Hva er shipping scrapping rate peer gap? – En komplett guide for inves

Hva er shipping scrapping rate peer gap?

Shipping scrapping rate peer gap er et relativt nøkkeltall som sammenligner et enkelt rederis skrapingsrate med gjennomsnittet for en gruppe sammenlignbare rederier (peers). Skrapingsrate er andelen av flåten (målt i antall skip eller dødvekttonn) som blir sendt til opphugging i løpet av en periode, typisk et år. Gapet uttrykkes ofte i prosentpoeng og kan være positivt (rederiet skroter mer enn snittet) eller negativt (rederiet skroter mindre).

For en investor gir dette gapet innsikt i rederiets strategi for flåteforvaltning. Et rederi som konsekvent har lavere skrapingsrate enn peer-gruppen, velger å holde på eldre tonnasje lenger. Dette kan spare kortsiktige investeringer, men øker risikoen for høyere vedlikeholdskostnader, lavere drivstoffeffektivitet og dårligere miljøprofil. Motsatt kan et rederi med høyere skrapingsrate være tidlig ute med å fornye flåten, noe som kan gi konkurransefortrinn når reguleringer skjerpes.

Begrepet er mest relevant i sykliske næringer som shipping, hvor tilbud og etterspørsel påvirkes av flåtens alderssammensetning. Et stort peer gap kan signalisere at et rederi avviker betydelig fra bransjenormen, og investorer bør da forstå årsakene bak avviket.

Forstå shipping scrapping rate peer gap

For å forstå peer gap må man først kjenne til skrapingsrate. Skrapingsrate beregnes som antall skip sendt til opphugging i løpet av et år dividert på total flåte ved årets begynnelse, multiplisert med 100. Eksempel: Hvis et rederi har 50 skip og skroter 2 i løpet av året, er skrapingsraten 4 %. Peer-gjennomsnittet finner man ved å summere skrapingsratene for en gruppe sammenlignbare rederier og dele på antall rederier. Gapet er da egen rate – peer-gjennomsnitt.

Peer gap kan brukes til å identifisere rederier som er «sene» eller «tidlige» i forhold til konkurrentene. I en periode med fallende fraktrater (som observert i 2023) kan et negativt gap være uheldig fordi rederiet sitter igjen med dyrere, eldre skip som er vanskeligere å lease ut. I en oppgangskonjunktur kan derimot et negativt gap være fordelaktig fordi rederiet unngår å investere tungt i nybygg når prisene er høye.

Det er viktig å sammenligne peer gap over tid, ikke bare som et øyeblikksbilde. Et rederi som jevnlig har et negativt gap, bygger opp en eldre flåte. Dette kan måles ved å se på gjennomsnittsalderen på flåten. Kombinasjonen av høy alder og lav skrapingsrate kan være et faresignal, spesielt når miljøkrav som IMOs karbonintensitetsindeks (CII) får stadig større betydning.

Hvordan fungerer shipping scrapping rate peer gap?

Indikatoren fungerer som et benchmark-verktøy. Investorer velger en peer-gruppe bestående av rederier med lignende operasjonell profil (samme segment, størrelse, geografisk fokus). Deretter samles data om skraping fra offentlige kilder som Clarksons Research eller rederienes egne rapporter. Gapet regnes ut årlig eller kvartalsvis.

Eksempel: I tørrbulk-segmentet kan et norsk rederi som Golden Ocean Group sammenlignes med Star Bulk Carriers og Scorpio Bulkers. Hvis Golden Ocean har en skrapingsrate på 3 % mens peer-gjennomsnittet er 5 %, er gapet -2 prosentpoeng. Dette indikerer at Golden Ocean holder på eldre skip i større grad enn konkurrentene.

Gapet kan også beregnes på dødvekttonn-basis (DWT) for å ta hensyn til skipenes størrelse. En slik vekting gir et mer presist bilde fordi ett stort skip kan utgjøre en større andel av flåten. Formelen blir da: (DWT skrottet / total DWT) × 100 – gjennomsnittlig peer DWT-rate.

Indikatoren er mest pålitelig når peer-gruppen er homogen. Hvis et rederi opererer i flere segmenter (f.eks. både tank og bulk), bør man analysere hvert segment separat. Ellers kan gapet bli misvisende.

Historisk bakgrunn

Skraping av skip har alltid vært en del av shipping-syklusen, men peer gap som et analytisk verktøy ble mer utbredt etter finanskrisen i 2008. Før krisen var det lite fokus på sammenligning av skrapingsatferd fordi flåten var relativt ung og fraktratene høye. Etter 2008 førte overkapasitet til en bølge av skraping, og investorer begynte å se på forskjeller mellom rederier.

I perioden 2015–2017 var skrapingsratene historisk høye, spesielt i tank- og bulkssegmentene, på grunn av lave fraktrater. Samtidig var det store variasjoner mellom rederier. Noen valgte å vente på bedre tider, mens andre skrotet aggressivt. Peer gap ble da en nyttig indikator for å forstå hvem som ville komme styrket ut av nedturen.

I 2018 estimerte finansielle kilder at shipping-selskapene sto overfor et finansieringsgap på 30 milliarder dollar, og skrapingen var lavere enn forventet. Dette førte til at peer gap ble et viktig signal for investorer som ønsket å vurdere rederienes vilje til å redusere overkapasitet. Nyere trender, som IMOs mål om nullutslipp innen 2050, har gjort peer gap enda mer relevant fordi eldre skip vil få økende kostnader knyttet til miljøreguleringer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt eksempel med to norske rederier i kjemikalietank-segmentet: Rederi A og Rederi B. Begge har 20 skip hver ved starten av året. I løpet av året skroter Rederi A 1 skip (rate 5 %), mens Rederi B skroter 3 skip (rate 15 %). Peer-gruppen består av fire andre rederier med gjennomsnittlig skrapingsrate på 8 %.

Hvis vi ser på flåtealder: Gjennomsnittsalderen hos Rederi A er 14 år, hos Rederi B 9 år. I et marked med strengere miljøkrav (f.eks. EU ETS for shipping) vil Rederi B ha lavere driftskostnader per skip fordi nyere skip er mer drivstoffeffektive. Rederi A kan derimot ha lavere kapitalkostnader på kort sikt, men risikoen for høyere driftskostnader øker.

En investor som vurderer å kjøpe aksjer i Rederi A, bør undersøke om det negative peer gapet er et bevisst strategisk valg (f.eks. forventning om stigende rater) eller et tegn på dårlig ledelse. Tilsvarende bør man sjekke om Rederi Bs høye skrapingsrate er bærekraftig gitt selskapets kontantstrøm.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke shipping scrapping rate peer gap:

• Gir et relativt mål på flåtefornyelse som ikke påvirkes av absolutte størrelser.
• Hjelper investorer å identifisere avvikende strategier tidlig.
• Kan kombineres med andre nøkkeltall som flåtealder, orderbook og driftsmargin for en mer helhetlig analyse.
• Enkelt å forstå og beregne med offentlig tilgjengelige data.

Ulemper:

• Peer-gruppen må være nøye valgt; ellers blir sammenligningen meningsløs.
• Gapet sier ingenting om kvaliteten på de skrotede eller beholdte skipene (f.eks. teknisk tilstand).
• Skrapingsrate påvirkes av tilfeldigheter (én stor skroting kan gi et stort gap i et lite rederi).
• Historiske data kan være mangelfulle, spesielt for mindre rederier.
• Indikatoren er bakoverrettet og fanger ikke opp fremtidige planer som ikke er realisert ennå.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et negativt peer gap alltid er negativt for aksjonærene. I realiteten kan et rederi med lav skrapingsrate ha gode grunner: De kan ha en ung flåte fra før, eller de kan vente på bedre priser for nybygg. Det er først når negativt gap kombineres med høy flåtealder og lav ordrebok at det blir et faresignal.

En annen misforståelse er at peer gap bør være null for at rederiet skal være «normalt». Shipping er en syklisk næring, og det er naturlig at enkelte rederier avviker strategisk. Et positivt gap kan være et bevisst valg for å kapitalisere på stigende rater ved å ha en moderne flåte, mens andre velger å vente.

Noen investorer tror også at skrapingsrate alene forteller alt om flåteforvaltning. Men skraping påvirkes også av salg av skip (second-hand marked). Et rederi kan selge et gammelt skip i stedet for å skrote det, noe som ikke fanges opp av skrapingsraten. Derfor bør man også se på netto flåteendring (skip solgt + skrotet vs. kjøpt + nybygg).

Oppsummering

Shipping scrapping rate peer gap er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan et rederi posisjonerer seg i forhold til konkurrentene når det gjelder flåtefornyelse. Gapet gir et raskt bilde av om rederiet er aggressivt eller defensivt i sin skrapingspolitikk. For å bruke indikatoren riktig må man sette den i sammenheng med flåtealder, markedsforhold og rederiets finansielle styrke.

I en tid med økende miljøkrav og sykliske svingninger i fraktrater, kan peer gap hjelpe investorer å identifisere rederier som er godt rustet for fremtiden. Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten – peer gap bør alltid kombineres med andre analyser for å ta velinformerte investeringsbeslutninger.