Sparebank funding spread – forklart for investorer

Hva er sparebank funding spread?

Sparebank funding spread er et sentralt begrep i analyse av sparebanker. Det beskriver prisen banken må betale for å hente inn penger i finansmarkedene, utover den risikofrie renten. I praksis er det forskjellen mellom avkastningen (yield) på en obligasjon utstedt av banken og en referanserente, for eksempel 3-måneders NIBOR eller en statsobligasjon med tilsvarende løpetid.

Når en sparebank trenger kapital til utlån eller refinansiering, kan den utstede obligasjoner eller sertifikater. Investorene krever en høyere rente jo større risiko de oppfatter. Denne merrenten kalles funding spread. Jo høyere spread, jo dyrere er det for banken å finansiere seg. For en sparebank, som ofte har en lokal forankring og mindre balanse enn de store forretningsbankene, kan funding spreaden være en viktig indikator på bankens helse.

I Norge har sparebanker historisk hatt en stabil funding spread, men den kan variere betydelig mellom ulike banker avhengig av størrelse, rating og markedsforhold. For eksempel hadde SpareBank 1 Helgeland en A3-rating fra Moody’s i 2023, noe som ga en moderat spread, mens en mindre sparebank uten rating kan måtte betale et høyere påslag.

Forstå sparebank funding spread

For å forstå funding spread må vi først se på hvordan sparebanker finansierer seg. De fleste norske sparebanker henter en betydelig del av sin finansiering gjennom innskudd fra kunder, men også gjennom markedslån som obligasjoner og sertifikater. Funding spread måler kostnaden på denne markedsfinansieringen.

Referanserenten er ofte NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) for korte lån, eller swap-renter for lengre løpetider. Når en sparebank utsteder en 5-årig obligasjon med en kupongrente på 5,2 % og den tilsvarende 5-årige NIBOR-swapen er 4,0 %, blir funding spreaden 1,2 prosentpoeng (120 basispunkter). Dette påslaget kompenserer investorene for kredittrisiko, likviditetsrisiko og andre faktorer.

Funding spread er ikke statisk. Den endrer seg i takt med bankens egen kredittverdighet, markedssentiment og makroøkonomiske forhold. Under finanskrisen i 2008 økte funding spreaden for mange banker dramatisk, også i Norge. For sparebanker som var avhengige av markedsfinansiering, ble dette en stor utfordring. I roligere tider er spreaden lavere og mer stabil.

Hvordan fungerer sparebank funding spread?

Funding spread fungerer som en prismekanisme i obligasjonsmarkedet. Når en sparebank ønsker å låne penger, kontakter den investorer gjennom en tilrettelegger (for eksempel en meglerbank). Investorene vurderer bankens risiko og krever en spread over referanserenten. Jo høyere risiko, jo høyere spread.

Formelen er enkel: Funding spread = Yield på obligasjon – Referanserente.

For eksempel: En sparebank utsteder en 3-årig obligasjon med yield 4,5 %. Samtidig er 3-årig NIBOR-swap 3,2 %. Da er funding spreaden 1,3 prosentpoeng (130 bp). Denne spreaden kan deles inn i en kredittspread (spesifikk for banken) og en likviditetsspread (generell markedsrisiko).

Faktorer som påvirker funding spread inkluderer:

Historisk bakgrunn

Sparebanker har en lang tradisjon i Norge, og deres finansieringsstruktur har endret seg betydelig de siste tiårene. Tidligere var sparebanker i stor grad finansiert gjennom innskudd, men etter hvert som utlånsveksten økte, ble markedsfinansiering viktigere. Dette førte til at funding spread ble et sentralt måltall.

Under finanskrisen i 2008–2009 tørket interbankmarkedet nesten helt opp, og funding spreaden for norske sparebanker skjøt i været. Flere banker måtte søke støtte fra Norges Bank og Statens obligasjonsfond for å opprettholde likviditeten. Etter krisen ble det innført strengere reguleringer, som likviditetskrav (LCR) og krav til stabil finansiering (NSFR).

I de senere år har funding spreaden for de fleste norske sparebanker vært relativt lav, takket være god økonomi og høy tillit. Likevel ser vi perioder med økt spread, for eksempel under koronapandemien i 2020 og under renteoppgangen i 2022–2023. Moody’s oppgradering av SpareBank 1 Helgeland til positiv utsikt i 2023 viser at ratingbyråer følger nøye med på sparebankers finansieringskostnader.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med en fiktiv sparebank, «Norsk Sparebank». Banken utsteder en 5-årig obligasjon med pålydende 500 millioner kroner. Kupongrenten settes til 5,5 %, og obligasjonen prises til 99,5 % av pålydende, noe som gir en effektiv yield på 5,65 %. Samtidig er 5-årig NIBOR-swap 4,2 %. Funding spreaden blir da 5,65 % – 4,2 % = 1,45 prosentpoeng (145 basispunkter).

Hva betyr dette for banken? Den må betale 1,45 % mer i rente enn den risikofrie swaprenten. Hvis banken har utlån med gjennomsnittlig rente på 6,5 %, har den en netto rentemargin på 6,5 % – 5,65 % = 0,85 % på denne finansieringen. En høy funding spread spiser altså direkte av marginene.

For investorer er funding spread et signal: Hvis spreaden til Norsk Sparebank plutselig øker fra 145 til 200 basispunkter, kan det tyde på at markedet oppfatter økt risiko. Kanskje har banken fått en nedgradering, eller det har kommet negative nyheter om lokaløkonomien. Omvendt kan en synkende spread indikere bedret tillit.

Tabellen under viser hypotetiske funding spreads for tre norske sparebanker i 2024:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke funding spread i bankanalyse er flere. For det første gir den et direkte mål på markedets oppfatning av bankens kredittverdighet. Den er dynamisk og oppdateres daglig i obligasjonsmarkedet, i motsetning til regnskapstall som kommer kvartalsvis. For det andre kan den brukes til å sammenligne banker på tvers av størrelse og region.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Funding spread fanger ikke opp all risiko – for eksempel kan en bank ha lav spread fordi den har korte løpetider på gjelden, men likevel være sårbar for refinansieringsrisiko. I tillegg kan spreaden påvirkes av generelle markedsforhold som ikke har noe med bankens egen helse å gjøre. Under en global likviditetskrise kan alle spreads øke, uavhengig av bankkvalitet.

En annen ulempe er at ikke alle sparebanker har utestående obligasjoner som handles aktivt. For små banker kan funding spread være vanskelig å observere direkte, og man må da basere seg på estimater eller sammenlignbare banker.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy funding spread alltid betyr at banken er i trøbbel. Det er ikke nødvendigvis sant. En høy spread kan også skyldes at banken har en svært langsiktig finansiering eller at den opererer i et segment med høyere risiko, for eksempel landbruk eller eiendom. Det viktige er å se på utviklingen over tid og sammenligne med andre banker.

En annen misforståelse er at funding spread er det samme som kredittspread. Kredittspread er en del av funding spreaden, men funding spread inkluderer også likviditetspremie og andre komponenter. I praksis brukes begrepene ofte om hverandre, men for analytikere er det nyttig å skille.

Mange tror også at funding spread er konstant over obligasjonens løpetid. I virkeligheten endrer spreaden seg daglig i annenhåndsmarkedet. Selv om kupongrenten er fast, vil yielden og dermed spreaden variere med prisen på obligasjonen.

Oppsummering

Sparebank funding spread er et praktisk og viktig verktøy for investorer som analyserer norske sparebanker. Den gir et øyeblikksbilde av hvor mye det koster banken å finansiere seg i markedet, og dermed også et mål på markedets tillit. En stabil eller synkende spread er positivt, mens en raskt økende spread kan være et varseltegn.

For å bruke funding spread effektivt, bør du følge utviklingen over tid, sammenligne med andre banker og ta hensyn til makroforhold. Kombiner den med tradisjonelle nøkkeltall som egenkapitalandel, utlånsvekst og tapsprosent. Husk at funding spread ikke er en fasit, men en indikator som må tolkes i sammenheng.

Ved å forstå dette begrepet får du en dypere innsikt i sparebankers økonomi og kan gjøre mer informerte investeringsbeslutninger.