Hva er Stage 1 loans? – Forklaring for investorer

Hva er Stage 1 loans?

Stage 1 loans er en klassifisering av utlån under den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 9, som ble innført i 2018. Standarden krever at banker og andre finansinstitusjoner beregner forventet kredittap (expected credit loss, ECL) på alle utlån, men tapsperioden avhenger av hvor mye kredittrisikoen har endret seg siden lånet ble opprettet. For lån i Stage 1 – det vil si lån der kredittrisikoen ikke har økt signifikant – skal banken bare avsette for forventet tap de neste 12 månedene.

Dette skiller seg fra tidligere praksis under IAS 39, der nedskrivninger først ble bokført når det forelå objektive bevis for tap (incurred loss-modellen). IFRS 9 er fremadskuende og krever at banken vurderer fremtidige økonomiske scenarier, noe som gjør Stage 1-avsetningene til en viktig indikator for investorer.

I praksis omfatter Stage 1 loans de fleste lån som er i rute med betalingene og der låntakerens kredittverdighet er stabil. For en norsk bank betyr det at boliglån til kunder med god betalingsevne og lav gjeldsgrad ofte havner i Stage 1. Det samme gjelder bedriftslån til solide selskaper med lav risiko.

Forstå Stage 1 loans

For å forstå Stage 1 loans må man først kjenne til de tre stadiene i IFRS 9-modellen. Stage 1 er utgangspunktet for alle lån. Så lenge kredittrisikoen ikke har økt vesentlig siden lånet ble gitt, forblir lånet i Stage 1. Hvis risikoen øker signifikant – for eksempel fordi låntakeren mister jobben eller selskapet får svakere regnskapstall – flyttes lånet til Stage 2. Da må banken avsette for forventet tap over hele lånets gjenstående løpetid. Hvis lånet blir misligholdt eller det er objektive bevis for tap, havner det i Stage 3, og avsetningen omfatter hele det forventede tapet.

Nøkkelen er begrepet «signifikant økning i kredittrisiko». Bankene bruker ulike metoder for å måle dette, for eksempel endring i intern kredittscore, betalingshistorikk eller makroøkonomiske indikatorer. I Norge er Finanstilsynet opptatt av at bankene har robuste modeller for denne vurderingen.

For investorer er Stage 1-avsetningene et mål på bankens forventning til fremtidige tap. Hvis en bank øker Stage 1-avsetningene kraftig, kan det tyde på at ledelsen ser en økning i risikoen i porteføljen, selv om lånene ennå ikke er misligholdt. Omvendt kan lave avsetninger signalisere tillit til kredittkvaliteten, men også risiko for underestimering.

Hvordan fungerer Stage 1 loans?

Når en bank oppretter et nytt lån, plasseres det automatisk i Stage 1. Banken beregner da et 12-måneders forventet kredittap. Dette gjøres ved å multiplisere sannsynligheten for mislighold (PD) de neste 12 månedene med tapet gitt mislighold (LGD) og eksponeringen ved mislighold (EAD). Formelen er: ECL = PD × LGD × EAD. For Stage 1 er PD basert på 12 måneder, mens for Stage 2 og 3 er PD livstidsbasert.

Beregningen krever at banken bruker fremadskuende informasjon, som økonomiske prognoser. For eksempel kan en norsk bank legge til grunn Norges Banks rentebane og SSBs arbeidsledighetsprognoser. Hvis utsiktene forverres, øker PD, og dermed øker Stage 1-avsetningen – selv om ingen lån ennå er misligholdt.

Hver rapporteringsdato må banken vurdere om noen lån skal flyttes fra Stage 1 til Stage 2. Dette er en kontinuerlig prosess. Overføringskriteriene er ikke helt standardiserte, men fellesnevneren er at dersom kredittrisikoen har økt mer enn bankens toleranse, flyttes lånet. I Norge har DNB publisert at de bruker en kombinasjon av endring i kredittscore og 30 dagers betalingsforsinkelse som terskel.

Historisk bakgrunn

Før 2018 brukte de fleste banker IAS 39, som krevde at tap først ble innregnet når det forelå objektive bevis (incurred loss). Dette førte til at nedskrivninger kom for sent, spesielt under finanskrisen i 2008. Kritikken gikk ut på at regnskapene ikke ga et rettidig bilde av kredittapene. Som svar utviklet International Accounting Standards Board (IASB) IFRS 9, som ble publisert i 2014 og trådte i kraft 1. januar 2018.

IFRS 9 innførte en tre-stegs modell for forventet tap. Stage 1 loans er første steg. Overgangen var stor, spesielt for europeiske banker som måtte bygge nye modeller og datasystemer. I Norge var Finanstilsynet tidlig ute med veiledning, og de største bankene som DNB, Nordea Norge og Sparebank 1-alliansen implementerte IFRS 9 i løpet av 2017–2018.

En viktig konsekvens var at bankenes egenkapital ble mer volatil. For eksempel kunne en økonomisk nedgang umiddelbart øke Stage 1-avsetningene og redusere resultatet, selv før noen lån faktisk misligholdtes. Dette har gjort at investorer i dag følger nøye med på endringer i Stage 1-avsetninger som en tidlig varsler.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank. I Q3 2023 rapporterte DNB et forventet kredittap på 1,2 milliarder kroner, hvorav omtrent 400 millioner kroner gjaldt Stage 1 loans. Dette utgjorde cirka 0,05 % av utlånsmassen i Stage 1. Til sammenligning var Stage 2-avsetningene 500 millioner og Stage 3-avsetningene 300 millioner.

Tabellen under viser hvordan DNB fordelte sine utlån og avsetninger per tredje kvartal 2023 (tall i milliarder NOK, illustrerende):

Et annet eksempel: Under koronapandemien i 2020 økte norske banker Stage 1-avsetningene kraftig fordi de forventet høyere mislighold. DNB økte Stage 1-avsetningen fra 0,03 % til 0,12 % på ett kvartal, noe som ga et fall i resultatet og aksjekursen. Senere, da økonomien kom seg raskere enn ventet, ble avsetningene reversert, noe som ga et ekstraordinært resultatløft.

Fordeler og ulemper

Fordelene med Stage 1-modellen er at den gir et mer rettidig bilde av kredittrisiko. Investorer kan se bankens forventninger til fremtidige tap før de faktisk materialiserer seg. Dette reduserer risikoen for store, plutselige nedskrivninger som overrasker markedet. I tillegg tvinger modellen bankene til å ha gode risikostyringssystemer.

Ulempene er økt kompleksitet og subjektivitet. Bankene må gjøre mange forutsetninger om fremtidige økonomiske forhold, noe som gir rom for manipulering eller feilvurderinger. To banker med samme portefølje kan komme til ulike Stage 1-avsetninger avhengig av modellvalg. Dette gjør sammenligning på tvers av banker vanskelig.

For investorer er en annen ulempe at Stage 1-avsetninger kan skape volatilitet i resultatet. Når økonomiske utsikter endrer seg, endres avsetningene, selv om de faktiske tapene forblir lave. Dette kan føre til unødvendige kurssvingninger i bankaksjer. Likevel er de fleste enige om at fordelene med fremadskuende informasjon oppveier ulempene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Stage 1 loans er helt risikofrie. Det stemmer ikke. Selv om risikoen ikke har økt, er det fortsatt en sannsynlighet for tap innen 12 måneder. Avsetningen er nettopp et uttrykk for denne risikoen. En annen misforståelse er at Stage 1-avsetningen er en buffer som kan brukes til å dekke tap senere. I regnskapet er avsetningen en kostnad som reduserer resultatet, men den er ikke øremerket. Eventuelle fremtidige tap føres separat.

Noen investorer tror også at lave Stage 1-avsetninger alltid er bra. Det kan være et tegn på god porteføljekvalitet, men det kan også bety at banken undervurderer risikoen. For eksempel før finanskrisen hadde mange banker lave avsetninger, noe som viste seg å være feil. Derfor bør investorer alltid vurdere avsetningene i lys av makroøkonomiske forhold og bankens risikokultur.

En tredje misforståelse er at Stage 1 loans er det samme som «performende lån» i eldre terminologi. Selv om det er overlapp, er Stage 1 strengere definert fordi det krever en vurdering av endring i risiko, ikke bare betalingsstatus. Et lån kan være i rute med betalingene, men likevel flyttes til Stage 2 hvis risikoen har økt – for eksempel hvis låntakerens kredittscore har falt.

Oppsummering

Stage 1 loans er en sentral del av IFRS 9 og gir investorer et nyttig verktøy for å vurdere bankenes kredittrisiko og fremtidige resultater. Lån i Stage 1 har lav eller uendret risiko, og avsetningene dekker bare 12-måneders forventet tap. Overgang til Stage 2 og 3 skjer ved signifikant risikoøkning og gir høyere avsetninger.

For aksjeinvestorer er det viktig å følge med på utviklingen i Stage 1-avsetninger i kvartalsrapportene. En plutselig økning kan være et tidlig varsel om økonomiske problemer, mens en nedgang kan signalisere bedring. Samtidig må man være oppmerksom på at modellene er subjektive og kan variere mellom banker.

Ved å forstå Stage 1 loans kan investorer gjøre mer informerte analyser av bankaksjer, spesielt i perioder med økonomisk usikkerhet. Kombinert med andre nøkkeltall som utlånsvekst, misligholdsprosent og dekning av utlån, gir det et bedre bilde av bankens sanne risiko.