Sjømat nettogjeld/EBITDA – nøkkeltall for oppdrettsselskaper

Hva er sjømat nettogjeld/EBITDA?

Sjømat nettogjeld/EBITDA er et nøkkeltall som investorer og analytikere bruker for å vurdere gjeldsbelastningen i selskaper innen sjømatnæringen, særlig lakseoppdrett. Tallet viser hvor mange års driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, renter og skatt (EBITDA) som kreves for å betale ned selskapets netto rentebærende gjeld. Jo lavere tallet er, desto raskere kan selskapet i teorien bli gjeldfritt dersom all EBITDA brukes til nedbetaling.

I praksis er sjømat nettogjeld/EBITDA en indikator på finansiell styrke og risiko. Oppdrettsselskaper har ofte store investeringer i merder, båter, slakterier og konsesjoner, og de finansierer mye av dette med gjeld. Samtidig er inntjeningen sterkt påvirket av laksepris, fôrkostnader og biologiske forhold. Derfor er det ekstra viktig å følge med på hvor mye gjeld selskapet har i forhold til inntjeningsevnen.

Nøkkeltallet er spesielt utbredt i analyser av norske sjømataksjer som Mowi, Salmar, Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood. Det inngår ofte i kredittvurderinger fra banker og ratingbyråer, og det er en av flere faktorer som avgjør hvor mye et selskap kan låne.

Forstå sjømat nettogjeld/EBITDA

For å forstå hvorfor akkurat dette nøkkeltallet er så viktig i sjømatnæringen, må man se på bransjens særtrekk. Oppdrettsselskaper har store verdier bundet i biomasse – levende laks i sjøen – som ikke kan selges over natten. Samtidig er inntjeningen syklisk fordi lakseprisen svinger med tilbud og etterspørsel. I gode tider med høy pris kan EBITDA bli svært høy, mens i dårlige tider kan den falle kraftig.

Nettogjeld/EBITDA fanger opp denne syklikaliteten på en annen måte enn for eksempel egenkapitalandel. Når lakseprisen stiger, øker EBITDA og tallet faller – selskapet ser mindre gjeldsbelastet ut. Når prisen faller, stiger tallet og signaliserer økt risiko. Det gjør nøkkeltallet til en nyttig barometer for finansiell helse i ulike faser av lakseprissyklusen.

En annen grunn til at nettogjeld/EBITDA er populært, er at det justerer for forskjeller i avskrivningspolitikk og skatt. To selskaper med samme kontantstrøm kan ha ulikt nettoresultat på grunn av ulike avskrivningsmetoder. EBITDA gir et renere bilde av den operative inntjeningen før slike regnskapsmessige valg. Dermed blir sammenligninger mellom selskaper mer rettferdige.

Hvordan fungerer sjømat nettogjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel: man tar selskapets netto rentebærende gjeld og deler på EBITDA over de siste tolv månedene. Netto rentebærende gjeld finner man i balansen som summen av all rentebærende gjeld (banklån, obligasjonslån, leieforpliktelser) minus kontanter og kontantekvivalenter. EBITDA finner man i resultatregnskapet som driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, renter og skatt.

Formelen ser slik ut:

Nettogjeld/EBITDA = (Rentebærende gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter) / EBITDA

For eksempel: Hvis et selskap har 10 milliarder kroner i rentebærende gjeld, 2 milliarder i kontanter og en EBITDA på 4 milliarder, blir regnestykket: (10 – 2) / 4 = 2,0. Det betyr at selskapet i teorien kan betale ned all gjeld på to år dersom hele EBITDA brukes til nedbetaling.

Det er viktig å merke seg at EBITDA ikke er det samme som kontantstrøm. EBITDA tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer, skatt eller rentebetalinger. Derfor er nettogjeld/EBITDA først og fremst et mål på gjeldsdekning, ikke likviditet. For å vurdere den faktiske betalingsevnen må man også se på frie kontantstrømmer og rentedekningsgrader.

Historisk bakgrunn

Bruken av nettogjeld/EBITDA i sjømatnæringen vokste frem på 2000-tallet, i takt med at oppdrettsselskapene ble større og mer børsnoterte. Før dette var det vanligere å se på egenkapitalandel og rentedekningsgrad. Men etter hvert som næringen ble mer kapitalintensiv – med behov for milliardinvesteringer i nye konsesjoner, postsmolt-anlegg og videreforedling – ble gjeldsgraden viktigere.

Finanskrisen i 2008 var en vekker for mange investorer. Flere oppdrettsselskaper hadde tatt opp store lån i godt vær, og da lakseprisen falt og kreditten strammet seg til, fikk flere problemer med å betjene gjelden. Etter krisen ble nettogjeld/EBITDA et standardverktøy i kredittanalyser og selskapsrapporter.

I dag er nøkkeltallet godt innarbeidet. Både meglerhus som DNB Markets, Nordea og Pareto Securities bruker det i sine anbefalinger. Norske oppdrettsselskaper oppgir ofte måltallet i sine kvartalsrapporter, og bankene setter lånevilkår (covenants) basert på det. For eksempel kan en bank kreve at nettogjeld/EBITDA ikke overstiger 3,5x for å unngå brudd på låneavtalen.

Praktisk eksempel

La oss se på tre norske lakseoppdrettsselskaper og deres nøkkeltall for 2023 (tallene er forenklet for å illustrere prinsippet):

Investorer kan bruke en slik tabell til å sammenligne selskaper og vurdere hvilke som har best finansiell buffer. En tommelfingerregel er at nettogjeld/EBITDA under 2,0x er svært trygt, 2,0–3,0x er akseptabelt for sjømat, og over 3,5x krever ekstra oppmerksomhet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkelt å beregne og lett tilgjengelig fra regnskapene.
• Sammenlignbart på tvers av selskaper i samme bransje, fordi det justerer for avskrivninger og skatt.
• Fanger opp syklikaliteten i lakseprisen – tallet stiger når prisene faller og synker når de stiger.
• Mye brukt av banker og analytikere, så investorer kan enkelt finne referansepunkter.

Ulemper:

• EBITDA er ikke kontantstrøm. Et selskap kan ha høy EBITDA, men likevel slite med å betale regninger hvis mye av inntektene er bundet i vekst i biomasse eller store kundefordringer.
• Tar ikke hensyn til investeringsbehov. Oppdrettsselskaper må hele tiden investere i nye merder, smolt og teknologi. Disse investeringene reduserer den frie kontantstrømmen, men påvirker ikke EBITDA.
• Biologisk risiko kan slå ut EBITDA brått. En algeoppblomstring eller PD-utbrudd kan redusere biomasse og inntjening med 30–50 % på kort tid, uten at gjelden endres.
• Sammenligning på tvers av bransjer er misvisende. Sjømatnæringen har høyere toleranse for gjeld enn for eksempel varehandel eller teknologi.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Nettogjeld/EBITDA viser hvor mange år det tar å betale ned gjelden.» Dette er en forenkling. I virkeligheten bruker selskaper ikke hele EBITDA til nedbetaling – de må betale renter, skatt, investeringer og utbytte. Tallet er et mål på gjeldsdekning, ikke en nedbetalingsplan.

Misforståelse 2: «Alt under 3,0x er trygt for alle sjømataksjer.» Grensen varierer med selskapets størrelse, diversifisering og markedsforhold. Et lite selskap med én region har høyere biologisk risiko og bør ha lavere gjeldsgrad enn et stort, geografisk spredt selskap som Mowi.

Misforståelse 3: «EBITDA er det samme som driftskontantstrøm.» Nei. EBITDA inkluderer ikke endringer i arbeidskapital (fôrlager, kundefordringer, leverandørgjeld). I oppdrett kan arbeidskapitalen svinge mye fordi fisken vokser over mange måneder før den selges.

Misforståelse 4: «Nettogjeld/EBITDA kan sammenlignes direkte med andre bransjer.» Sjømatnæringen har spesielle forhold som biologisk risiko og regulerte konsesjoner. En nettogjeld/EBITDA på 3,0x kan være akseptabelt for et oppdrettsselskap, mens det for et industriselskap ville vært svært høyt.

Oppsummering

Sjømat nettogjeld/EBITDA er et nyttig og mye brukt nøkkeltall for å vurdere gjeldsbelastning og finansiell risiko i oppdrettsselskaper. Det gir et raskt bilde av hvor mye gjeld selskapet har i forhold til driftsinntjeningen, og det fanger opp effekten av lakseprissvingninger.

Samtidig har tallet begrensninger. Det sier lite om likviditet, kontantstrøm og investeringsbehov. Derfor bør investorer alltid bruke det sammen med andre mål som fri kontantstrøm, rentedekningsgrad og egenkapitalandel. For å få et helhetlig bilde av et sjømatselskaps finansielle helse, må man også vurdere biologisk risiko, konsesjonsportefølje og markedsutsikter.

Ved å følge utviklingen i nettogjeld/EBITDA over tid og sammenligne med konkurrenter, kan investorer få verdifull innsikt i hvilke selskaper som er best rustet til å tåle en nedtur i lakseprisen. Nøkkeltallet er ikke fasiten alene, men et viktig verktøy i verktøykassen.