Hva er stagflasjon? En enkel forklaring for investorer

Hva er stagflasjon?

Stagflasjon er et sammensatt begrep som beskriver en økonomisk tilstand der høy inflasjon, høy arbeidsledighet og lav eller negativ økonomisk vekst opptrer samtidig. Ordet er en sammensmelting av 'stagnasjon' og 'inflasjon'. Normalt antas det at inflasjon og arbeidsledighet har et omvendt forhold, kjent som Phillipskurven. Når økonomien vokser, faller arbeidsledigheten og inflasjonen stiger, og omvendt. Stagflasjon bryter denne sammenhengen ved å kombinere høy inflasjon med høy arbeidsledighet og lav vekst.

For investorer betyr stagflasjon et spesielt vanskelig miljø. Tradisjonelle porteføljer med en blanding av aksjer og obligasjoner kan gi negativ avkastning på begge deler samtidig. Dette kalles gjerne et 'alt faller'-scenario. Årsaken er at inflasjonen tærer på realavkastningen til obligasjoner, samtidig som lavere vekst og økt usikkerhet presser aksjekursene ned.

Stagflasjon er heldigvis sjelden, men når den først oppstår, kan den vare i flere år. Det gjør den til en av de mest utfordrende økonomiske tilstandene for både beslutningstakere og investorer.

Forstå stagflasjon

For å forstå stagflasjon må man se på tilbudssiden av økonomien. Stagflasjon oppstår ofte som følge av et negativt tilbudssjokk, for eksempel en kraftig økning i oljeprisen eller andre råvarer. Dette driver opp produksjonskostnadene og fører til høyere priser (inflasjon), samtidig som bedrifter må redusere produksjon og ansette færre (stagnasjon og arbeidsledighet). Et klassisk eksempel er oljekrisen i 1973, da OPEC kuttet oljeproduksjonen og prisen på råolje steg med over 300 prosent.

Sentralbanker står overfor et dilemma under stagflasjon: Skal de sette opp renten for å bekjempe inflasjon, noe som kan forverre stagnasjonen? Eller skal de sette ned renten for å stimulere vekst, noe som kan øke inflasjonen ytterligere? Dette begrensede handlingsrommet gjør stagflasjon til et mareritt for både politikere og investorer. I normale tider har sentralbanken ett klart mål, men under stagflasjon er målene i direkte konflikt.

For investorer er det viktig å forstå at stagflasjon ikke bare er 'litt høyere inflasjon' eller 'en liten nedtur'. Det er en kombinasjon som kan føre til at tradisjonelle diversifiseringsstrategier svikter. Når både aksjer og obligasjoner faller, er det få steder å gjemme seg – med mindre man har eksponering mot råvarer eller andre reelle verdier.

Hvordan fungerer stagflasjon?

Stagflasjon fungerer gjennom en ond sirkel som forsterker seg selv. La oss bryte ned mekanismene steg for steg. Først inntreffer et negativt tilbudssjokk, for eksempel en plutselig økning i energipriser eller en handelsbarriere som gjør import dyrere. Dette øker kostnadene for bedriftene, som igjen må øke prisene for å opprettholde marginene. Resultatet er høyere inflasjon.

Samtidig fører de høyere kostnadene til at bedrifter produserer mindre og kanskje må si opp ansatte. Arbeidsledigheten stiger, og husholdningenes inntekter faller. Lavere inntekter betyr lavere etterspørsel, noe som forsterker stagnasjonen. Forventninger om fortsatt høy inflasjon kan føre til lønnskrav, som igjen driver prisene ytterligere opp – en lønn-pris-spiral.

Sentralbanken må velge mellom to onder. Hvis den setter opp renten for å dempe inflasjonen, blir lånekostnadene høyere, investeringene faller, og arbeidsledigheten kan stige enda mer. Hvis den derimot setter ned renten for å stimulere økonomien, risikerer den at inflasjonen løper løpsk. Dette er kjernen i stagflasjonsdilemmaet: tradisjonelle pengepolitiske verktøy virker ikke som de skal.

Historisk bakgrunn

Det mest kjente eksemplet på stagflasjon er 1970-årene, spesielt perioden etter oljekrisen i 1973. Da OPEC innførte oljeboikott mot land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen, steg oljeprisen fra rundt 3 dollar per fat til over 12 dollar – en firedobling. Dette førte til en kraftig inflasjonsbølge i vestlige økonomier. I USA nådde inflasjonen 12,3 prosent i 1974, mens arbeidsledigheten steg til 9 prosent. Samtidig krympet BNP i flere kvartaler.

Først da sentralbanksjef Paul Volcker i USA satte opp renten til over 20 prosent på begynnelsen av 1980-tallet, ble inflasjonen temmet. Det førte imidlertid til en dyp resesjon med arbeidsledighet på over 10 prosent. I Norge var situasjonen noe annerledes, fordi landet var oljeeksportør og fikk store inntekter fra oljeprisøkningen. Likevel opplevde også Norge høy inflasjon og økende arbeidsledighet utover i 1970-årene.

I nyere tid har bekymringer for stagflasjon dukket opp igjen. Etter koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina i 2022 steg energiprisene kraftig, og mange land opplevde høy inflasjon kombinert med lav vekst. I USA og Europa ble inflasjonen over 8-10 prosent, men arbeidsledigheten forble lav, så det var ikke full stagflasjon. Likevel advarte flere økonomer, blant annet Federal Reserves Jerome Powell, om at tollmurer og handelsbarrierer kunne skape et miljø med høyere inflasjon og lavere vekst – de klassiske forløperne til stagflasjon.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel for å illustrere hvordan stagflasjon kan arte seg. Anta at oljeprisen faller kraftig, fra 80 dollar per fat til 30 dollar, samtidig som strømprisene i Norge forblir høye på grunn av eksportkabler og høy gasspris i Europa. Norsk økonomi er avhengig av oljeinntekter, og et prisfall vil redusere statens inntekter, føre til lavere investeringer i oljesektoren og øke arbeidsledigheten. Samtidig vil høye strømpriser drive opp inflasjonen for husholdninger og bedrifter.

Resultatet kan bli en kombinasjon av lavere BNP-vekst (kanskje negativ), høy inflasjon (over 5 prosent) og stigende arbeidsledighet (fra 3 til 6 prosent). Tabellen under viser et hypotetisk forløp over to år:

Fordeler og ulemper

Stagflasjon har svært få fordeler, men det finnes noen sektorer og aktivaklasser som kan prestere bedre enn andre. Råvarer som gull, sølv og energiprodukter har en tendens til å stige i verdi under stagflasjon fordi de er reelle verdier som ikke påvirkes like mye av inflasjon. Selskaper med sterk prissettingsmakt, for eksempel innen dagligvarer eller helse, kan også overleve bedre fordi de kan velte økte kostnader over på kundene.

Ulempene er imidlertid mange og alvorlige. Høy inflasjon spiser opp sparing og pensjonsmidler. Arbeidsledighet øker, noe som gir lavere inntekter og økt usikkerhet for husholdninger. Aksjemarkedet faller ofte kraftig, og obligasjoner gir negativ realavkastning. For låntakere med flytende rente blir lånekostnadene høye samtidig som inntektene kan falle.

Tabellen under sammenligner forventet avkastning for ulike aktivaklasser under stagflasjon sammenlignet med en normal økonomisk syklus:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at stagflasjon er det samme som resesjon. Resesjon er kun lav eller negativ vekst og høy arbeidsledighet, uten nødvendigvis høy inflasjon. Under en resesjon faller ofte inflasjonen fordi etterspørselen synker. Stagflasjon er altså en kombinasjon av to vonde ting: både høy inflasjon og høy arbeidsledighet.

En annen misforståelse er at stagflasjon er umulig i dagens økonomi fordi sentralbanker har bedre verktøy og mer uavhengighet. Historien viser imidlertid at tilbudssjokk kan oppstå uventet, som under pandemien og krigen i Ukraina. Selv om sentralbanker i dag er flinkere til å kommunisere og har flere virkemidler, er de fortsatt sårbare for eksterne sjokk.

En tredje misforståelse er at alle aksjer faller under stagflasjon. Noen selskaper, spesielt de som produserer nødvendighetsvarer som mat, medisiner og energi, kan faktisk klare seg greit eller til og med tjene på høyere priser. Det er derfor viktig å skille mellom sektorer og ikke selge alt i panikk. Endelig tror noen at stagflasjon varer bare noen måneder, men 1970-årene viste at den kan vare i flere år.

Oppsummering

Stagflasjon er en av de mest utfordrende økonomiske tilstandene for investorer. Den kombinerer høy inflasjon med stagnasjon og høy arbeidsledighet, noe som skaper dilemmaer for sentralbanker og gir dårlig avkastning på tradisjonelle porteføljer. Historisk sett har råvarer som gull og olje vært bedre beskyttelse enn aksjer og obligasjoner.

For norske investorer er det spesielt viktig å være oppmerksom på oljeprisens og strømprisenes rolle. Norge er en stor oljeeksportør, men også et land med høy strømprisavhengighet. Et scenario med fallende oljepris og høye strømpriser kan skape en norsk variant av stagflasjon.

Selv om stagflasjon er sjelden, kan den få store konsekvenser for sparing og investeringer. Å forstå begrepet og dets mekanismer hjelper deg å forberede porteføljen på sjeldne, men alvorlige økonomiske sjokk. Diversifisering på tvers av aktivaklasser, inkludert råvarer og inflasjonssikrede obligasjoner, kan være fornuftige tiltak.