Sektornøytral netto gjeld/EBITDA – forklart for investorer

Hva er sektornøytral netto gjeld/EBITDA?

Netto gjeld/EBITDA er et mye brukt nøkkeltall for å vurdere et selskaps gjeldsbelastning. Det viser hvor mange år det tar å betale ned netto gjeld med dagens driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Problemet er at ulike sektorer har helt forskjellige kapitalstrukturer. Et kapitalintensivt oljeselskap har naturlig høyere gjeld enn et teknologiselskap med få fysiske eiendeler. Derfor kan det være misvisende å sammenligne rå-tallene direkte.

Sektornøytral netto gjeld/EBITDA løser dette ved å justere for sektorforskjeller. I stedet for å se på det absolutte tallet, sammenligner man selskapets gjeldsnivå med gjennomsnittet i samme sektor. Resultatet blir et relativt mål som forteller om selskapet er mer eller mindre belånt enn sine bransjekolleger.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig for investorer som bygger porteføljer på tvers av sektorer, for eksempel i indeksfond eller sektor-nøytrale strategier. Det hjelper også til med å identifisere selskaper som skiller seg ut – enten positivt eller negativt – innenfor sin egen bransje.

Forstå sektornøytral netto gjeld/EBITDA

For å forstå dette nøkkeltallet må vi først ha klart for oss hva netto gjeld og EBITDA er. Netto gjeld er selskapets totale rentebærende gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter. EBITDA står for earnings before interest, taxes, depreciation and amortization – altså driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Når vi deler netto gjeld på EBITDA, får vi et mål på hvor mange år med driftsresultat som trengs for å betale ned gjelden.

Sektornøytral justering innebærer at vi trekker sektorens gjennomsnittlige netto gjeld/EBITDA fra selskapets eget tall. Dermed får vi et avvik som kan være positivt eller negativt. For eksempel: Hvis et selskap har netto gjeld/EBITDA på 3,0 og sektorgjennomsnittet er 2,5, blir det sektornøytrale tallet 0,5. Det betyr at selskapet har 0,5 ganger EBITDA mer i netto gjeld enn gjennomsnittet i sektoren.

Det er viktig å merke seg at sektorgjennomsnittet ikke er en fasit, men et referansepunkt. Hvordan man definerer sektoren, og hvilke selskaper som inngår, påvirker resultatet. Derfor bør man alltid undersøke hvilken sektorinndeling som er brukt, og om den er relevant for analysen.

Hvordan fungerer sektornøytral netto gjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel i teorien, men krever tilgang til pålitelige data. Først beregner du selskapets netto gjeld/EBITDA. Deretter finner du sektorgjennomsnittet for samme nøkkeltall. Til slutt trekker du gjennomsnittet fra selskapets tall. Formelen er:

Sektornøytral netto gjeld/EBITDA = (Netto gjeld / EBITDA) - (Sektorgjennomsnitt for netto gjeld/EBITDA)

La oss ta et praktisk eksempel med norske selskaper. Anta at Equinor har netto gjeld/EBITDA på 1,2, mens gjennomsnittet for olje- og gassektoren er 1,0. Da blir sektornøytralt tall 0,2. Telenor har netto gjeld/EBITDA på 2,5, og telekomsektoren har et snitt på 2,0 – resultatet blir 0,5. Yara International har 2,1 mot gjødselsektorens 1,8, noe som gir 0,3.

Historisk bakgrunn

Netto gjeld/EBITDA har vært et standard nøkkeltall i finansanalyse siden 1980- og 1990-tallet, spesielt innen kredittanalyse og leveraged buyouts. Etter hvert som investorer ble mer opptatt av å sammenligne selskaper på tvers av bransjer – for eksempel i globale porteføljer – oppsto behovet for en sektorjustert versjon.

På 2000-tallet begynte analytikere å justere for sektorforskjeller ved å sammenligne selskapets nøkkeltall med bransjegjennomsnitt. Dette ble gjort uformelt i Excel-ark og rapporter. Begrepet «sektornøytral» ble tatt i bruk for å beskrive denne justeringen, inspirert av tilsvarende begreper innen fondsforvaltning (sektor-nøytrale vekter).

I dag er sektornøytral netto gjeld/EBITDA ikke en offisiell standard, men et verktøy som mange profesjonelle investorer og analytikere bruker i sin due diligence. Det finnes i databaser som Bloomberg og FactSet, der man kan hente ut sektorjusterte nøkkeltall direkte.

Praktisk eksempel

La oss se nærmere på et norsk eksempel. Du vurderer å investere i to selskaper: Aker BP (olje og gass) og Tomra Systems (sirkulærøkonomi). Aker BP har netto gjeld/EBITDA på 0,8, mens oljesektorens snitt er 1,0. Tomra har netto gjeld/EBITDA på 1,5, og sektoren for gjenvinningsutstyr har snitt på 1,2.

Beregnet sektornøytralt tall:

• Aker BP: 0,8 - 1,0 = -0,2 (lavere gjeld enn sektorsnittet)
• Tomra: 1,5 - 1,2 = 0,3 (høyere gjeld enn sektorsnittet)

En graf over utviklingen de siste fem årene kunne vist at Aker BP har redusert sin relative gjeld etter oljeprisfallet i 2020, mens Tomra har økt den i forbindelse med ekspansjon.

Fordeler og ulemper

Fordelene med sektornøytral netto gjeld/EBITDA er flere. For det første gir det en mer rettferdig sammenligning på tvers av bransjer. For det andre hjelper det med å identifisere avvik – selskaper som skiller seg ut fra sine konkurrenter. For det tredje er det nyttig for porteføljeforvaltere som ønsker å balansere risiko på tvers av sektorer.

Ulempene er også verdt å merke seg. Nøkkeltallet er helt avhengig av kvaliteten på sektorgjennomsnittet. Hvis sektorinndelingen er for grov eller inkluderer selskaper med svært ulike forretningsmodeller, kan justeringen bli misvisende. I tillegg ignorerer det andre viktige faktorer som vekstutsikter, kontantstrømstabilitet og eiendelsstruktur.

En annen ulempe er at sektorgjennomsnittet kan endre seg raskt i turbulente tider. Under koronapandemien i 2020 økte gjeldsnivået i mange sektorer dramatisk, noe som gjorde historiske sammenligninger mindre relevante. Derfor bør du alltid bruke oppdaterte data og være bevisst på hvilken periode gjennomsnittet er beregnet for.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at sektornøytral netto gjeld/EBITDA er et mål på absolutt gjeldsrisiko. Det er det ikke – det er et relativt mål. Et selskap kan ha et lavt sektornøytralt tall, men likevel være høyt belånt i absolutte termer, fordi hele sektoren er gjeldsintensiv.

En annen misforståelse er at sektorgjennomsnittet er statisk. Mange investorer beregner et gjennomsnitt én gang og bruker det i årevis. I virkeligheten endrer sektorgjennomsnittet seg med konjunkturer, reguleringer og teknologisk utvikling. For eksempel har fornybarbransjen sett en markant økning i gjeld de siste årene på grunn av store investeringer, noe som endrer referansepunktet.

En tredje misforståelse er at et negativt sektornøytralt tall alltid er bra. Selv om det indikerer lavere gjeld enn sektorsnittet, kan det også bety at selskapet er underbelånt og går glipp av vekstmuligheter. Omvendt kan et positivt tall være akseptabelt hvis selskapet har stabile kontantstrømmer og god evne til å betjene gjelden.

Oppsummering

Sektornøytral netto gjeld/EBITDA er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne selskaper på tvers av bransjer. Ved å justere for sektorgjennomsnittet får man et relativt mål som viser om et selskap er mer eller mindre belånt enn sine konkurrenter.

Nøkkeltallet er enkelt å beregne, men krever pålitelige data og en bevissthet om hvilken sektorinndeling som brukes. Det bør ikke stå alene, men kombineres med andre analyser som kontantstrøm, rentabilitet og vekstpotensial.

For den norske investoren kan sektornøytral netto gjeld/EBITDA være spesielt nyttig når man analyserer selskaper i ulike deler av økonomien – fra olje og shipping til teknologi og helse. Husk å oppdatere sektorgjennomsnittet jevnlig, og vurder alltid om avviket skyldes strategiske valg eller underliggende problemer.