Hva er skadeforsikring book-to-bill?

Skadeforsikring book-to-bill er et nøkkeltall som brukes for å få et raskt innblikk i lønnsomheten til et skadeforsikringsselskap. Begrepet er lånt fra produksjonsindustrien, der book-to-bill sammenligner ordreinngang med fakturert salg. I forsikringssammenheng oversettes det til forholdet mellom premieinntektene (det selskapet «bookfører» som inntekt) og erstatningsutbetalingene (det som «faktureres» som krav).

For en investor som vurderer aksjer i et skadeforsikringsselskap, kan book-to-bill gi en pekepinn på om selskapet tjener penger på selve forsikringsvirksomheten – uavhengig av investeringsinntekter. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er et uformelt mål; de fleste analytikere foretrekker mer standardiserte nøkkeltall som combined ratio eller loss ratio.

I praksis beregnes book-to-bill ved å dele summen av premieinntekter i en periode på summen av utbetalte erstatninger i samme periode. Hvis resultatet er over 1, betyr det at selskapet har høyere inntekter enn utbetalinger. En ratio under 1 indikerer at erstatningene overstiger premieinntektene, noe som kan være et faresignal med mindre det kompenseres av investeringsavkastning.

Forstå skadeforsikring book-to-bill

For å forstå book-to-bill må man først kjenne til grunnleggende forsikringsøkonomi. Et skadeforsikringsselskap tjener penger på to måter: gjennom underwriting (forskjellen mellom premier og erstatninger) og gjennom investeringsinntekter (avkastning på premiene som er plassert før skadene betales). Book-to-bill fokuserer utelukkende på underwriting-delen.

Når et forsikringsselskap tegner en ny polise, bokføres premien som inntekt. Samtidig oppstår det en forpliktelse til å dekke fremtidige skader. Skadene betales ut over tid, og det er først når de faktisk utbetales at de registreres som «bills». Book-to-bill måler altså forholdet mellom det som er tjent (booked) og det som er tapt (billed).

Det er viktig å merke seg at book-to-bill ikke tar hensyn til reserver for fremtidige skader (IBNR – incurred but not reported). Derfor kan ratioen gi et for optimistisk bilde i perioder med få store skader, mens den kan bli kunstig lav etter en stor hendelse som en storm eller brann. For et mer nøyaktig bilde bør man se på utviklingen over flere kvartaler og kombinere med andre nøkkeltall.

Hvordan fungerer skadeforsikring book-to-bill?

Beregningen er enkel: Book-to-bill = Premieinntekter / Utbetalte erstatninger. Premieinntekter er de totale premiene selskapet har mottatt i perioden, fratrukket eventuelle gjenforsikringspremier. Utbetalte erstatninger er summen av alle skadeutbetalinger som er gjort i samme periode.

La oss ta et eksempel: Et norsk skadeforsikringsselskap har i første kvartal 2024 premieinntekter på 500 millioner kroner og utbetaler erstatninger for 400 millioner kroner. Da blir book-to-bill = 500 / 400 = 1,25. Det betyr at for hver krone som betales ut i erstatning, tar selskapet inn 1,25 kroner i premier.

Selskapet kan også ha administrative kostnader, men book-to-bill ser bare på forholdet mellom premier og erstatninger. Derfor er det et grovt mål. Likevel kan en stabil ratio over 1 over tid indikere at underwritingen er lønnsom. Mange norske forsikringsselskaper rapporterer kvartalsvise nøkkeltall som ligner, for eksempel «premieinntekter i forhold til skadekostnader», selv om de ikke kaller det book-to-bill.

Historisk bakgrunn

Begrepet book-to-bill stammer opprinnelig fra halvlederindustrien, der det ble brukt for å måle etterspørselen etter brikker. Investorer og analytikere tok senere i bruk lignende forholdstall i andre bransjer, deriblant forsikring. I Norge har ikke book-to-bill vært et standardisert begrep i forsikringsanalyse, men det har vunnet frem som en enkel måte å kommunisere underwriting-resultat på i investormiljøer.

I løpet av 2010-årene, da flere norske forsikringsselskaper ble børsnotert (for eksempel Gjensidige i 2010 og Tryg allerede på 1990-tallet), økte interessen for enkle nøkkeltall som kunne sammenlignes på tvers av selskaper. Samtidig ble det vanligere å rapportere «premieinntekter vs. skadeutgifter» i kvartalsrapporter, noe som i praksis er en book-to-bill-ratio.

I dag bruker mange investorer book-to-bill som en rask indikator, men de fleste profesjonelle analytikere foretrekker combined ratio, som også inkluderer driftskostnader. Book-to-bill er likevel nyttig for nybegynnere som ønsker å forstå grunnleggende lønnsomhet i forsikring.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Skade AS. Selskapet rapporterer følgende tall for 2023:

KvartalPremieinntekter (mill. NOK)Utbetalte erstatninger (mill. NOK)Book-to-bill
Q16005001,20
Q26204801,29
Q35807000,83
Q46505501,18
Hele året2 4502 2301,10
I Q3 ser vi at book-to-bill faller til 0,83, trolig på grunn av en stor storm som førte til mange skader. For hele året er ratioen 1,10, noe som betyr at selskapet totalt sett tok inn 1,10 kroner per krone utbetalt i erstatning. Det indikerer en positiv underwriting, men man må også ta hensyn til driftskostnader.

Hvis Norsk Skade AS i tillegg hadde driftskostnader på 300 millioner kroner i 2023, ville combined ratio bli (2 230 + 300) / 2 450 = 1,03, altså 103 %. Det betyr at selskapet tapte penger på forsikringsdriften før investeringsinntekter. Book-to-bill alene ga et for positivt bilde.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Enkelt å forstå og beregne.
  • Gir rask indikasjon på om premiene dekker erstatningene.
  • Nyttig for å sammenligne utvikling over tid for samme selskap.
  • Kan brukes som en tidlig varslingsindikator på lønnsomhet.

    • Ulemper:

  • Ignorerer driftskostnader og administrasjonsutgifter.
  • Tar ikke hensyn til reserver for fremtidige skader (IBNR).
  • Kan være misvisende ved store enkeltskader eller sesongvariasjoner.
  • Ikke standardisert, så sammenligning mellom selskaper kan være upresis.
  • Overser investeringsinntekter, som ofte utgjør en stor del av forsikringsselskapers overskudd.
For investorer er det derfor lurt å bruke book-to-bill som et supplement, ikke som eneste beslutningsgrunnlag.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Book-to-bill over 1 betyr alltid at selskapet går med overskudd. Sannheten er at selskapet også har driftskostnader som må dekkes. En ratio på 1,10 kan likevel gi underskudd hvis kostnadene er høye.

Misforståelse 2: Jo høyere book-to-bill, jo bedre. En svært høy ratio kan skyldes at selskapet tar for høye premier eller unngår å tegne risikofylte poliser, noe som kan føre til lavere markedsandeler. En moderat ratio over 1 er ofte mer bærekraftig.

Misforståelse 3: Book-to-bill kan sammenlignes direkte mellom ulike selskaper. Selskaper har ulik risikoeksponering, gjenforsikringsordninger og regnskapsprinsipper. Derfor bør man sammenligne ratioen over tid for samme selskap, eller justere for forskjeller.

Misforståelse 4: Begrepet er det samme som combined ratio. Nei, combined ratio inkluderer både erstatninger og driftskostnader, mens book-to-bill bare ser på premier vs. erstatninger. Combined ratio er mer dekkende.

Oppsummering

Skadeforsikring book-to-bill er et enkelt, men nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i et forsikringsselskaps underwriting. Det viser forholdet mellom premieinntekter og utbetalte erstatninger. En ratio over 1 er positiv, men må sees i sammenheng med driftskostnader og andre faktorer.

For norske investorer som følger selskaper som Gjensidige, Tryg eller Protector Forsikring, kan book-to-bill gi rask innsikt i kvartalsvise trender. Husk imidlertid at nøkkeltallet har begrensninger og bør suppleres med combined ratio, loss ratio og informasjon om reserver.

Ved å kombinere book-to-bill med andre analyser kan du få et mer helhetlig bilde av forsikringsselskapets finansielle helse og ta bedre investeringsbeslutninger.