Hva er stablecoin motpartsrisiko?

Stablecoin motpartsrisiko er risikoen for at en stablecoin ikke holder sin påståtte verdi – typisk 1:1 mot en fiatvaluta som USD – på grunn av svikt hos en motpart. Motparter kan være utstederen av stablecoinen, børsen der du handler, en custodian som oppbevarer reservene, eller den underliggende protokollen som styrer stablecoinen. For norske investorer som bruker stablecoins for å handle kryptovaluta eller for å bevare verdi i ustabile markeder, er det avgjørende å forstå at stablecoins ikke er risikofrie. De er avhengige av at motparten oppfyller sine forpliktelser. Hvis for eksempel utstederen av USDC (Circle) skulle gå konkurs uten tilstrekkelige reserver, ville USDC kunne falle i verdi. Denne risikoen er ofte undervurdert, fordi mange oppfatter stablecoins som like trygge som vanlige bankinnskudd.

Forstå stablecoin motpartsrisiko

For å forstå motpartsrisikoen må vi se på hvordan stablecoins er konstruert. Det finnes hovedsakelig tre typer: sentraliserte stablecoins (som USDT, USDC, BUSD), desentraliserte stablecoins med oversikring (som DAI), og algoritmiske stablecoins (som TerraUST før kollapsen). Sentraliserte stablecoins er avhengige av at utstederen holder tilstrekkelige reserver i bank eller i statsobligasjoner. Hvis utstederen blir insolvent eller ute av stand til å innløse, oppstår motpartsrisiko. Desentraliserte stablecoins som DAI er sikret av overpant i andre kryptovalutaer, men har motpartsrisiko knyttet til smartkontrakter og likviditetsprotokoller – for eksempel ved et hack eller en feil i koden. Algoritmiske stablecoins har ingen reell sikkerhet, men forsøker å opprettholde kursen gjennom arbitrasje-mekanismer; denne typen har høyest motpartsrisiko fordi den er helt avhengig av markedets tillit. For norske investorer er det viktig å skille mellom disse typene og vurdere hvor risikoen ligger.

Hvordan fungerer stablecoin motpartsrisiko?

Motpartsrisikoen oppstår i flere ledd. Først har du utstederrisiko: Hvis selskapet bak stablecoinen ikke har tilstrekkelige reserver, eller hvis reservene er plassert i risikable aktiva, kan stablecoinen miste sin peg (kobling til USD). For eksempel viste en rapport i 2023 at Tether (USDT) hadde en betydelig andel av reservene i kommersielle papirer og ikke bare i kontanter og statsobligasjoner, noe som økte motpartsrisikoen. For det andre har du børsrisiko: Norske investorer som oppbevarer stablecoins på en børs som FTX (som kollapset i 2022) risikerer å miste tilgangen til stablecoinsene hvis børsen går konkurs. For det tredje har du custodian-risiko: Hvis en tredjepart som oppbevarer private nøkler eller reserver blir hacket eller går konkurs, kan stablecoinsene bli utilgjengelige. Til slutt har du protokollrisiko for desentraliserte stablecoins: En feil i smartkontrakten kan føre til at sikkerheten ikke lenger dekker utestående stablecoins, noe som kan utløse en krise. Mekanismen er at tilliten svekkes, og investorer forsøker å innløse samtidig (bank run), noe som forsterker kursfallet.

Historisk bakgrunn

Den mest kjente hendelsen som illustrerer stablecoin motpartsrisiko er kollapsen av TerraUSD (UST) i mai 2022. UST var en algoritmisk stablecoin som skulle holde 1 USD ved hjelp av en arbitrasjemekanisme med søsterkryptoen LUNA. Da tilliten forsvant, ble UST depegged og falt til under 10 cent, mens LUNA kollapset fra over 80 USD til nesten null. Investorer over hele verden tapte titalls milliarder dollar. I Norge ble flere investorer rammet, og hendelsen førte til økt oppmerksomhet rundt risikoen ved stablecoins. En annen viktig hendelse var FTX-konkursen i november 2022, der mange investorer hadde stablecoins på børsen og mistet tilgangen. Dette viste at selv sentraliserte stablecoins som USDT og USDC er utsatt for motpartsrisiko gjennom børsenes kollaps. I etterkant har regulatorer i EU og USA jobbet med å innføre strengere krav til stablecoin-utstedere, blant annet gjennom MiCA-forordningen i EU, som også vil gjelde for norske investorer via EØS-avtalen.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med en norsk investor, Kari. Hun har 10 000 kroner i USDC på en kryptobørs for å være klar til å handle når muligheten byr seg. En dag kommer nyheten om at Circles bankpartner har problemer, og markedet mister tillit til USDC. Kursen faller til 0,95 USD per USDC. Kari forsøker å selge eller konvertere tilbake til norske kroner, men børsen har stengt uttak av USDC på grunn av høy etterspørsel. Hun sitter fast med en stablecoin som er verdt 9 500 kroner i stedet for 10 000. Hvis situasjonen forverres og Circle går konkurs, kan USDC bli verdiløst. Dette viser hvordan motpartsrisiko kan materialisere seg raskt. Et annet eksempel: En norsk investor som hadde 50 000 kroner i UST før kollapsen, så verdien falle til nesten null på få dager. Disse eksemplene understreker viktigheten av å diversifisere og ikke ha alle midler i én stablecoin.

Fordeler og ulemper

Fordeler med stablecoins inkluderer muligheten til å handle kryptovaluta uten å gå via tradisjonelle banker, lavere gebyrer enn bankoverføringer, og stabil verdi sammenlignet med andre kryptovalutaer. Ulempen er motpartsrisikoen, som kan føre til totalt tap. I tillegg er det regulatorisk usikkerhet, og stablecoins har historisk vist seg å være sårbare for bank runs og tekniske feil. For norske investorer er det også valutarisiko ettersom de fleste stablecoins er knyttet til USD, ikke NOK. En annen ulempe er at skattemessig behandling av stablecoins i Norge er uklar – de kan anses som formuesobjekter og utløse gevinstbeskatning ved salg. Tabellen nedenfor oppsummerer fordeler og ulemper.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle stablecoins er like trygge som penger i banken. Sannheten er at stablecoins ikke er bankinnskudd og ikke er dekket av noen innskuddsgarantiordning, verken i Norge eller internasjonalt. En annen misforståelse er at desentraliserte stablecoins alltid er tryggere enn sentraliserte. Mens DAI har overpant og er mer transparent, har den likevel motpartsrisiko knyttet til smartkontrakter og likviditet i DeFi-protokoller. En tredje misforståelse er at hvis en stablecoin har vært stabil lenge, er den trygg. Historien viser at selv veletablerte stablecoins som USDT har hatt perioder med depegging, og tillit kan forsvinne over natten. Til slutt tror noen at oppbevaring på en stor børs er trygt, men FTX-konkursen viste at størrelse ikke beskytter mot svindel eller dårlig risikostyring.

Oppsummering

Stablecoin motpartsrisiko er en reell og ofte undervurdert risiko for norske investorer i kryptomarkedet. Risikoen varierer med typen stablecoin, utstederens soliditet, børsens pålitelighet og protokollens sikkerhet. Historiske hendelser som Terra-kollapsen og FTX-konkursen har vist at tap kan bli totale. For å redusere risikoen bør investorer velge stablecoins med transparente reserver og regelmessige revisjoner, oppbevare dem i egen lommebok heller enn på børs, og diversifisere mellom flere utstedere. Regulering som MiCA vil sannsynligvis redusere noe av risikoen, men den vil aldri forsvinne helt. Vær bevisst på at stablecoins er et verktøy, ikke en garanti for trygghet.