Skadeforsikring inntjeningskvalitet – en guide for investorer

Hva er skadeforsikring inntjeningskvalitet?

Inntjeningskvalitet er et begrep som brukes for å vurdere hvor bærekraftig og reell et selskaps inntjening er. For skadeforsikringsselskaper er dette spesielt viktig fordi forretningsmodellen skiller seg fra andre bransjer. Skadeforsikringsselskaper tar imot premier fra kunder og lover å dekke fremtidige skader. Inntjeningen består av to hoveddeler: underwriting-resultatet (forskjellen mellom premier og erstatningskostnader) og investeringsinntekter (avkastning på premiene som er investert i påvente av utbetalinger). Inntjeningskvaliteten handler om hvor forutsigbar og stabil denne inntjeningen er, og hvor mye som faktisk kommer fra kjernevirksomheten – forsikringstjenesten – kontra spekulative investeringer. For en investor er høy inntjeningskvalitet et tegn på at selskapet har en solid forretningsmodell som kan opprettholde inntjeningen over tid, uavhengig av svingninger i finansmarkedene.

Forstå skadeforsikring inntjeningskvalitet

For å forstå inntjeningskvalitet i skadeforsikring må man først kjenne til de sentrale nøkkeltallene. Det viktigste er combined ratio, som viser forholdet mellom kostnader (erstatninger og driftskostnader) og premieinntekter. Formelen er: Combined Ratio = (Erstatningskostnader + Driftskostnader) / Premieinntekter * 100 %. En combined ratio under 100 % betyr at selskapet tjener penger på forsikringsvirksomheten alene. Over 100 % betyr at de taper penger på underwriting, og må kompensere med investeringsinntekter. Inntjeningskvaliteten er høyest når combined ratio er lav og stabil over tid. I tillegg må man vurdere reservene for fremtidige skader. Hvis reservene er for lave, kan inntjeningen se bedre ut på kort sikt, men kvaliteten er dårlig fordi selskapet kan få store tap senere. Et annet viktig mål er underwriting-resultatet, som er premieinntekter minus erstatningskostnader og driftskostnader. Positivt underwriting-resultat er et sterkt signal om høy inntjeningskvalitet. For norske skadeforsikringsselskaper har combined ratio historisk ligget mellom 80 og 95 prosent, noe som indikerer god inntjeningskvalitet i bransjen. I tillegg til de tekniske målene, handler inntjeningskvalitet også om hvor gjennomsiktig selskapet er i rapporteringen. Selskaper som tydelig viser hvordan de beregner combined ratio og reserver, gir investorer bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten.

Hvordan fungerer skadeforsikring inntjeningskvalitet?

Inntjeningskvalitet fungerer som et filter for å skille mellom bærekraftig og midlertidig inntjening. Når et skadeforsikringsselskap rapporterer resultater, må investorer dekomponere inntjeningen. Først ser man på underwriting-resultatet. Hvis combined ratio er lav og stabil, tyder det på at selskapet har god kontroll på risikovurdering, prising og kostnader. Deretter ser man på investeringsinntektene. Hvis en stor del av inntjeningen kommer fra investeringer, spesielt fra aksjer eller alternative aktiva med høy risiko, kan inntjeningskvaliteten være lavere. Dette er fordi investeringsinntekter kan svinge mye med markedet. En graf som viser combined ratio over flere år vil gi et godt bilde. For eksempel kan man plotte combined ratio for Gjensidige fra 2018 til 2023. Hvis kurven er flat og under 100 %, indikerer det høy kvalitet. Hvis den varierer mye, er kvaliteten lavere. I tillegg må man se på kontantstrømmen. Et selskap med høy inntjeningskvalitet genererer positiv kontantstrøm fra forsikringsvirksomheten, ikke bare fra investeringer. Tabellen under viser et fiktivt eksempel på combined ratio for to norske selskaper:

Historisk bakgrunn

Skadeforsikringsbransjen i Norge har gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene. Før 1990-tallet var bransjen preget av lave krav til kapital og risikostyring. Etter flere store naturskader og enkelte konkurser ble det innført strengere reguleringer. Innføringen av Solvens II-regelverket i 2016 var en milepæl. Solvens II stiller krav til hvor mye kapital forsikringsselskaper må ha i forhold til risikoen de tar. Dette har tvunget selskapene til å forbedre risikostyringen og dermed også inntjeningskvaliteten. I tillegg har konkurransen i det norske markedet vært hard, med mange aktører som kjemper om kundene. Dette har presset premiene ned, men samtidig har effektivisering og digitalisering bidratt til å holde kostnadene nede. Historisk har norske skadeforsikringsselskaper som Gjensidige og Tryg hatt relativt god inntjeningskvalitet sammenlignet med internasjonale konkurrenter. Finanstilsynet fører tilsyn med at selskapene har tilstrekkelige reserver og ikke tar for stor risiko.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Skade AS. I 2023 hadde selskapet 500 millioner kroner i premieinntekter. Erstatningskostnadene var 380 millioner, og driftskostnadene 70 millioner. Combined ratio blir da (380+70)/500 = 90 prosent. Underwriting-resultatet er 500 - 450 = 50 millioner kroner. I tillegg hadde selskapet investeringsinntekter på 20 millioner kroner. Totalresultatet ble 70 millioner kroner. Inntjeningskvaliteten er god fordi 50 av 70 millioner kommer fra kjernevirksomheten. Hvis combined ratio hadde vært 105 prosent, ville underwriting-resultatet vært negativt, og investeringsinntektene måtte dekke underskuddet. Da ville kvaliteten vært lavere. Tabellen under viser combined ratio for Norsk Skade AS over tre år:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å fokusere på inntjeningskvalitet: Det gir investorer et mer realistisk bilde av selskapets helse og bærekraft. Høy inntjeningskvalitet reduserer risikoen for overraskende tap og gjør selskapet mer motstandsdyktig i dårlige tider. Det kan også føre til høyere verdsettelse fra markedet. Ulemper: Det kan være tidkrevende å analysere alle komponentene, og det krever innsikt i forsikringsteknikk. Noen ganger kan kortsiktige faktorer som store naturskader gi midlertidig lav kvalitet, men selskapet kan likevel være solid. I tillegg kan selskaper med høy inntjeningskvalitet ha lavere vekst fordi de er mer konservative i prisingen. Investorer må derfor veie kvalitet mot vekstpotensial.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav combined ratio alltid er bra. Men en ekstremt lav combined ratio kan skyldes at selskapet har for lave reserver for fremtidige skader. Hvis reservene er underestimert, vil inntjeningen bli justert ned senere. En annen misforståelse er at investeringsinntekter er likeverdige med underwriting-inntekter. Investeringsinntekter er mer volatile og kan forsvinne i et dårlig marked. Derfor bør investorer være skeptiske til selskaper som konsekvent har combined ratio over 100 % men likevel rapporterer overskudd takket være investeringer. Til slutt tror noen at inntjeningskvalitet kun handler om combined ratio. I virkeligheten må man også vurdere reassuranse, kontantstrøm og ledelsens kompetanse.

Oppsummering

Inntjeningskvalitet er et kritisk verktøy for investorer som vurderer skadeforsikringsselskaper. Ved å analysere combined ratio, underwriting-resultat og investeringsinntekter kan man skille mellom selskaper med solid og bærekraftig inntjening og de som er avhengige av heldige investeringer eller kortsiktige faktorer. Norske selskaper som Gjensidige og Tryg har historisk vist god inntjeningskvalitet, men investorer bør alltid grave i tallene og vurdere reservenes tilstrekkelighet. En grundig forståelse av inntjeningskvalitet kan bidra til bedre investeringsbeslutninger og redusere risikoen for ubehagelige overraskelser.