Hva er sosial obligasjon yield to maturity? Forklart for norske invest

Hva er sosial obligasjon yield to maturity?

Sosial obligasjon yield to maturity (YTM) er et begrep som kombinerer to elementer: en sosial obligasjon og yield to maturity. En sosial obligasjon er et gjeldsinstrument der innsamlede midler utelukkende brukes til å finansiere prosjekter med positive sosiale effekter, for eksempel bygging av sykehjem, utdanningsprogrammer eller rimelige boliger. Yield to maturity er den totale avkastningen en investor oppnår hvis obligasjonen holdes frem til forfallsdato, inkludert alle kupongbetalinger og eventuell kursgevinst eller kurstap.

For investorer som vurderer sosiale obligasjoner, er YTM et viktig verktøy for å sammenligne avkastning på tvers av ulike obligasjoner. Men i motsetning til vanlige obligasjoner, må YTM for sosiale obligasjoner sees i sammenheng med den sosiale effekten. Mange investorer er villige til å akseptere en lavere YTM fordi de også verdsetter den ikke-finansielle avkastningen – det vil si den positive samfunnspåvirkningen.

I Norge har sosiale obligasjoner vokst frem som et eget segment, særlig etter initiativ fra Kommunalbanken og Oslo kommune. Disse obligasjonene følger ofte standardene fra International Capital Market Association (ICMA) sine retningslinjer for sosiale obligasjoner. YTM beregnes på nøyaktig samme måte som for andre obligasjoner, men investorer bør være oppmerksomme på at likviditeten kan være lavere, noe som påvirker prisingen og dermed YTM.

Forstå sosial obligasjon yield to maturity

For å forstå YTM for en sosial obligasjon, må du først kjenne til de grunnleggende komponentene i en obligasjon. En obligasjon har en pålydende verdi (typisk 1 000 NOK), en kupongrente (årlig rente), en løpetid (antall år til forfall) og en markedspris. YTM er den interne renten som gjør nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer (kuponger og innløsningsbeløp) lik dagens pris.

Når du kjøper en sosial obligasjon til en kurs under pari (under 100 %), vil YTM være høyere enn kupongrenten fordi du får en kursgevinst ved forfall. Hvis du kjøper over pari, blir YTM lavere enn kupongrenten. For sosiale obligasjoner er det ikke uvanlig at de handles til en pris nær pari, men avhengig av markedets etterspørsel og utstederens kredittverdighet kan prisen variere.

Det er viktig å merke seg at YTM forutsetter at alle kupongbetalinger reinvesteres til samme rente. I praksis er dette sjelden mulig, men YTM gir likevel et godt sammenligningsgrunnlag. For sosiale obligasjoner kan det også være relevant å se på yield spread – forskjellen i YTM sammenlignet med en tilsvarende statsobligasjon. En høyere spread indikerer høyere risiko, men også potensielt høyere avkastning.

En tabell kan illustrere sammenhengen mellom pris, kupong og YTM for en sosial obligasjon:

Hvordan fungerer sosial obligasjon yield to maturity?

Beregningen av YTM for en sosial obligasjon følger samme matematiske prinsipp som for alle andre obligasjoner. Den mest brukte tilnærmingen er å løse følgende ligning for YTM (r):

Pris = Σ (Kupong / (1+r)^t) + (Pålydende / (1+r)^n)

Her er Σ summen over alle kupongbetalinger fra år 1 til n, Kupong er årlig kupongbeløp, Pålydende er 1 000 NOK (eller annen pålydende), t er tidsperioden, og n er antall år til forfall. Fordi dette er en kompleks ligning, bruker investorer og tradere ofte finansielle kalkulatorer eller Excel-funksjonen YIELD for å finne r.

En forenklet formel for tilnærmet YTM er:

YTM ≈ (Kupong + (Pålydende – Pris) / n) / ((Pålydende + Pris) / 2)

La oss forklare variablene:

• Kupong: årlig rentebetaling i kroner (f.eks. 25 NOK for en 2,5 % obligasjon med pålydende 1 000 NOK).
• Pålydende: beløpet du får tilbake ved forfall (1 000 NOK).
• Pris: det du betaler for obligasjonen i dag (f.eks. 980 NOK).
• n: antall år til forfall.

For en sosial obligasjon utstedt av for eksempel Kommunalbanken med pålydende 1 000 NOK, kupong 2,5 %, løpetid 5 år og pris 980 NOK, blir tilnærmet YTM:

YTM ≈ (25 + (1000-980)/5) / ((1000+980)/2) = (25 + 4) / 990 = 29/990 ≈ 0,0293 = 2,93 %.

Dette er en tilnærming. Den nøyaktige YTM ville være litt høyere på grunn av rentes rente-effekten, men forskjellen er liten. For sosiale obligasjoner er det vanlig at YTM ligger nær kupongrenten, spesielt for nyutstedelser.

En graf over YTM i forhold til løpetid for sosiale obligasjoner vil typisk vise en svakt stigende kurve, ettersom lengre løpetid ofte gir høyere risiko og dermed høyere YTM. Men for sosiale obligasjoner kan kurven være flatere på grunn av den sosiale premien investorene er villige til å betale.

Historisk bakgrunn

Sosiale obligasjoner som et eget aktivum oppsto i kjølvannet av grønne obligasjoner, som ble lansert av Verdensbanken og den svenske pensionsmyndigheten på midten av 2000-tallet. I 2015 etablerte ICMA retningslinjer for sosiale obligasjoner (Social Bond Principles), som definerer kriterier for bruk av midler, prosjektvurdering og rapportering. Dette ga et rammeverk som investorer kunne stole på.

I Norge har sosiale obligasjoner vokst frem særlig etter 2018, da Kommunalbanken (KBN) utstedte sin første sosiale obligasjon. KBN er en stor utsteder av sosiale obligasjoner i det norske markedet, og midlene går blant annet til å finansiere sykehjem, skoler og sosial boligbygging i norske kommuner. Også Oslo kommune har utstedt sosiale obligasjoner, for eksempel i 2020 for å finansiere tiltak mot barnefattigdom.

Yield to maturity har vært et standard mål på avkastning i obligasjonsmarkedet i flere tiår. For sosiale obligasjoner har YTM blitt like viktig, men investorer må også vurdere kvaliteten på den sosiale rapporteringen. Det er ikke uvanlig at sosiale obligasjoner har en YTM som er 0,1–0,3 prosentpoeng lavere enn sammenlignbare vanlige obligasjoner fra samme utsteder, fordi investorer aksepterer lavere avkastning mot sosial effekt.

En tabell over noen norske sosiale obligasjoner og deres YTM ved utstedelse kan se slik ut:

Utsteder	Løpetid	Kupong	YTM ved utstedelse	Sosialt formål
Kommunalbanken	5 år	2,50 %	2,55 %	Sykehjem
Oslo kommune	3 år	2,25 %	2,30 %	Barnefattigdom
Sparebank 1	7 år	2,75 %	2,85 %	Rimelige boliger

Tabellen viser at YTM ved utstedelse ofte er nær kupongrenten, men kan variere avhengig av etterspørsel.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel for å illustrere YTM for en sosial obligasjon. Anta at du vurderer å kjøpe en sosial obligasjon utstedt av Oslo kommune med følgende egenskaper:

• Pålydende: 10 000 NOK
• Kupongrente: 2,5 % (årlig betaling på 250 NOK)
• Løpetid: 3 år (forfall om 3 år)
• Dagens pris: 9 800 NOK (98 % av pålydende)

Vi ønsker å finne YTM. Bruk den forenklede formelen:

YTM ≈ (Kupong + (Pålydende – Pris) / n) / ((Pålydende + Pris) / 2)

Kupong = 250 NOK Pålydende = 10 000 NOK Pris = 9 800 NOK n = 3 år

YTM ≈ (250 + (10 000 - 9 800) / 3) / ((10 000 + 9 800) / 2) = (250 + 200 / 3) / (19 800 / 2) = (250 + 66,67) / 9 900 = 316,67 / 9 900 ≈ 0,03199 = 3,20 %

Den nøyaktige YTM (beregnet med Excel) ville være omtrent 3,18 %. Forskjellen skyldes at den forenklede formelen ikke tar hensyn til rentes rente. Uansett ser vi at YTM (3,18 %) er høyere enn kupongrenten (2,5 %) fordi du kjøper obligasjonen til underkurs.

Hvis du i stedet kjøper obligasjonen til 10 200 NOK (over pari), blir YTM lavere enn kupongrenten. For eksempel:

YTM ≈ (250 + (10 000 - 10 200)/3) / ((10 000 + 10 200)/2) = (250 - 66,67) / 10 100 = 183,33 / 10 100 ≈ 0,01815 = 1,82 %

Dette eksemplet viser hvordan prisen påvirker YTM. For sosiale obligasjoner er det vanlig at de handles nær pari, men ved høy etterspørsel kan prisen stige og YTM falle.

En tabell over kontantstrømmene for den første investeringen (pris 9 800 NOK) kan se slik ut:

År	Kontantstrøm
1	250 NOK
2	250 NOK
3	10 250 NOK

Summen av kontantstrømmene er 10 750 NOK, men fordi du betaler 9 800 NOK i dag, blir avkastningen målt som YTM.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Forutsigbar avkastning: YTM gir et klart mål på hva du kan forvente i årlig avkastning hvis du holder obligasjonen til forfall. Dette gjør det enkelt å sammenligne med andre rentepapirer.
• Sosial effekt: Du får en ikke-finansiell avkastning i form av positive samfunnsbidrag. Mange investorer verdsetter dette høyt, spesielt pensjonskasser og offentlige institusjoner.
• Diversifisering: Sosiale obligasjoner kan gi eksponering mot en annen type risiko enn tradisjonelle obligasjoner, og kan være et supplement i en portefølje.
• Lav kredittrisiko: Mange sosiale obligasjoner utstedes av statsforetak eller kommuner med høy kredittverdighet, noe som gir lav risiko for mislighold.

Ulemper:

• Lavere YTM: Fordi investorer etterspør sosial effekt, er YTM ofte lavere enn for sammenlignbare vanlige obligasjoner. Du gir avkall på noe avkastning.
• Likviditetsrisiko: Sosiale obligasjoner har et mindre marked enn statsobligasjoner, noe som kan gjøre det vanskeligere å selge før forfall uten å påvirke prisen negativt.
• Rapporteringsrisiko: Den sosiale effekten er avhengig av at utsteder rapporterer ærlig og korrekt. Dårlig rapportering kan svekke tilliten og påvirke prisen.
• Renterisiko: Som alle obligasjoner er sosiale obligasjoner følsomme for renteendringer. Stiger rentene, faller kursen, og YTM for nye investorer blir høyere.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: YTM er en garantert avkastning. YTM forutsetter at du holder obligasjonen til forfall og at alle kupongbetalinger reinvesteres til samme rente. I virkeligheten kan rentene endre seg, og hvis du selger før forfall, får du en annen avkastning. YTM er en prognose, ikke en garanti.

Misforståelse 2: Sosiale obligasjoner gir alltid lavere YTM enn vanlige obligasjoner. Det stemmer ofte, men ikke alltid. Hvis utstederen har lav kredittrating, kan YTM være høyere. For eksempel kan en sosial obligasjon fra en mindre kommune med svakere økonomi ha høyere YTM enn en statsobligasjon. Sammenligningen må gjøres med hensyn til kredittrisiko.

Misforståelse 3: YTM alene avgjør om en sosial obligasjon er en god investering. For sosiale obligasjoner må du også vurdere den sosiale effekten. To obligasjoner med samme YTM kan ha svært ulik sosial påvirkning. I tillegg bør du se på løpetid, likviditet og utsteders rapportering.

Misforståelse 4: YTM for en sosial obligasjon er vanskeligere å beregne enn for vanlige obligasjoner. Beregningsmetoden er identisk. Det er ingen ekstra variabler for sosial effekt i YTM-formelen. Den sosiale dimensjonen påvirker prisen, men selve YTM-beregningen er standard.

Oppsummering

Sosial obligasjon yield to maturity er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å kombinere finansielle mål med samfunnsansvar. YTM måler den årlige avkastningen du kan forvente ved å holde en sosial obligasjon til forfall, og beregnes på samme måte som for alle andre obligasjoner. Forskjellen ligger i at prisen på sosiale obligasjoner ofte er høyere på grunn av etterspørsel fra investorer som verdsetter sosial effekt, noe som gir en lavere YTM.

For norske investorer er det viktig å kjenne til utstedere som Kommunalbanken og Oslo kommune, og å forstå at YTM må sees i sammenheng med kredittrating, løpetid og kvaliteten på den sosiale rapporteringen. Selv om YTM er et standard mål, bør den ikke være det eneste kriteriet for investering. En helhetlig vurdering av både finansiell og sosial avkastning gir det beste grunnlaget for beslutningen.

Ved å bruke konkrete eksempler og tabeller har vi vist hvordan YTM kan beregnes og tolkes. Husk at markedet for sosiale obligasjoner er i vekst, og at dette segmentet kan bli en stadig viktigere del av norske investorers porteføljer.