Hva er seed round?

Seed round er den første runden med ekstern kapital som en oppstart henter inn fra investorer utenfor gründerens egen lomme. Ordet «seed» betyr frø, og det gir et godt bilde: akkurat som et frø trenger vann og næring for å spire, trenger en idé kapital for å bli til et levedyktig produkt. Seed round er altså startskuddet for den profesjonelle finansieringen av et selskap.

I Norge er seed round ofte en relativt liten sum, gjerne fra 500 000 kroner opp til 5–10 millioner kroner, avhengig av bransje og ambisjoner. Pengene brukes til å utvikle en minimum viable product (MVP), gjennomføre markedsundersøkelser, ansette nøkkelpersoner og dekke de første driftskostnadene. Målet er å komme til et punkt hvor selskapet kan vise tilstrekkelig fremdrift til å tiltrekke seg en større investeringsrunde, som Series A.

Det er viktig å skille seed round fra såkornkapital og engleinvestorer. Selv om engleinvestorer ofte deltar i seed round, kan seed round også involvere formelle såkornfond eller akseleratorprogrammer. Felles for alle er at de tar en eierandel i selskapet i bytte mot kapitalen.

Forstå seed round

Seed round er en kritisk fase i et selskaps liv. På dette tidspunktet har selskapet ofte bare en idé, en prototype eller et tidlig team. Det er høy usikkerhet knyttet til om produktet vil fungere, om det er et marked, og om gründerne kan gjennomføre planen. Derfor er risikoen for investorer svært høy, men samtidig kan avkastningen bli enorm hvis selskapet lykkes.

For å forstå seed round må man se det i sammenheng med hele finansieringssyklusen. Etter seed round kommer typisk Series A, Series B og så videre. Hver runde har som mål å ta selskapet til neste milepæl. Seed round er den første testen på om ideen er verdt å satse på. Investorene i seed round er ofte erfarne gründere eller fagfolk som kan bidra med mer enn bare penger – de gir råd, nettverk og troverdighet.

I Norge har vi sett en økning i seed-aktiviteten de siste årene, delvis takket være veksten i teknologimiljøer som Oslo Cancer Cluster, StartupLab og ulike akseleratorer. Ifølge tall fra Norsk Venturekapitalforening (NVCA) ble det i 2023 investert omtrent 1,2 milliarder kroner i seed- og såkornrunder i Norge. Dette viser at seed round er en viktig del av det norske økosystemet for innovasjon.

Hvordan fungerer seed round?

Prosessen starter gjerne med at gründerne presenterer ideen sin for potensielle investorer, enten gjennom nettverk, pitch-konkurranser eller akseleratorprogrammer. Investorene gjør en due diligence for å vurdere teamet, markedet, teknologien og forretningsmodellen. Hvis de blir interessert, forhandler de frem en verdsettelse av selskapet og en eierandel.

Verdsettelsen i seed round er ofte basert på enkle metoder som Berkus-metoden eller scorecard valuation. Berkus-metoden tildeler en verdi til fem nøkkelområder: ideen, prototypen, teamet, strategiske relasjoner og salg. Hvert område kan være verdt inntil 500 000 dollar (omtrent 5 millioner kroner), slik at maksimal verdsettelse blir rundt 2,5 millioner dollar. I praksis justeres dette etter norske forhold.

Når en avtale er inngått, utstedes det aksjer til investorene. Ofte benyttes preferanseaksjer (preferred stock) som gir investorene visse rettigheter, for eksempel fortrinnsrett ved utbytte eller ved en eventuell salg av selskapet. Seed round kan også inneholde konvertible lån (convertible notes) som senere konverteres til aksjer, men dette er mindre vanlig i Norge enn i USA.

Historisk bakgrunn

Fenomenet seed round har utviklet seg i takt med venturekapitalindustrien. På 1950- og 60-tallet var det få formelle investorer for oppstartsselskaper; de fleste ble finansiert av familie, venner eller såkalte «business angels». På 1970-tallet vokste venturekapitalmarkedet frem i USA, og på 1980-tallet kom de første såkornfondene i Norge.

I Norge fikk seed round et løft på 2000-tallet med etableringen av såkornfond som Såkorninvest og Forskningsrådets ordninger. I dag finnes det en rekke aktører, både offentlige og private, som spesialiserer seg på seed-investeringer. Eksempler er Investinor, Sarsia Seed og StartupLab.

Globalt har seed round blitt mer standardisert, med typiske summer på 1–2 millioner dollar i USA og 500 000–2 millioner euro i Europa. I Norge ligger nivået noe lavere, men trenden er økende. Fremveksten av crowdfunding og ICO-er (initial coin offerings) har også skapt nye former for seed-finansiering, men disse er mer risikable og mindre regulert.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap: «Nordic Health Tech» (NHT). Gründerne har en idé om en app som bruker kunstig intelligens til å analysere blodprøver og gi helseråd. De har laget en enkel prototype og vunnet en pitch-konkurranse. Nå trenger de penger til å ansette en utvikler og gjennomføre en pilotstudie.

NHT kontakter et lokalt såkornfond, «Fjord Såkorn», og to engleinvestorer med helsebakgrunn. Etter forhandlinger blir selskapet verdsatt til 8 millioner kroner. Investorene går inn med til sammen 2 millioner kroner i bytte mot 25 % av aksjene. Pengene blir overført, og NHT kan starte utviklingen.

Etter seks måneder har NHT en fungerende app og positive resultater fra piloten. De går videre til en Series A-runde hvor de henter 15 millioner kroner til en verdsettelse på 40 millioner kroner. Seed-investorene ser nå at deres eierandel har økt i verdi, men de har også tatt en betydelig risiko – hvis piloten hadde mislyktes, ville pengene vært tapt.

Fordeler og ulemper

Fordeler for gründeren: Seed round gir nødvendig kapital til å komme i gang uten å måtte ta opp lån eller pantsette eget hus. I tillegg får gründeren tilgang til investorenes nettverk og kompetanse, noe som kan være avgjørende for videre vekst. En vellykket seed round signaliserer også troverdighet til fremtidige investorer.

Ulemper for gründeren: Gründeren må gi fra seg en eierandel i selskapet, noe som kan føre til fortynning av kontroll. Investorene kan også stille krav om rapportering, styreplasser eller veto-rettigheter. Hvis selskapet ikke presterer, kan det være vanskelig å hente mer kapital.

Fordeler for investoren: Seed-investeringer gir mulighet for svært høy avkastning hvis selskapet lykkes. Investoren får også tidlig tilgang til innovative ideer og kan påvirke selskapets retning.

Ulemper for investoren: Risikoen er ekstremt høy; de fleste oppstarter mislykkes. Det er også lang tidshorisont før en eventuell exit (salg eller børsnotering). Likviditeten er lav – aksjene kan ikke selges lett.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at seed round alltid kommer fra engleinvestorer. I realiteten deltar også såkornfond, akseleratorer og til og med venturekapitalfond i seed-runden. En annen misforståelse er at seed round er enkel å få – tvert imot er det svært konkurranseutsatt, og de fleste søknader blir avslått.

Noen tror også at verdsettelsen i seed round alltid er lav. Selv om den ofte er lavere enn i senere runder, kan den variere mye avhengig av teamets erfaring, markedspotensial og teknologisk modenhet. I noen tilfeller kan seed-verdsettelsen være overraskende høy hvis flere investorer kjemper om å komme inn.

Endelig er det en misforståelse at seed round kun er for teknologiselskaper. Selv om tech-dominansen er stor, finnes det seed-investeringer i alt fra medtech til fornybar energi og forbruksvarer. Norske eksempler inkluderer oppstartsselskaper innen havbruk og matteknologi.

Oppsummering

Seed round er den første viktige kapitalinnhentingen for en oppstart. Den gir nødvendige midler til å utvikle en idé til et konkret produkt og bygge et team. Investorene tar høy risiko, men kan få stor belønning hvis selskapet lykkes.

For gründere er det viktig å forberede seg grundig, ha en klar plan for hvordan pengene skal brukes, og velge investorer som kan bidra med mer enn bare kapital. For investorer handler seed round om å vurdere teamet, markedet og teknologien nøye.

I Norge er seed-økosystemet i vekst, med flere aktører og økende kapitaltilgang. Å forstå seed round er derfor nyttig for alle som er interessert i oppstartsverdenen, enten som gründer, investor eller bare nysgjerrig.