Hva er solar ABS recovery rate? – Forklart for norske investorer

Hva er solar ABS recovery rate?

Solar ABS recovery rate er et nøkkeltall innen strukturert finansiering av solenergiprosjekter. Forkortelsen ABS står for asset-backed securities, altså verdipapirer som er sikret med en portefølje av underliggende lån. I dette tilfellet er lånene gitt til eiere av solcelleanlegg – både private husholdninger og kommersielle aktører. Recovery rate måler hvor stor andel av den opprinnelige låneeksponeringen som kan inndrives etter at låntakeren har misligholdt betalingene.

For en norsk investor som vurderer å plassere penger i grønne obligasjoner, er recovery rate et sentralt risikomål. Den brukes sammen med misligholdssannsynlighet (probability of default, PD) for å beregne forventet tap: Forventet tap = PD × (1 – recovery rate). Jo høyere recovery rate, desto lavere er det forventede tapet, og desto tryggere anses investeringen.

I praksis er recovery rate ikke en fast størrelse. Den avhenger av kvaliteten på de underliggende eiendelene – i dette tilfellet solcellepanelene, tilhørende utstyr og eventuelle strømavtaler. En godt vedlikeholdt solpark med langsiktige kraftkjøpsavtaler vil typisk ha en høyere recovery rate enn et eldre anlegg uten faste inntekter.

Forstå solar ABS recovery rate

For å forstå recovery rate må man først ha et bilde av hvordan et solenergi-ABS er bygget opp. Utstederen – ofte et spesialforetak (SPV) – kjøper en portefølje av solenergilån og utsteder verdipapirer med ulike trancher (risikoklasser). Investorene i den øverste tranche får først tilbakebetalt ved inndrivelse, mens lavere trancher bærer større risiko. Recovery rate beregnes derfor ofte per tranche, men i markedsrapporter oppgis gjerne en samlet rate for hele porteføljen.

Hva påvirker recovery rate for solenergi-ABS? For det første har solcellepanelene en gjensalgsverdi. Selv om anlegget er misligholdt, kan panelene demonteres og selges på annenhåndsmarkedet. Denne verdien utgjør en viktig del av inndrivelsen. For det andre kan det være kontantstrømmer fra strømproduksjon som fortsatt løper, for eksempel gjennom en statlig støtteordning som norsk elsertifikater eller svenske opprinnelsesgarantier. Disse inntektene kan sikres av långiver og øke recovery rate.

I Norge er solenergi fortsatt en liten andel av kraftproduksjonen, men markedet for solenergilån vokser. Norske banker som Sparebanken Sør og DNB har begynt å tilby lån til solcelleanlegg, og noen av disse lånene kan etter hvert bli pakket inn i ABS. Recovery rate for norske solenergilån vil trolig ligge i samme sjikt som for tilsvarende lån i Europa, men med lokale særtrekk som lavere strømprisvolatilitet og sterkere statlig støtte.

Hvordan fungerer solar ABS recovery rate?

Recovery rate beregnes i etterkant av et mislighold, men den forventede recovery raten brukes allerede ved prising av ABS. Prosessen starter når en låntaker ikke betaler renter eller avdrag i en gitt periode (typisk 90 dager). Da aktiveres sikkerheten: Långiver (SPV) tar over solcelleanlegget og forsøker å realisere verdiene.

Inndrivelsen kan skje på flere måter. Den vanligste er å selge anlegget på tvangsauksjon eller gjennom en frivillig salgsprosess. Alternativt kan SPV selv drive anlegget videre og motta strøminntekter inntil en kjøper finnes. Den totale summen som kommer inn, fratrukket kostnader til salg, advokat og administrasjon, utgjør inndrevet beløp. Recovery rate er da inndrevet beløp delt på utestående eksponering (inkludert påløpte renter).

For å illustrere: Et solenergilån på 1 million kroner misligholdes. Etter salg av solcellepanelene og oppgjør av strømavtaler sitter SPV igjen med 650 000 kroner. Recovery rate blir da 65 %. De resterende 350 000 kronene er et tap som må bæres av investorene i den aktuelle tranche. Jo lavere recovery rate, desto større blir tapet, og desto høyere må renten på ABS være for å kompensere for risikoen.

Historisk bakgrunn

Markedet for solenergi-ABS oppsto i USA rundt 2010, da flere installatører av solcelleanlegg begynte å pakke lånene sine og selge dem videre til investorer. De første årene var recovery ratene relativt høye, ofte over 70 %, fordi solcellepanelene hadde god gjensalgsverdi og etterspørselen etter fornybar energi økte. Etter hvert som markedet modnet, ble datagrunnlaget bedre, og ratingbyråer som Moody’s og S&P utviklet egne modeller for å estimere recovery rate.

I Europa har solenergi-ABS vokst saktere, men de siste fem årene har flere transaksjoner blitt gjennomført i Tyskland, Nederland og Storbritannia. Norske investorer har ennå ikke sett store norske solenergi-ABS, men interessen er økende. En viktig milepæl var da den svenske solenergiselskapet Svea Solar i 2022 utstedte et grønt obligasjonslån sikret med solcellelån – en strukturlignende ABS.

Historisk har recovery rate for solenergi-ABS ligget i intervallet 55–80 %, avhengig av porteføljens kvalitet og økonomiske forhold. Til sammenligning har boliglån-ABS en recovery rate på 70–90 %, mens billån-ABS ligger på 50–70 %. Solenergi-ABS befinner seg altså i et mellomsjikt, noe som gjenspeiler både verdien av de fysiske eiendelene og risikoen knyttet til teknologisk utvikling og strømpriser.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk solenergi-ABS. En SPV utsteder et verdipapir på 100 millioner kroner, sikret med 200 lån til norske småskala solcelleanlegg. Hvert lån har en gjennomsnittlig størrelse på 500 000 kroner. Etter ett år misligholder 10 låntakere, med en samlet eksponering på 5 millioner kroner. SPV klarer å inndrive 3,2 millioner kroner etter salg av panelene og oppgjør av strømavtaler. Recovery rate for denne porteføljen blir 3,2 / 5 = 64 %.

Dette tallet kan sammenlignes med forventet recovery rate som ble brukt da ABS ble priset. Hvis ratingbyrået hadde antatt 70 %, betyr det at de faktiske tapene ble større enn forventet, og investorene i de lavere tranchene får mindre tilbake. Omvendt, hvis recovery rate blir 80 %, får investorene mer enn antatt.

For å visualisere hvordan recovery rate påvirker forventet tap, kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å fokusere på recovery rate i solenergi-ABS er flere. For det første gir den et konkret mål på sikkerheten i investeringen. Høy recovery rate indikerer at selv ved mislighold vil en stor del av kapitalen komme tilbake. For det andre kan recovery rate sammenlignes på tvers av ulike typer ABS og andre rentepapirer, noe som gjør det lettere å diversifisere. For det tredje er recovery rate ofte mer stabil enn misligholdssannsynligheten, fordi den i større grad avhenger av fysiske eiendeler som kan verdsettes.

Ulempene er knyttet til usikkerhet og kompleksitet. Recovery rate er ikke en garanti, og den kan variere betydelig avhengig av markedssituasjonen når misligholdet inntreffer. For eksempel kan en plutselig nedgang i strømprisene eller teknologisk utvikling som gjør eldre paneler mindre verdt, redusere recovery rate raskt. I tillegg er det kostnader forbundet med inndrivelse (advokat, takst, salg), som kan spise av provenyet og gi lavere netto recovery rate enn brutto.

Norske investorer bør også være oppmerksomme på at solenergi-ABS er et relativt nytt aktivum i Norge. Det finnes begrenset med historiske data, og modellene for å estimere recovery rate er mindre utprøvd enn for boliglån. Derfor bør man være forsiktig med å stole blindt på oppgitte recovery rate-tall fra utstedere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at recovery rate er en fast størrelse som ikke endrer seg over tid. I virkeligheten er den dynamisk og påvirkes av alt fra makroøkonomiske forhold til teknologisk utvikling. En annen misforståelse er at høy recovery rate automatisk betyr lav risiko. Selv om recovery rate er høy, kan misligholdssannsynligheten være så høy at forventet tap likevel blir stort. Det er samspillet mellom PD og recovery rate som teller.

Noen investorer tror også at recovery rate for solenergi-ABS alltid er høyere enn for andre typer ABS fordi solcellepanelene har en iboende verdi. Men panelenes verdi kan falle raskt hvis teknologien blir foreldet, eller hvis det kommer billigere alternativer. I tillegg kan installasjonskostnader og demonteringskostnader redusere nettoverdien.

Endelig er det en misforståelse at recovery rate er det samme som panteverdi. Panteverdi er en teoretisk verdi ved låneopptak, mens recovery rate er den faktiske inndrivelsen etter mislighold. Forskjellen kan være stor, spesielt hvis eiendelene er spesialiserte eller vanskelige å omsette.

Oppsummering

Solar ABS recovery rate er et sentralt risikomål for investorer i verdipapirer sikret med solenergilån. Den angir hvor stor andel av eksponeringen som forventes inndrevet ved mislighold, og er avgjørende for å beregne forventet tap og prising av ABS. Historisk ligger recovery rate for solenergi-ABS i intervallet 55–80 %, men den varierer med porteføljens kvalitet, strømpriser og markedsforhold.

For norske investorer som ønsker å delta i det grønne skiftet, kan solenergi-ABS være et interessant alternativ. Men det krever at man forstår recovery rate og dens begrensninger. En grundig analyse bør omfatte både misligholdssannsynlighet og recovery rate, samt en vurdering av de underliggende eiendelenes verdi og likviditet.

Ved å bruke recovery rate sammen med andre nøkkeltall kan investorer ta mer informerte beslutninger og bedre vurdere risikojustert avkastning i dette voksende markedet.