til 3 prosent fra 4 prosent.

Finanskrisen i 2008 førte til et ekspansivt statsbudsjett med økte offentlige utgifter og skattekutt for å stimulere økonomien. Norge hadde godt råd takket være oljefondet, og budsjettpolitikken bidro til at nedturen ble mildere her enn i mange andre land. Under koronapandemien i 2020 ble budsjettet igjen brukt aktivt, med store bevilgninger til helsevesen, permitteringsordninger og næringsstøtte.

Historisk har statsbudsjettet i Norge stort sett vært preget av konsensus om handlingsregelen, men det har vært politisk strid om hvor mye av oljepengene som skal brukes. I perioder med høy oljepris har presset for å øke bruken vært stort, mens i perioder med lav oljepris har budsjettet blitt strammere. For investorer har denne stabiliteten vært en fordel, fordi den gir forutsigbare rammevilkår.

I dag er statsbudsjettet på over 1 800 milliarder kroner i utgifter (2024-tall), og det er et av de største i verden målt per innbygger. Oljefondet er på over 16 000 milliarder kroner, og handlingsregelen sikrer at budsjettet ikke sprekker selv i dårlige tider.

Praktisk eksempel

La oss se på statsbudsjettet for 2024 som et konkret eksempel. Regjeringen foreslo totale inntekter på omtrent 2 800 milliarder kroner og utgifter på omtrent 1 800 milliarder kroner, noe som ga et overskudd på rundt 1 000 milliarder kroner før overføringer til oljefondet. Men når vi korrigerer for oljeinntekter, var det strukturelle underskuddet omtrent 300 milliarder kroner, finansiert av oljefondet.

Her er en forenklet tabell over hovedpostene i statsbudsjettet for 2024 (i milliarder kroner):

Samtidig ble det innført en økning i formuesskatten for personer med formue over 20 millioner kroner. Dette kan føre til at gründere og store aksjonærer selger aksjer for å betale skatten, noe som kan skape prispress i enkelte aksjer. Investorer bør derfor være oppmerksomme på slike skatteendringer når de vurderer porteføljen.

Et annet eksempel: Forsvarsbudsjettet ble økt med 10 prosent i 2024, til 100 milliarder kroner. Dette ga positive signaler til forsvarsrelaterte aksjer som Kongsberg Gruppen og Nammo (ikke børsnotert, men leverandører). Slike sektorspesifikke bevilgninger kan gi grunnlag for å justere investeringsstrategien.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med statsbudsjettet er at det gir forutsigbarhet for næringslivet. Når regjeringen legger frem sine prioriteringer for neste år, kan selskaper planlegge investeringer og ansettelser deretter. For investorer betyr dette at de kan vurdere hvilke sektorer som vil få drahjelp av offentlige bevilgninger.

Statsbudsjettet er også et effektivt verktøy for å styre konjunkturene. I nedgangstider kan regjeringen øke utgiftene eller kutte skatter for å stimulere etterspørselen. I oppgangstider kan de gjøre det motsatte for å dempe presset. Dette kan bidra til å jevne ut svingningene i økonomien, noe som er positivt for aksjemarkedet på lang sikt.

Men det finnes også ulemper. Politiske prioriteringer kan være kortsiktige og påvirket av valgkamper. Et budsjett som er for ekspansivt i gode tider, kan føre til overoppheting og inflasjon, noe som tvinger Norges Bank til å sette opp renten. Høyere rente er som nevnt negativt for aksjer. Motsatt kan et for stramt budsjett bremse veksten og føre til lavere inntjening i bedriftene.

En annen ulempe er at budsjettet kan være uforutsigbart for enkeltbransjer. Plutselige endringer i avgifter eller støtteordninger kan ramme selskaper hardt. For eksempel ble elbil-fordelene gradvis redusert i flere budsjetter, noe som påvirket bilsalget og aksjer i bilimportører. Investorer må derfor være oppmerksomme på politisk risiko.

Til slutt kan man diskutere om handlingsregelen er for rigid. Noen økonomer mener at regelen bør være mer fleksibel for å tillate større investeringer i grønn omstilling eller infrastruktur når renten er lav. Andre mener regelen er nødvendig for å hindre at oljepengene ødelegger konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Vanlige misforståelser

En svært utbredt misforståelse er at statsbudsjettet er det samme som statsregnskapet. Budsjettet er en plan for fremtiden, mens regnskapet viser hva som faktisk skjedde. Det er ikke uvanlig at det faktiske underskuddet eller overskuddet avviker fra budsjettet, for eksempel på grunn av endringer i oljepris eller skatteinntekter.

En annen misforståelse er at et underskudd i statsbudsjettet alltid er dårlig. I en lavkonjunktur kan et underskudd være både nødvendig og ønskelig for å stimulere økonomien. Norge har dessuten oljefondet som buffer, så et midlertidig underskudd er ikke et problem. Det farlige er vedvarende underskudd som tærer på fondet.

Mange tror også at oljepengebruken er «gratis» fordi oljefondet er så stort. Men hver krone som brukes i statsbudsjettet, reduserer fondets fremtidige avkastning. Handlingsregelen er nettopp laget for å sikre at oljeformuen kommer fremtidige generasjoner til gode. Overforbruk i dag kan føre til lavere avkastning og mindre handlingsrom i fremtiden.

En tredje misforståelse er at statsbudsjettet bare angår offentlig sektor. I realiteten påvirker det nesten alle aspekter av økonomien – fra rentenivå og valutakurs til skatter og offentlige kontrakter. Investorer som ignorerer budsjettet, går glipp av viktige signaler som kan påvirke porteføljen.

Til slutt tror noen at budsjettet er låst fast etter vedtak. Som nevnt kan det endres gjennom revidert nasjonalbudsjett, og regjeringen kan også fremme tilleggsproposisjoner. Derfor bør investorer følge med på politiske hendelser gjennom hele året, ikke bare i budsjettperioden.

Oppsummering

Statsbudsjettet er et av de viktigste dokumentene for norsk økonomi og finansmarkedene. Det viser regjeringens prioriteringer for inntekter og utgifter, og det påvirker alt fra rente og skatt til offentlige investeringer. For investorer gir budsjettet konkrete signaler om hvilke sektorer som vil vokse, og hvilke som kan bli rammet av endrede rammevilkår.

Ved å følge med på budsjettprosessen – fra fremleggelse i oktober til vedtak i desember og revidert budsjett i mai – kan investorer posisjonere seg i forkant av markedsbevegelser. Spesielt viktig er endringer i skattesatser, bevilgninger til infrastruktur og forsvar, samt signaler om oljepengebruk.

Husk at statsbudsjettet er en plan, ikke et fasitsvar. Økonomiske forhold kan endre seg, og politiske forhandlinger kan føre til overraskelser. Derfor bør investorer alltid ha en diversifisert portefølje og være forberedt på uventede endringer.

Til syvende og sist er statsbudsjettet et verktøy for å forstå retningen på norsk økonomi. Jo bedre du forstår budsjettet, desto bedre rustet er du til å ta informerte investeringsbeslutninger.