Solar ABS default rate – forklaring og betydning for investorer

Hva er solar ABS default rate?

Solar ABS default rate er en sentral kredittindikator for verdipapirer sikret med solcellepaneler, såkalte solar asset-backed securities (solar ABS). Kort fortalt viser den hvor stor andel av lånene i porteføljen som har misligholdt betalingsforpliktelsene sine. Mislighold oppstår når låntakeren ikke har betalt renter eller avdrag innen en avtalt frist, typisk 30 til 90 dager etter forfall.

Solar ABS er et strukturert finansielt produkt der kontantstrømmene fra en pool av solcellelån (for eksempel lån til installasjon av solcellepaneler på boliger eller næringsbygg) blir pakket om og solgt videre til investorer som verdipapirer. Default rate er derfor et mål på kredittkvaliteten i denne poolen. Jo lavere default rate, desto tryggere anses investeringen å være.

I praksis måles default rate ofte som en prosentandel av totalt utestående beløp eller av antall lån i porteføljen. For eksempel, hvis en portefølje på 100 millioner kroner har 2 millioner kroner i misligholdte lån, er default raten 2 prosent. Denne raten overvåkes nøye av investorer, ratingbyråer og utstedere for å vurdere om porteføljen oppfører seg som forventet.

Forstå solar ABS default rate

For å forstå solar ABS default rate er det nyttig å se på hva som driver mislighold i solcellelån. I motsetning til vanlige boliglån, der mislighold ofte skyldes arbeidsledighet eller personlig økonomi, er solcellelån mer knyttet til ytelsen til selve solcelleanlegget og strømprisene. Hvis anlegget produserer mindre strøm enn forventet på grunn av dårlig vær eller teknisk feil, kan låntakeren få problemer med å betjene lånet.

Default rate er derfor ikke bare et mål på låntakernes betalingsvilje, men også på kvaliteten på installasjonene og forutsetningene for strømproduksjon. I tillegg spiller politiske faktorer inn, som endringer i støtteordninger eller avgifter på egenprodusert strøm. En økning i default rate kan signalisere underliggende problemer i porteføljen som investorer bør ta på alvor.

For investorer er default rate en nøkkelvariabel i modeller for å estimere forventet tap. Sammen med recovery rate (hvor mye av lånet som kan gjenvinnes ved tvangssalg av solcelleanlegget) gir default rate grunnlaget for å prissette risikoen i solar ABS. En høy default rate vil typisk føre til lavere rating og høyere rente for å kompensere investorene.

Hvordan fungerer solar ABS default rate?

Beregningen av solar ABS default rate kan gjøres på flere måter, men den vanligste er å dividere summen av utestående beløp på lån som er i mislighold med totalt utestående beløp i porteføljen. Formelen kan skrives som:

Default rate = (Utestående misligholdte lån / Totalt utestående lån) × 100 %

Det er viktig å definere hva som regnes som mislighold. I solar ABS vil standarden ofte være 60 eller 90 dager etter forfall, men dette kan variere mellom utstedere. Noen rapporterer også delinquensrate (forsinkelser) som et tidlig varselsignal før lånene går over i mislighold.

Default rate overvåkes typisk månedlig eller kvartalsvis. I tillegg ser man på kumulativ default rate over lånets levetid. For eksempel kan en portefølje ha en årlig default rate på 0,5 prosent, men over 10 år kan den kumulative raten bli 5 prosent. Dette er viktig for investorer som holder verdipapirene til forfall.

For å illustrere, la oss se på en portefølje med 500 solcellelån à 300 000 kroner. Totalt utestående er 150 millioner kroner. Hvis 3 lån med samlet utestående 900 000 kroner misligholder, blir default raten 0,6 prosent. Dette er et lavt nivå, men hvis misligholdet sprer seg til flere lån, kan raten stige raskt.

Historisk bakgrunn

Solar ABS-markedet oppsto for alvor etter finanskrisen i 2008, da investorer søkte nye, diversifiserte inntektsstrømmer og grønne investeringer ble populære. De første solar ABS-utstedelsene kom i USA rundt 2013, med selskaper som SolarCity (nå en del av Tesla) og Sunrun i spissen. Default rate i disse tidlige porteføljene var svært lav, ofte under 1 prosent, takket være gunstige støtteordninger og høye strømpriser.

I Norge har solar ABS foreløpig liten utbredelse, men interessen øker i takt med veksten i solcelleinstallasjoner. Ifølge tall fra NVE ble det installert solceller med en samlet kapasitet på over 300 MW i 2023, en kraftig økning fra tidligere år. Dersom dette markedet modnes, kan vi forvente at norske banker og finansieringsselskaper vil vurdere å utstede solar ABS.

Globalt har default rate i solar ABS vært stabil, men ikke uten svingninger. Under covid-19-pandemien i 2020 så man en midlertidig økning i mislighold på grunn av betalingsutsettelser og lavere strømpriser. Etter pandemien falt raten igjen. Historien viser at solar ABS default rate er sensitiv for makroøkonomiske forhold, men har generelt vært lavere enn for andre forbrukslån som kredittkortgjeld.

Praktisk eksempel

La oss lage et tenkt norsk eksempel for å illustrere solar ABS default rate. Anta at et norsk finansieringsselskap har samlet 1000 solcellelån med en gjennomsnittlig hovedstol på 250 000 kroner. Total porteføljeverdi er 250 millioner kroner. Lånene har en løpetid på 15 år og en fast rente på 4 prosent.

Etter ett år opplever selskapet at 15 lån med samlet utestående 3,75 millioner kroner har misligholdt betalingene i mer enn 90 dager. Default raten blir da:

(3 750 000 / 250 000 000) × 100 % = 1,5 %

For en investor som eier en andel av solar ABS-en, vil en default rate på 3 prosent kunne redusere kontantstrømmen med tilsvarende beløp, med mindre det finnes kredittforsterkninger som reservefond eller oversikkerhet. Dette eksemplet viser hvorfor default rate er en så viktig parameter.

Fordeler og ulemper

Solar ABS default rate gir investorer et nyttig verktøy for å vurdere risiko, men det er både fordeler og ulemper ved å fokusere på denne raten.

Fordeler: For det første gir default rate et direkte mål på kredittkvaliteten i porteføljen. Den er enkel å forstå og sammenligne på tvers av ulike utstedelser. For det andre har solar ABS historisk hatt lave default rates sammenlignet med andre forbrukslån, noe som gjør dem attraktive for risikovillige investorer. For det tredje er default rate ofte korrelert med underliggende faktorer som strømpriser og værforhold, noe som gir mulighet for grundig analyse.

Ulemper: Default rate alene sier ikke alt om tap. Hvis recovery rate er høy, kan tapet være lite selv med moderat default rate. I tillegg kan default rate være et etterslepende signal – når den først stiger, kan det være for sent å reagere. En annen ulempe er at default rate kan manipuleres eller defineres ulikt av ulike utstedere, noe som gjør sammenligninger vanskelig. For eksempel kan noen utstedere først rapportere mislighold etter 180 dager, noe som gir et lavere tall enn om de bruker 60 dager.

For norske investorer er det også viktig å være klar over at solar ABS er et relativt nytt aktivum, og at historiske data er begrenset. Dette gjør at default rate-målinger må tolkes med forsiktighet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at solar ABS default rate er det samme som tapsraten. Det stemmer ikke. Default rate måler bare andelen lån som er i mislighold, men mange av disse lånene kan senere bli gjenvunnet gjennom tvangssalg av solcelleanlegget eller refinansiering. Tapsraten (loss rate) er default rate multiplisert med (1 – recovery rate).

En annen misforståelse er at en lav default rate betyr at investeringen er risikofri. Solar ABS har andre risikoer, som renterisiko, likviditetsrisiko og politisk risiko. For eksempel kan en endring i strømpriser eller støtteordninger føre til økt mislighold over tid, selv om dagens rate er lav.

Noen tror også at solar ABS default rate er uavhengig av makroøkonomien. Men som vi så under pandemien, påvirkes den av økonomiske sjokk. Husholdningenes betalingsevne kan svekkes uavhengig av solcelleanleggets ytelse. Derfor bør investorer ikke undervurdere sammenhengen mellom default rate og konjunkturer.

Oppsummering

Solar ABS default rate er en grunnleggende kredittindikator for investorer i solcellepantesikrede verdipapirer. Den måler andelen lån i porteføljen som har misligholdt betalingene, og gir et bilde av kredittkvaliteten og risikoen i investeringen.

Vi har sett at default rate påvirkes av en rekke faktorer, fra værforhold til politikk, og at den må sees i sammenheng med recovery rate for å forstå det reelle tapet. Historisk har raten vært lav, men den kan variere. Gjennom praktiske eksempler og tabeller har vi vist hvordan den beregnes og tolkes.

For norske investorer som vurderer solar ABS, er det viktig å sette seg inn i default rate og andre kredittmål. Selv om markedet er i vekst, krever det grundig analyse for å unngå overraskelser. Ved å forstå default rate kan du ta mer informerte beslutninger og bedre vurdere avveiningen mellom avkastning og risiko i denne grønne aktivaklassen.