Skadeforsikring nettogjeld/EBITDA – En komplett guide for investorer

Hva er skadeforsikring nettogjeld/EBITDA?

Skadeforsikring nettogjeld/EBITDA er et nøkkeltall som brukes for å måle gjeldsbelastningen i et skadeforsikringsselskap. Det viser forholdet mellom selskapets nettogjeld – det vil si rentebærende gjeld fratrukket kontanter – og driftsresultatet før avskrivninger, renter og skatt (EBITDA). For skadeforsikringsselskaper er dette tallet spesielt nyttig fordi det gir et bilde av hvor mange år selskapet trenger for å betale ned gjelden med sin underliggende drift.

I motsetning til vanlige industribedrifter har skadeforsikringsselskaper en annen balansestruktur med store forsikringstekniske avsetninger. Disse avsetningene er ikke rentebærende gjeld, men de påvirker selskapets risiko. Derfor må EBITDA ofte justeres for å ta hensyn til svingninger i forsikringsteknisk resultat. En standard EBITDA kan være misvisende hvis selskapet har hatt uvanlig store skadeutbetalinger.

Investorer bruker dette nøkkeltallet for å vurdere om et selskap har for høy gjeld i forhold til inntjeningen. En høy verdi kan signalisere at selskapet er sårbart for renteøkninger eller en nedgang i inntjeningen. For norske skadeforsikringsselskaper som Gjensidige og Tryg, ligger tallet ofte lavt, men det kan variere med oppkjøp og utbyttepolitikk.

Forstå skadeforsikring nettogjeld/EBITDA

For å forstå hva tallet forteller, må vi se på komponentene hver for seg. Nettogjeld består av all rentebærende gjeld, som obligasjoner og banklån, minus kontanter og kontantekvivalenter. Dette er gjelden selskapet må betale renter på. EBITDA er et mål på selskapets driftsinntjening før finansielle poster og skatt. For skadeforsikring inkluderer driftsresultatet premieinntekter, erstatningskostnader og driftskostnader.

Tallet viser hvor mange år det vil ta å betale ned nettogjelden dersom EBITDA forblir konstant. En verdi på 2 betyr at det tar to år med dagens inntjening. Men EBITDA er ikke det samme som kontantstrøm. Skadeforsikringsselskaper har ofte god kontantstrøm fordi de mottar premie før de betaler erstatninger. Derfor kan en moderat høy verdi være akseptabel.

Det er viktig å sammenligne tallet over tid og med konkurrenter. En plutselig økning kan skyldes oppkjøp finansiert med gjeld, eller et fall i inntjeningen på grunn av store skader. I Norge har skadeforsikringsselskaper generelt lav gjeldsgrad, delvis på grunn av strenge kapitalkrav fra Solvens II-regelverket. Et nivå under 2 anses som trygt, mens over 4 bør undersøkes nærmere.

Hvordan fungerer skadeforsikring nettogjeld/EBITDA?

Formelen er enkel: Nettogjeld/EBITDA = (Rentebærende gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter) / EBITDA. For skadeforsikringsselskaper kan EBITDA beregnes som driftsresultat pluss avskrivninger. Driftsresultatet finner man i resultatregnskapet, ofte kalt 'resultat av forsikringsvirksomhet' eller 'forsikringsteknisk resultat' pluss eventuelle andre driftsinntekter.

La oss se på et eksempel med et fiktivt selskap, Norsk Skadeforsikring AS. Selskapet har rentebærende gjeld på 3 milliarder kroner, kontanter på 1 milliard, driftsresultat på 1,2 milliarder og avskrivninger på 0,3 milliarder. EBITDA blir da 1,5 milliarder. Nettogjeld er 3 – 1 = 2 milliarder. Nøkkeltallet blir 2 / 1,5 = 1,33. Dette indikerer lav gjeldsrisiko.

Historisk bakgrunn

Nøkkeltallet nettogjeld/EBITDA ble først mye brukt i USA på 1980-tallet, men fikk fornyet oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008. Da ble investorer mer opptatt av selskapers gjeldsgrad og evne til å betjene lån. I Norge har nøkkeltallet blitt standard i analyser av børsnoterte selskaper, også innen forsikring.

Skadeforsikringsbransjen i Norge har historisk hatt lav gjeldsgrad. Store selskaper som Gjensidige og Tryg har ofte hatt nettogjeld/EBITDA under 2. Dette skyldes delvis at de genererer sterke kontantstrømmer og har begrenset behov for fremmedkapital. Etter finanskrisen ble det også innført strengere reguleringer som Solvens II, som stiller krav til kapitaldekning og begrenser muligheten til å ta opp for mye gjeld.

I perioder med lave renter har noen selskaper økt gjelden for å finansiere oppkjøp eller tilbakekjøp av aksjer. Da har nøkkeltallet midlertidig steget. Investorer bør derfor følge utviklingen over flere år for å se trender.

Praktisk eksempel

Vi fortsetter med Norsk Skadeforsikring AS. Anta at selskapet har en konkurrent, Konkurrent Skade AS, med høyere gjeld. Konkurrent Skade har rentebærende gjeld på 5 milliarder, kontanter på 0,5 milliarder, driftsresultat på 1 milliard og avskrivninger på 0,2 milliarder. EBITDA blir 1,2 milliarder. Nettogjeld = 4,5 milliarder. Nøkkeltall = 4,5 / 1,2 = 3,75.

Husk at nøkkeltallet ikke tar hensyn til selskapets evne til å generere kontanter. Konkurrent Skade kan ha høyere kontantstrøm fra drift, for eksempel hvis de har kortere tid mellom premieinnbetaling og erstatningsutbetaling. Derfor bør man alltid se på kontantstrømoppstillingen i tillegg.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Nøkkeltallet er enkelt å beregne ut fra standard regnskapstall. Det gir en rask indikasjon på gjeldsrisiko og er mye brukt av analytikere. Det er også nyttig for sammenligning på tvers av selskaper i samme bransje. For skadeforsikring gir det et bilde av hvor mye gjeld selskapet har i forhold til inntjeningen.

Ulemper: EBITDA er ikke kontantstrøm. Avskrivninger er ikke en kontantkostnad, men selskapet må likevel investere i fremtiden. For skadeforsikringsselskaper kan forsikringstekniske avsetninger påvirke risikoen, men de inngår ikke i nettogjeld. Tallet kan også manipuleres gjennom engangsposter eller endring i avskrivningsmetoder. Derfor bør det brukes sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, rentedekningsgrad og fri kontantstrøm.

En annen ulempe er at tallet ikke tar hensyn til selskapets vekstmuligheter. Et selskap med høy gjeld kan ha god avkastning på investert kapital, og dermed være verdt risikoen. Investorer må vurdere helheten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at EBITDA er det samme som driftsresultat. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, altså før avskrivninger. Driftsresultatet er etter avskrivninger. Forskjellen kan være betydelig for selskaper med store anleggsmidler, men for skadeforsikring er avskrivningene ofte små.

En annen misforståelse er at nettogjeld inkluderer all gjeld. I virkeligheten inngår kun rentebærende gjeld. Forsikringstekniske avsetninger, leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende poster holdes utenfor. Dette er viktig fordi skadeforsikringsselskaper har store forsikringstekniske avsetninger som ikke er gjeld i tradisjonell forstand.

Noen tror at en lav verdi alltid er bra. Men et for lavt nøkkeltall kan bety at selskapet ikke utnytter gearing for å øke avkastningen på egenkapitalen. Det kan også indikere at selskapet har for mye kontanter som ikke blir investert. Balanse er nøkkelen.

Oppsummering

Skadeforsikring nettogjeld/EBITDA er et nyttig verktøy for å vurdere gjeldsrisiko i skadeforsikringsselskaper. Det gir et raskt bilde av hvor mange år selskapet trenger for å betale ned gjelden med dagens inntjening. For norske selskaper ligger tallet ofte lavt, men det kan variere.

Husk at nøkkeltallet har begrensninger. Det erstatter ikke en grundig analyse av kontantstrøm, forsikringsteknisk resultat og kapitalstruktur. Bruk det sammen med andre mål som egenkapitalandel, rentedekningsgrad og fri kontantstrøm.

For investorer som vurderer aksjer i skadeforsikringsselskaper, er dette et av flere nøkkeltall å følge med på. Sammenlign over tid og med konkurrenter, og vær oppmerksom på engangshendelser som kan påvirke tallet. En solid forståelse av nøkkeltallet kan bidra til bedre investeringsbeslutninger.