Hva er sparebank cost of risk?

Sparebank cost of risk er et nøkkeltall som måler hvor mye en sparebank taper på utlånene sine, i forhold til det totale utlånsvolumet. Tallet uttrykkes vanligvis i prosent og inkluderer både faktiske tap på lån som ikke blir tilbakebetalt, og avsetninger banken gjør for å dekke forventede tap i fremtiden. For investorer er dette et sentralt mål på bankens kredittkvalitet og risikostyring.

Når du vurderer å investere i aksjer i en sparebank, er det viktig å forstå hvor god banken er til å håndtere risikoen for at lånekunder ikke betaler tilbake. Cost of risk gir et direkte innblikk i dette. Jo lavere cost of risk, desto bedre er banken til å unngå tap, alt annet likt. Samtidig må tallet ses i sammenheng med bankens utlånsvekst og økonomiske sykluser.

Forstå sparebank cost of risk

Cost of risk består av to hovedkomponenter: faktiske tap på utlån og endringer i avsetninger for forventede tap. Faktiske tap oppstår når en låntaker misligholder lånet og banken ikke får tilbake hele beløpet. Avsetninger er derimot regnskapsmessige reserver som banken setter av basert på forventninger om fremtidige tap, i tråd med regnskapsstandarden IFRS 9.

IFRS 9 krever at banker bokfører forventede tap allerede når lånet blir gitt, og justerer avsetningene etter hvert som risikoen endrer seg. Dette betyr at cost of risk kan svinge uten at det nødvendigvis har skjedd reelle tap. For eksempel, hvis økonomiske utsikter forverres, kan banken øke avsetningene, noe som gir en høyere cost of risk, selv om ingen kunder faktisk har misligholdt lånene sine.

Hvordan fungerer sparebank cost of risk?

Formelen for cost of risk er:

Cost of risk = (Tap på utlån + Netto avsetninger for tap) / Gjennomsnittlig utlånsvolum × 100 %

Her er tap på utlån de faktiske tapene banken har realisert i perioden. Netto avsetninger for tap er endringen i avsetningsbalansen fra begynnelsen til slutten av perioden, justert for eventuelle tilbakeføringer. Gjennomsnittlig utlånsvolum er vanligvis gjennomsnittet av utlån ved starten og slutten av perioden.

La oss ta et eksempel: En sparebank har et gjennomsnittlig utlån på 50 milliarder kroner. I løpet av året har den faktiske tap på 100 millioner kroner og øker avsetningene med 150 millioner kroner. Da blir cost of risk = (100 + 150) / 50 000 × 100 % = 0,5 %. Dette betyr at banken taper en halv prosent av utlånene sine til kredittap.

Historisk bakgrunn

Før finanskrisen i 2008 hadde mange banker en relativt lav cost of risk, men krisen avdekket store underliggende svakheter i kredittvurderingene. Etter krisen ble reguleringene strammet inn, og banker måtte sette av mer kapital for å dekke potensielle tap. I Norge har sparebanker tradisjonelt hatt en lav cost of risk sammenlignet med mange internasjonale banker, takket være en konservativ utlånspraksis og en stabil økonomi.

Likevel har perioder med økonomisk nedgang, som oljeprisfallet i 2014–2016 og koronapandemien i 2020, ført til økte tap i enkelte regioner og sektorer. For eksempel opplevde sparebanker med stor eksponering mot oljerelaterte næringer en markant økning i cost of risk. IFRS 9, som ble innført i 2018, har gjort cost of risk mer sensitiv for endringer i makroøkonomiske forhold.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive sparebanker: Bank A og Bank B. Begge har utlån på 100 milliarder kroner. Bank A har en cost of risk på 0,10 %, mens Bank B har 0,30 %. Forskjellen kan skyldes at Bank A har en mer konservativ utlånspolitikk eller opererer i en region med lavere risiko. For investorer betyr dette at Bank A sannsynligvis vil ha et høyere overskudd og en mer stabil inntjening.

BankUtlån (milliarder)Cost of riskÅrlige kredittap (millioner)
Bank A1000,10 %100
Bank B1000,30 %300
Tabellen viser at Bank B taper 200 millioner kroner mer per år enn Bank A, noe som direkte påvirker bunnlinjen. En investor bør derfor undersøke hvorfor cost of risk er høyere i Bank B – er det midlertidig på grunn av en spesifikk hendelse, eller et strukturelt problem?

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke cost of risk:

  • Gir et standardisert mål som gjør det enkelt å sammenligne banker.
  • Inkluderer fremtidige forventninger gjennom avsetninger.
  • Er et direkte mål på kredittapets påvirkning på resultatet.
  • Ulemper:

  • Avsetninger er basert på ledelsens estimater og kan være subjektive.
  • Tallet kan svinge mye fra kvartal til kvartal på grunn av engangseffekter.
  • Lav cost of risk kan også skyldes at banken ikke tar nok risiko og dermed går glipp av vekstmuligheter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at cost of risk er det samme som andelen misligholdte lån. Misligholdsprosenten viser kun lån som er i mislighold, mens cost of risk også inkluderer avsetninger for lån som ennå ikke er misligholdt, men som forventes å bli det. Cost of risk er derfor et mer fremoverskuende mål.

En annen misforståelse er at en veldig lav cost of risk alltid er positivt. I noen tilfeller kan det tyde på at banken er for risikovillig i motsatt retning – den tar for lite risiko og går glipp av lønnsomme utlån. Det ideelle er en cost of risk som er lav, men stabil og i tråd med bankens strategi.

Oppsummering

Sparebank cost of risk er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å vurdere kredittkvaliteten i en sparebank. Ved å analysere utviklingen over tid og sammenligne med konkurrenter, kan du få et godt bilde av bankens risikostyring og fremtidige inntjeningspotensial. Husk at cost of risk må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning og utlånsvekst.