Hva er Stage 3 loans?

Stage 3-lån er en klassifisering av utlån under IFRS 9, regnskapsstandarden for finansielle instrumenter. Når et lån har opplevd en betydelig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, og det foreligger objektive bevis på kredittforringelse, flyttes det til Stage 3. Objektive bevis kan være at låntakeren er mer enn 90 dager forsinket med betaling, at det er inngått tvangsakkord, eller at låntakeren er konkurs. For Stage 3-lån må banken beregne forventet kredittap over hele lånets gjenværende levetid, ikke bare de neste 12 månedene som for Stage 1.

I praksis er Stage 3-lån ofte det samme som det vi kaller misligholdte lån eller non-performing loans (NPL), men IFRS 9-definisjonen er noe videre. Et lån kan for eksempel være i Stage 3 selv om det ikke er formelt misligholdt, dersom banken har indikasjoner på at låntakeren ikke vil kunne betjene gjelden. For investorer er Stage 3-lån en nøkkelindikator på kredittkvaliteten i bankens utlånsportefølje.

Banker rapporterer Stage 3-lån i kvartals- og årsrapporter, ofte som en prosentandel av totale utlån. Denne andelen kalles gjerne NPL-ratio eller misligholdsgrad. En høy andel Stage 3-lån tyder på at banken har mange risikable engasjementer, noe som kan føre til store nedskrivninger og svekket lønnsomhet.

Forstå Stage 3 loans

For å forstå Stage 3-lån må man se dem i sammenheng med de to andre stadiene i IFRS 9-modellen. Stage 1 omfatter lån uten vesentlig økt kredittrisiko siden opprinnelse. Her beregnes forventet tap kun for de neste 12 månedene. Stage 2 omfatter lån med en betydelig økning i kredittrisiko, men uten objektive bevis på tap. Her beregnes forventet tap over hele lånets levetid. Stage 3 er det mest alvorlige stadiet, der tapet allerede er sannsynlig.

Overgangen mellom stadiene er avgjørende for bankens regnskap. Når et lån flyttes fra Stage 2 til Stage 3, øker nedskrivningsbehovet dramatisk. Banken må da bokføre en umiddelbar økning i avsetninger for tap, noe som reduserer resultatet. For investorer er det derfor viktig å følge med på bevegelser mellom stadiene, ikke bare den absolutte størrelsen på Stage 3-lån.

Et eksempel: En bank har et næringslivslån på 10 millioner kroner. Lånet var i Stage 1 med en nedskrivning på 100 000 kroner (12 måneders forventet tap). På grunn av svikt i låntakerens bransje øker kredittrisikoen, og lånet flyttes til Stage 2 med en levetidsnedskrivning på 500 000 kroner. Hvis låntakeren deretter går konkurs, flyttes lånet til Stage 3, og nedskrivningen øker til for eksempel 4 millioner kroner. Denne økningen belaster bankens resultat i det kvartalet flyttingen skjer.

Hvordan fungerer Stage 3 loans?

Mekanismen bak Stage 3-lån er tett knyttet til beregning av forventet kredittap (ECL). Banken må estimere sannsynligheten for mislighold (PD), tap ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) for hvert enkelt lån i Stage 3. For Stage 3-lån brukes levetids-PD, som ofte er nær 100 % for lån som allerede er misligholdt. LGD estimeres basert på forventet inndrivelse fra sikkerheter og andre kilder.

Beregningen kan illustreres slik: ECL = PD × LGD × EAD. For et Stage 3-lån på 1 million kroner med PD på 80 % og LGD på 60 %, blir forventet tap 1 000 000 × 0,8 × 0,6 = 480 000 kroner. Dette beløpet avsettes som en nedskrivning i balansen og kostnadsføres i resultatregnskapet.

Nedskrivninger på Stage 3-lån påvirker bankens kjernekapital (CET1) og dermed dens evne til å oppfylle regulatoriske kapitalkrav. Store nedskrivninger kan tvinge banken til å redusere utlån, hente ny egenkapital eller kutte utbytte. For aksjonærer er dette direkte relevant for verdsettelsen av bankaksjen. I Norge har banker som DNB, Sparebank 1-gruppen og Nordea Norge betydelige Stage 3-lån, spesielt innen næringseiendom og offshore.

Historisk bakgrunn

Før IFRS 9 ble innført i 2018, brukte banker IAS 39, som hadde en «påløpt tapsmodell». Det innebar at tap først ble regnskapsført når de var sannsynlige eller faktisk inntrådt. Finanskrisen i 2008 avslørte at denne modellen førte til at tap ble bokført for sent. Bankene så friske ut rett før krisen, men måtte deretter ta store nedskrivninger på en gang. Dette forsterket krisen.

IFRS 9 ble utviklet for å løse dette problemet ved å innføre en fremoverskuende forventet tapsmodell. Trestegsmodellen (Stage 1, 2, 3) ble designet for å gradvis øke tapsavsetningene etter hvert som kredittrisikoen øker. Dette gir et mer rettidig bilde av bankens risikoprofil. Standardene ble obligatoriske for EU-selskaper fra 2018, og Norge fulgte etter gjennom EØS-avtalen.

Siden innføringen har Stage 3-lån vært i fokus under koronapandemien i 2020, da mange lån ble flyttet til Stage 2 og Stage 3 som følge av nedstengning og økonomisk usikkerhet. Norske banker økte da sine avsetninger betydelig. Etter pandemien har andelen Stage 3-lån i norske banker holdt seg moderat, men renteøkningene i 2022-2024 har ført til nye utfordringer for enkelte sektorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel fra en norsk sparebank. Banken har en utlånsportefølje på 100 milliarder kroner. Ved årsskiftet utgjør Stage 3-lån 2 milliarder kroner, altså 2 % av porteføljen. Banken har avsatt 800 millioner kroner i nedskrivninger på disse lånene, tilsvarende en dekning på 40 %.

I løpet av året opplever banken at et større engasjement innen bygg og anlegg går dårlig. Et lån på 150 millioner kroner blir misligholdt og flyttes til Stage 3. Banken estimerer forventet tap til 60 millioner kroner. Dette fører til en resultateffekt på minus 60 millioner kroner i kvartalet. Aksjekursen faller 3 % på meldingen.

Samtidig klarer banken å inndrive 20 millioner kroner fra et tidligere Stage 3-lån som var avskrevet. Dette gir en tilbakeføring på 20 millioner kroner, som øker resultatet. Nettoeffekten av Stage 3-bevegelser blir dermed -40 millioner kroner for kvartalet. Dette eksempelet viser hvor sensitive bankresultater er for endringer i kredittkvaliteten.

Fordeler og ulemper

Fordeler med Stage 3-klassifiseringen for investorer: Den gir et mer rettidig og transparent bilde av kredittrisiko enn tidligere standarder. Investorer kan lettere sammenligne banker på tvers av land og over tid. Den tvinger bankene til å være proaktive i tapsavsetninger, noe som reduserer risikoen for store negative overraskelser.

Ulemper: Modellen er kompleks og basert på mange forutsetninger, noe som gir rom for skjønn og manipulasjon. Banker kan for eksempel være for optimistiske i estimater av PD og LGD, slik at reell risiko undervurderes. For mindre erfarne investorer kan det være vanskelig å tolke tallene riktig. I tillegg kan store svingninger i Stage 3-lån føre til volatilitet i bankenes resultater.

For bankene selv er ulempene høye administrative kostnader og behov for avanserte modeller. Mindre banker kan slite med å implementere IFRS 9 på en god måte. Samlet sett veier fordelene for investorer tyngre, men man bør være oppmerksom på begrensningene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Stage 3-lån er det samme som misligholdte lån. Selv om de ofte overlapper, er Stage 3-definisjonen bredere. Et lån kan være i Stage 3 uten å være 90 dager forfalt, dersom banken har annen informasjon om at låntakeren er i økonomiske vanskeligheter. Omvendt kan et lån som er forfalt 90 dager, men hvor banken vurderer at tapet er lavt (for eksempel på grunn av god sikkerhet), forbli i Stage 2.

En annen misforståelse er at nedskrivninger på Stage 3-lån er endelige. I virkeligheten kan nedskrivninger tilbakeføres dersom kredittkvaliteten bedrer seg. Hvis en låntaker gjenopptar betalinger og banken vurderer at risikoen er redusert, kan lånet flyttes tilbake til Stage 2 eller Stage 1. Dette skjer imidlertid sjelden for lån som har vært i Stage 3 over lengre tid.

Mange investorer tror også at en lav andel Stage 3-lån alltid er bra. Det stemmer ikke nødvendigvis. En bank kan ha lav andel Stage 3, men høy andel Stage 2-lån som er på vei mot mislighold. Derfor bør man se på hele fordelingen mellom stadiene og utviklingen over tid.

Oppsummering

Stage 3-lån er en sentral indikator for kredittkvaliteten i banker og finansinstitusjoner. For investorer som eier bankaksjer, er det avgjørende å forstå hvordan IFRS 9s trestegsmodell fungerer, og hvordan endringer i Stage 3-lån påvirker resultat, egenkapital og aksjekurs. Ved å overvåke andelen Stage 3-lån, dekningsgraden (nedskrivninger i prosent av Stage 3-lån) og bevegelser mellom stadier, kan investorer få et bedre bilde av bankens risikoprofil.

Husk at Stage 3-lån ikke må sees isolert. Sammenhengen med makroøkonomiske forhold, bransjespesifikke trender og bankens utlånspolitikk er viktig. En bank med høy andel Stage 3-lån i en periode med økonomisk nedgang kan være mer risikabel, men en bank som raskt rydder opp i dårlige lån kan komme styrket ut. Som alltid bør grundig analyse og diversifisering være grunnlaget for investeringsbeslutninger.