Stablecoin likviditetsrisiko – en grundig forklaring for investorer

Hva er stablecoin likviditetsrisiko?

Stablecoins er kryptovalutaer designet for å opprettholde en stabil verdi, typisk 1:1 mot en fiat-valuta som amerikanske dollar (USD). For norske investorer er stablecoins ofte et verktøy for å handle på kryptobørser uten å måtte gå via tradisjonelle banker, eller for å bevare verdien i perioder med høy volatilitet i kryptomarkedet. Men selv om stablecoins er ment å være stabile, er de ikke risikofrie. En av de mest oversette risikoene er likviditetsrisiko – det vil si risikoen for at du ikke kan selge eller veksle stablecoinen din til den forventede prisen uten å måtte akseptere et betydelig avslag.

Likviditetsrisiko oppstår når markedet for en bestemt stablecoin er tynt, det vil si at det er få kjøpere og selgere. Hvis du prøver å selge et større beløp på et slikt marked, kan du bli tvunget til å godta en lavere pris for å få handelen gjennomført. Dette kalles «slippage». For eksempel: Hvis du har 10 000 USDT og vil selge dem på en liten børs med lav likviditet, kan den beste budprisen være 0,98 USD per USDT i stedet for 1,00 USD. Da taper du 200 USD på handelen.

Risikoen kan også oppstå på utstedersiden. Noen stablecoins er ikke fullt ut støttet av likvide reserver, eller utstederen kan midlertidig stanse innløsninger. I slike tilfeller kan markedsprisen falle langt under 1 USD, og du kan ikke en gang få solgt til noen pris. Dette var tilfellet med TerraUSD (UST) i mai 2022, da prisen kollapset til nesten null. For norske investorer som har stablecoins som en del av porteføljen, er det derfor avgjørende å forstå hva likviditetsrisiko innebærer og hvordan den kan håndteres.

Forstå stablecoin likviditetsrisiko

For å forstå stablecoin likviditetsrisiko må vi se på to hovedkomponenter: markedslikviditet og innløsningslikviditet. Markedslikviditet handler om hvor enkelt det er å kjøpe og selge stablecoinen på børser. Dette måles ofte gjennom handelsvolum, ordrebokdybde og kjøps- og salgsspread. Jo større volum og jo smalere spread, desto lavere likviditetsrisiko. Innløsningslikviditet handler om utstederens evne til å veksle stablecoins tilbake til underliggende eiendeler (for eksempel USD) på forespørsel. Hvis utstederen har tilstrekkelige reserver og en pålitelig innløsningsmekanisme, er denne risikoen lav.

Det er stor forskjell mellom ulike typer stablecoins. Sentraliserte stablecoins som USDT (Tether) og USDC (Circle) er de mest likvide. De har enorme markedsverdier og handles på nesten alle børser. Daglig handelsvolum for USDT ligger ofte over 40 milliarder USD, noe som gir svært god likviditet. Likevel har også disse hatt episoder med midlertidig likviditetsrisiko, for eksempel da USDC mistet peggen i mars 2023 etter Silicon Valley Bank-kollapsen. Desentraliserte stablecoins som DAI (MakerDAO) har lavere markedslikviditet og kan være mer utsatt for svingninger.

Nedenfor er en tabell som sammenligner likviditetsrisikoen for noen av de mest brukte stablecoinsene basert på typiske data (per 2024):

Hvordan fungerer stablecoin likviditetsrisiko?

Likviditetsrisiko i stablecoins fungerer på samme måte som i andre finansmarkeder, men med noen særtrekk. Når du plasserer en salgsordre for en stablecoin, matcher børsen din ordre mot eksisterende kjøpsordrer. Hvis det er få kjøpere, må du akseptere en lavere pris for å få handelen gjennomført. Dette kalles slippage og er en direkte kostnad ved lav likviditet. For eksempel: Hvis ordreboken viser at det kun er kjøpsordrer for 5000 USDT til 0,999 USD, og du prøver å selge 10 000 USDT, vil de første 5000 USDT bli solgt til 0,999 USD, mens de resterende 5000 USDT må selges til neste budpris, kanskje 0,997 USD. Din gjennomsnittspris blir da lavere enn 1 USD.

I perioder med markedsuro kan likviditeten tørke inn raskt. Dette skjedde under TerraUSD-kollapsen i mai 2022. UST var en algoritmisk stablecoin som skulle opprettholde peggen gjennom arbitrasje med sin søstercoin LUNA. Da tilliten sviktet, forsvant både kjøpere og selgere, og UST-prisen falt til under 0,10 USD på noen få dager. Investorer som forsøkte å selge, opplevde enorm slippage og mange fikk ikke solgt i det hele tatt. En lignende, men mindre dramatisk episode skjedde med USDC i mars 2023 da Circle avslørte at 3,3 milliarder USD av reservene var låst i Silicon Valley Bank. USDC mistet peggen til 0,87 USD, og flere børser stanset handel eller påla gebyrer. Likviditeten forsvant nesten helt i noen timer.

For norske investorer er det viktig å forstå at likviditetsrisiko ikke bare er et problem for små, obskure stablecoins. Selv de største kan oppleve midlertidig likviditetskrise. Mekanismen er ofte selvforsterkende: Når prisen faller under 1 USD, prøver mange å selge samtidig, noe som presser prisen ytterligere ned og gjør det enda vanskeligere å finne kjøpere. Dette kalles en «death spiral» og er den største faren ved stablecoin likviditetsrisiko.

Historisk bakgrunn

Stablecoin-markedet har vokst eksplosivt siden lanseringen av Tether (USDT) i 2014. I begynnelsen var likviditetsrisikoen høy fordi markedet var lite og børsene hadde begrenset dybde. Etter hvert som USDT ble dominerende, økte likviditeten, men spørsmål om reserver skapte periodisk usikkerhet. I 2018 og 2019 var det flere episoder der USDT handlet under 1 USD på enkelte børser på grunn av rykter om manglende reserver. Dette var tidlige eksempler på likviditetsrisiko drevet av tillitssvikt.

Det mest dramatiske eksemplet er TerraUSD (UST) som ble lansert i 2020 og raskt vokste til å bli den tredje største stablecoinen med en markedsverdi på 18 milliarder USD i mai 2022. UST var algoritmisk og ikke støttet av fiat-reserver. Da et stort antall investorer samtidig forsøkte å konvertere UST til LUNA, brøt mekanismen sammen. I løpet av noen dager falt UST fra 1 USD til under 0,10 USD, og LUNA kollapset fra over 80 USD til nesten null. Hendelsen førte til et samlet tap på over 40 milliarder USD i kryptomarkedet og førte til strengere regulatorisk oppmerksomhet.

I mars 2023 opplevde USDC en likviditetskrise da Circle annonserte at 3,3 milliarder USD av reservene var i Silicon Valley Bank, som var i ferd med å kollapse. USDC mistet peggen og handlet så lavt som 0,87 USD på noen børser. Circle fikk senere tilgang til midlene, og peggen ble gjenopprettet, men episoden viste at selv regulerte stablecoins er sårbare for bankrisiko. For norske investorer er det verdt å merke seg at Norges Bank og Finanstilsynet har uttrykt bekymring for stablecoins og deres potensielle systemrisiko, selv om de foreløpig ikke har forbudt dem.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Kari er en norsk investor som har kjøpt 50 000 NOK verdt av en mindre stablecoin kalt EURS (en euro-stablecoin) på en liten norsk kryptobørs. Hun ønsker å veksle tilbake til norske kroner for å realisere gevinsten. Børsen har imidlertid lav likviditet i EURS/NOK-paret. Ordreboken viser at det kun er kjøpsordrer for totalt 20 000 NOK til en kurs på 10,50 NOK per EURS (som tilsvarer omtrent 1 EUR). For å selge hele beholdningen på 50 000 NOK, må hun godta lavere priser for de resterende 30 000 NOK. Den neste kjøpsordren er på 10,40 NOK, og deretter 10,30 NOK. Til slutt får hun en gjennomsnittspris på 10,38 NOK per EURS, noe som gir henne 49 000 NOK – et tap på 1 000 NOK sammenlignet med forventet verdi.

Hun kunne unngått dette tapet ved å handle på en større internasjonal børs med høyere likviditet, som Binance eller Kraken, der EURS handles mot USD eller EUR med smal spread. Alternativt kunne hun ha sjekket spreaden før hun la inn ordren, og delt opp salget i mindre deler over tid for å minimere slippage. En annen strategi er å bruke en stablecoin med høyere likviditet, som USDC eller USDT, og deretter veksle til NOK via en bank eller en pålitelig vekslingstjeneste.

Dette eksemplet illustrerer at likviditetsrisiko kan være en reell kostnad for norske investorer, spesielt når de handler mindre kjente stablecoins eller bruker børser med lavt volum. Det er derfor lurt å alltid sjekke handelsvolum og spread før du gjennomfører en større transaksjon.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Stablecoins gir en unik mulighet til å handle kryptovaluta uten å måtte forholde seg til tradisjonelle bankers åpningstider og valutavekslingsgebyrer. For norske investorer kan de fungere som en «trygg havn» i perioder med høy volatilitet i kryptomarkedet, forutsatt at stablecoinen holder peggen. Store stablecoins som USDT og USDC har svært høy likviditet på de fleste større børser, noe som gjør det mulig å gjennomføre store handler raskt med minimal slippage. I tillegg kan de brukes til å sende verdier på tvers av landegrenser uten forsinkelser.

Ulemper: Den største ulempen er likviditetsrisikoen, som kan føre til uventede tap når du trenger å selge. Selv store stablecoins kan oppleve midlertidige avvik fra peggen, som vi så med USDC i 2023. Mindre stablecoins har ofte svært lav likviditet og kan være vanskelige å selge i det hele tatt. Det er også regulatorisk risiko: myndigheter kan forby eller begrense bruken av stablecoins, noe som kan påvirke likviditeten. For norske investorer kommer i tillegg valutarisikoen ved å veksle mellom NOK og USD/EUR via stablecoins, samt skattemessige implikasjoner.

Oppsummert i en tabell:

Vanlige misforståelser

«Alle stablecoins er like trygge.» Dette er en farlig misforståelse. Stablecoins varierer enormt i hvor godt de er støttet, hvor transparente utstederne er, og hvor likvide de er. USDT har blitt kritisert for manglende gjennomsiktighet i reservene, mens USDC er regulert og revidert oftere. Algoritmiske stablecoins som UST har ingen reserver i det hele tatt og er svært risikable. Som norsk investor bør du alltid undersøke hvilken type stablecoin du bruker.

«Likviditetsrisiko er bare et problem for små stablecoins.» Selv om det er sant at små stablecoins har høyere risiko, har vi sett at også store som USDC kan oppleve likviditetskriser. I mars 2023 forsvant likviditeten i USDC nesten fullstendig i noen timer. Størrelse alene er ingen garanti.

«Du kan alltid innløse stablecoinen hos utstederen til pari.» Dette stemmer ikke alltid. Utstedere kan midlertidig stanse innløsninger, som Tether gjorde i 2017 under et hackerangrep, eller som Circle opplevde under SVB-krisen. I verste fall kan utstederen gå konkurs, og da har du ingen garanti for å få tilbake pengene. For norske investorer er det derfor viktig å ikke ha hele formuen i én stablecoin, og å følge med på nyheter om utstederen.

Oppsummering

Stablecoin likviditetsrisiko er en reell og ofte undervurdert risiko for alle som bruker stablecoins i kryptohandel eller som verdilager. Risikoen oppstår både i markedet (tynn ordrebok, høy slippage) og hos utstederen (manglende reserver, stans i innløsninger). Historien har vist at selv de største stablecoinsene kan oppleve kriser, som TerraUSDs totale kollaps og USDCs midlertidige depeg. For norske investorer er det viktig å velge stablecoins med høy likviditet og pålitelige utstedere, som USDC eller USDT, og å handle på børser med god markedsdybde.

For å minimere risikoen bør du alltid sjekke handelsvolum og spread før du gjennomfører større handler. Del opp store ordrer, bruk limitordrer, og vurder å veksle via flere trinn hvis likviditeten er lav. Hold deg oppdatert på regulatoriske endringer og utstedernes reserverapporter. Stablecoins er et nyttig verktøy, men de er ikke risikofrie. En bevisst holdning til likviditetsrisiko kan spare deg for uventede tap og gjøre kryptoinvesteringene tryggere.