Sosial obligasjon yield to call – forklaring og eksempel

Hva er sosial obligasjon yield to call?

En sosial obligasjon er et gjeldsinstrument der innsamlede midler utelukkende brukes til å finansiere eller refinansiere prosjekter med positive sosiale effekter, som rimelige boliger, helsetjenester eller utdanning. Yield to call (YTC) er et avkastningsmål som forutsetter at utsteder benytter seg av en innebygd rett til å innløse obligasjonen før ordinært forfall – på den såkalte call-datoen.

Når vi snakker om sosial obligasjon yield to call, kombinerer vi altså den sosiale merverdien med en spesifikk avkastningsberegning. For investorer som vurderer slike obligasjoner, er YTC et sentralt verktøy for å sammenligne potensiell avkastning på tvers av ulike obligasjoner med forskjellige call-strukturer. Det er viktig å merke seg at YTC ikke er en garantert avkastning – den avhenger av at utsteder faktisk velger å innløse på call-datoen.

I praksis noteres YTC som en årlig prosentsats, på samme måte som yield to maturity. Forskjellen ligger i tidshorisonten og innløsningskursen. For sosiale obligasjoner kan call-datoen være satt til et bestemt år etter utstedelse, for eksempel 5 eller 10 år, og innløsningskursen er ofte 100 % av pålydende eller en overkurs.

Forstå sosial obligasjon yield to call

For å forstå sosial obligasjon yield to call må vi først se på hva som kjennetegner en sosial obligasjon. Siden finanskrisen i 2008 og fremveksten av bærekraftige investeringer har sosiale obligasjoner blitt et viktig verktøy for både offentlige og private aktører. I Norge har for eksempel Oslo kommune og Kommunalbanken utstedt sosiale obligasjoner for å finansiere utbyggingen av studentboliger og omsorgsboliger.

Call-funksjonen gir utsteder rett, men ikke plikt, til å innløse obligasjonen før forfall. Dette er attraktivt for utstedere fordi de kan refinansiere til lavere rente hvis markedet endrer seg. For investoren betyr det at den faktiske løpetiden kan bli kortere enn opprinnelig forfall. Yield to call fanger opp denne usikkerheten ved å beregne avkastningen frem til call-datoen, ikke til forfall.

Det er også verdt å merke seg at sosiale obligasjoner ofte har ekstra rapporteringskrav og sosial merverdi som kan påvirke etterspørselen. Høy etterspørsel kan presse kursen opp, noe som igjen påvirker YTC. En obligasjon som handles over pari (over 100 %) vil ha lavere YTC enn YTM, fordi investoren betaler en overkurs som tapes ved tidlig innløsning.

Hvordan fungerer sosial obligasjon yield to call?

Beregningen av yield to call for en sosial obligasjon følger samme matematiske prinsipp som for en hvilken som helst annen obligasjon med call-funksjon. Formelen tar hensyn til kupongbetalinger, nåværende markedspris, call-datoens innløsningskurs og antall år til call-datoen. En forenklet versjon av formelen er:

YTC ≈ (Årlig kupong + (Call-pris – Nåværende pris) / Antall år til call) / ((Call-pris + Nåværende pris) / 2)

Her er:

• Årlig kupong: den faste rentebetalingen i kroner per obligasjon
• Call-pris: kursen utsteder betaler ved innløsning (ofte 100 % eller 102 % av pålydende)
• Nåværende pris: dagens markedspris i prosent av pålydende
• Antall år til call: tiden fra i dag til call-datoen

For en sosial obligasjon kan call-prisen være satt til 100 % av pålydende, men noen ganger med en liten overkurs for å kompensere investoren for tidlig innløsning. Det er viktig å bruke nøyaktige tall, og gjerne en finansiell kalkulator eller Excel-funksjonen YIELD for å få en presis verdi.

I praksis vil investorer sammenligne YTC med YTM for å vurdere hvilket scenario som er mest sannsynlig. Dersom YTC er lavere enn YTM, indikerer det at markedet priser inn en viss sannsynlighet for tidlig innløsning. For sosiale obligasjoner kan denne sannsynligheten påvirkes av prosjektets levetid og utsteders finansielle situasjon.

Historisk bakgrunn

Sosiale obligasjoner som egen aktivaklasse vokste frem etter at International Finance Corporation (IFC) utstedte den første grønne obligasjonen i 2010. Kort tid etter kom de første sosiale obligasjonene, med fokus på helse, utdanning og sosial infrastruktur. I Norge ble de første sosiale obligasjonene utstedt av Kommunalbanken i 2015, og markedet har vokst raskt siden da.

Call-funksjoner har eksistert i obligasjonsmarkedet i flere tiår, spesielt i det amerikanske high-yield-markedet. I det nordiske bærekraftsmarkedet ble call-funksjoner vanligere etter 2018, da flere utstedere ønsket fleksibilitet til å tilpasse seg endrede rentevilkår og prosjektporteføljer.

Kombinasjonen av sosial merverdi og call-funksjon er relativt ny, men har blitt populær blant investorer som ønsker både sosial effekt og kontroll over løpetiden. For eksempel utstedte Oslo kommune i 2020 en sosial obligasjon med 10 års løpetid og call-opsjon etter 5 år. Dette ga kommunen mulighet til å refinansiere dersom rentene falt, samtidig som investorene fikk en forutsigbar avkastning i en periode med lav rente.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Anta at Norske Boligbygg AS, et kommunalt foretak, utsteder en sosial obligasjon med følgende vilkår:

• Pålydende: 100 000 NOK
• Kupong: 4,5 % årlig (betales etterskuddsvis)
• Forfall: 15. juni 2030 (10 år)
• Call-dato: 15. juni 2027 (5 år etter utstedelse)
• Call-pris: 102 % av pålydende (102 000 NOK)
• Nåværende markedspris: 105 % (105 000 NOK)

Vi ønsker å beregne yield to call. Først finner vi antall år til call: fra i dag (anta 2025) til 2027 er 2 år. Årlig kupong i kroner: 4,5 % av 100 000 = 4 500 NOK. Call-pris: 102 000 NOK. Nåværende pris: 105 000 NOK.

Bruker den forenklede formelen: YTC ≈ (4 500 + (102 000 – 105 000) / 2) / ((102 000 + 105 000) / 2) = (4 500 – 1 500) / 103 500 = 3 000 / 103 500 ≈ 0,02899 = 2,90 %

Den nøyaktige YTC (ved internrenteberegning) vil ligge rundt 2,85–2,95 %. Sammenlignet med yield to maturity (YTM) som er omtrent 3,80 % (siden obligasjonen handles over pari), ser vi at YTC er lavere. Dette skyldes at investoren betaler en overkurs på 5 000 NOK som tapes ved tidlig innløsning.

Tabellen under viser hvordan YTC endrer seg med ulike markedspriser:

Markedspris (% av pålydende)	YTC (omtrentlig)	YTM (omtrentlig)
102 %	4,50 %	4,50 %
105 %	2,90 %	3,80 %
98 %	6,20 %	5,10 %

Som tabellen viser, er YTC høyere enn YTM når obligasjonen handles under pari, og lavere når den handles over pari.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investoren:

• Forutsigbarhet: Hvis utsteder innløser på call-datoen, vet investoren nøyaktig når og til hvilken kurs avkastningen realiseres.
• Potensielt høyere avkastning i fallende rentemarked: Dersom rentene synker, kan utsteder velge å innløse, og investoren får tilbakebetalt til call-pris, som kan være over pari. Dette kan gi en kursgevinst.
• Sosial merverdi: Investoren bidrar til finansiering av prosjekter med positiv samfunnseffekt, samtidig som man får en markedsbasert avkastning.

Ulemper for investoren:

• Reinvesteringsrisiko: Dersom obligasjonen innløses tidlig, må investoren finne nye plasseringsmuligheter, ofte til lavere rente hvis markedet har falt.
• Lavere avkastning ved høye kurser: Som eksemplet viser, kan YTC bli betydelig lavere enn YTM når obligasjonen handles over pari.
• Usikkerhet: Utsteder har rett, men ikke plikt til å innløse. Investoren kan derfor ikke være sikker på om YTC eller YTM blir realisert.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at yield to call er en garantert avkastning. Det er den ikke – den forutsetter at utsteder faktisk innløser på call-datoen. Hvis utsteder lar være, blir den faktiske avkastningen yield to maturity (eller yield to worst hvis det er flere call-datoer).

En annen misforståelse er at sosial merverdi direkte påvirker YTC. Sosiale effekter kan påvirke etterspørselen og dermed prisen, men selve beregningen av YTC er rent matematisk og uavhengig av prosjektets sosiale kvalitet. Investorer bør derfor ikke blande sosial impact og finansiell avkastning.

Noen tror også at YTC alltid er lavere enn YTM. Som tabellen viste, er det bare tilfelle når obligasjonen handles over pari. Ved under pari er YTC høyere. Det er derfor viktig å alltid sammenligne begge målene.

Til slutt forveksles ofte call-dato og forfallsdato. Call-datoen er en valgfri innløsningsmulighet for utsteder, mens forfall er den siste betalingsdatoen. En obligasjon kan ha flere call-datoer, og da beregnes yield to call for hver enkelt.

Oppsummering

Sosial obligasjon yield to call er et nyttig avkastningsmål for investorer som vurderer sosiale obligasjoner med call-funksjon. Det gir et bilde av hva avkastningen blir dersom utsteder velger å innløse obligasjonen på første call-dato. For å ta gode investeringsbeslutninger bør man alltid sammenligne YTC med YTM og vurdere sannsynligheten for tidlig innløsning.

Husk at YTC ikke er garantert, og at reinvesteringsrisikoen er reell. Sosiale obligasjoner kan likevel være attraktive for investorer som ønsker både finansiell avkastning og positiv samfunnspåvirkning. Ved å forstå YTC kan du bedre vurdere risiko og avkastning i dette voksende markedssegmentet.

For videre lesing anbefales det å sette seg inn i yield to worst og forskjellen mellom grønne og sosiale obligasjoner.