Secondary market (sekundærmarked) – forklaring for norske investorer

Hva er secondary market?

Secondary market, på norsk sekundærmarked, er markedsplassen hvor investorer kjøper og selger verdipapirer som allerede er utstedt. Dette står i kontrast til primærmarkedet, hvor nye verdipapirer utstedes og selges for første gang, for eksempel ved en børsnotering (IPO). I sekundærmarkedet foregår handelen mellom investorer, og selskapet som opprinnelig utstedte verdipapirene får ingen direkte inntekter fra disse transaksjonene. Likevel er sekundærmarkedet avgjørende for at primærmarkedet skal fungere, fordi investorer vet at de senere kan selge sine verdipapirer på en likvid markedsplass.

Sekundærmarkedet omfatter både organiserte børser som Oslo Børs, New York Stock Exchange (NYSE) og Nasdaq, samt mindre regulerte over-the-counter (OTC) markeder. På børsene handles standardiserte produkter som aksjer, obligasjoner, ETF-er og derivater. OTC-markedet brukes ofte for mindre likvide verdipapirer eller tilpassede kontrakter.

I Norge er Oslo Børs den viktigste sekundærmarkedsplassen for aksjer. Her handles aksjer i selskaper som Equinor, DNB og Telenor. I tillegg finnes det alternative markedsplasser som Euronext Growth Oslo, som er en del av Oslo Børs og retter seg mot mindre vekstselskaper.

Sekundærmarkedet spiller en sentral rolle i økonomien ved å gi investorer mulighet til å omdanne verdipapirer til kontanter raskt. Dette kalles likviditet. Uten et velfungerende sekundærmarked ville investorer vært mindre villige til å kjøpe nye verdipapirer i primærmarkedet, fordi de ikke ville hatt en enkel måte å selge dem på senere.

Forstå secondary market

For å forstå sekundærmarkedet må man først skille det fra primærmarkedet. I primærmarkedet utsteder et selskap nye aksjer eller obligasjoner og selger dem direkte til investorer, ofte gjennom en investeringsbank. Pengene fra salget går til selskapet. I sekundærmarkedet derimot, foregår handelen mellom investorer. Prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel, ikke av selskapet eller en fastsatt emisjonskurs.

En sentral mekanisme i sekundærmarkedet er prisfastsettelse. Gjennom kontinuerlig handel oppstår en markedspris som reflekterer alles samlede informasjon og forventninger. For eksempel, hvis flere investorer ønsker å kjøpe enn å selge en aksje, vil prisen stige. Omvendt faller prisen ved mer salgspress. Denne dynamikken gir daglig oppdaterte verdier på investeringer.

Likviditet er et nøkkelbegrep. Et likvid marked har mange kjøpere og selgere, slik at handler kan gjennomføres raskt uten store prissvingninger. Oslo Børs er et relativt likvid marked for de største selskapene, mens mindre selskaper kan ha lavere likviditet. Investorer må derfor være oppmerksomme på forskjeller i likviditet når de velger aksjer.

Sekundærmarkedet bidrar også til risikospredning. Investorer kan enkelt kjøpe og selge aksjer for å justere porteføljen sin etter endrede forhold. For eksempel kan en investor som trenger kontanter raskt, selge aksjer på sekundærmarkedet i stedet for å måtte vente på at selskapet kjøper dem tilbake.

Hvordan fungerer secondary market?

Handel på sekundærmarkedet skjer gjennom børser eller OTC-plattformer. På en børs som Oslo Børs legger investorer inn kjøps- og salgsordrer via en megler. Ordrene matches elektronisk i et ordreboksystem. Når en kjøpsordre og en salgsordre har samme pris og volum, gjennomføres handelen. Prisen på siste handel blir den nye markedsprisen.

I praksis ser en handel slik ut: Du logger deg inn i nettbanken eller en aksjehandelsapp, skriver inn antall aksjer du vil kjøpe, og legger inn en ordre. Ordren sendes til megleren, som videresender den til børsen. Børsen matcher ordren med en selger. Etter at handelen er utført, skjer oppgjøret – vanligvis to virkedager senere (T+2). Da overføres aksjene til din konto, og pengene går til selgeren.

For å sikre likviditet og smidig handel, bruker børsene ofte market makers. En market maker er en aktør som står klar til å kjøpe eller selge et verdipapir til oppgitte priser. Dette reduserer forskjellen mellom kjøps- og salgspris (spreaden) og gjør handelen enklere for vanlige investorer.

OTC-markedet fungerer annerledes. Her handles verdipapirer direkte mellom to parter, ofte via telefon eller elektroniske nettverk. OTC er vanlig for obligasjoner, derivater og aksjer som ikke er notert på en børs. Reguleringen er mindre streng, og prisene kan variere mer. I Norge er det få OTC-aksjer, men det finnes et marked for unoterte aksjer.

Historisk bakgrunn

Idéen om et sekundærmarked er flere hundre år gammel. Den første moderne børsen ble etablert i Amsterdam i 1602, da Det nederlandske ostindiske kompani utstedte aksjer. Snart oppsto det et marked hvor investorer kunne handle disse aksjene seg imellom – verdens første sekundærmarked for aksjer.

I Norge ble Oslo Børs grunnlagt i 1819 under navnet Christiania Børs. Opprinnelig var det et sted for handel med varer og valuta, men etter hvert utviklet det seg til å bli en verdipapirbørs. De første aksjene ble notert på 1800-tallet, og i dag er Oslo Børs en moderne elektronisk børs.

Frem til 1980-tallet foregikk det meste av handelen fysisk på børsgulvet. Meglere ropte og gestikulerte for å få gjennom handler. I dag er all handel digital. Oslo Børs innførte elektronisk handel på 1990-tallet, noe som økte hastigheten og reduserte kostnadene.

Globalt har sekundærmarkedet vokst enormt. Ifølge World Federation of Exchanges var den samlede markedsverdien av aksjer på verdens børser over 100 000 milliarder dollar i 2023. Oslo Børs utgjorde omtrent 2 500 milliarder kroner. Denne veksten har gjort det mulig for stadig flere å investere i aksjer og obligasjoner.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Kari ønsker å kjøpe aksjer i Equinor. Equinor ble børsnotert i 2001, og aksjene handles daglig på Oslo Børs. Kari logger seg inn i nettbanken og ser at aksjen sist ble handlet til 250 kroner. Hun legger inn en kjøpsordre på 100 aksjer til 250 kroner per aksje.

Samtidig har Ola, en annen investor, lagt inn en salgsordre på 100 aksjer til samme pris. Børsens system matcher ordrene, og handelen gjennomføres. Kari betaler 25 000 kroner pluss kurtasje (for eksempel 0,1 % = 25 kroner) til megleren. Pengene går til Ola, mens Equinor ikke får en krone. Equinors aksjeverdi påvirkes likevel indirekte, fordi prisen på 250 kroner reflekterer markedets vurdering av selskapet.

Hvis mange investorer plutselig ønsker å kjøpe Equinor-aksjer, vil prisen stige. Dette kan skje hvis Equinor rapporterer bedre resultater enn ventet. Omvendt kan dårlige nyheter føre til fall i kursen. På den måten fungerer sekundærmarkedet som et barometer for selskapets verdi.

Dette eksemplet viser at sekundærmarkedet gir Kari muligheten til å bli eier i Equinor uten å vente på en ny emisjon. Hun kan også selge aksjene når som helst i fremtiden, noe som gir henne fleksibilitet. Uten sekundærmarkedet måtte hun ha funnet en kjøper selv, noe som ville vært både tidkrevende og risikabelt.

Fordeler og ulemper

Kurtasjekostnader er en annen faktor. Selv med lave nettmeglere som Nordnet eller DNB, betaler du et beløp per handel. For små handler kan kurtasjen utgjøre en betydelig andel. Derfor bør investorer vurdere handelshyppigheten.

Informasjonsasymmetri er en utfordring. Store institusjonelle investorer har ofte tilgang til mer analyse og innsideinformasjon (selv om innsidehandel er ulovlig). Småsparere må derfor være forsiktige og basere seg på offentlig tilgjengelig informasjon.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Selskapet får penger når aksjen handles på børsen. Dette er feil. Når du kjøper aksjer på sekundærmarkedet, går pengene til selgeren, ikke til selskapet. Selskapet får kun penger i primærmarkedet, for eksempel ved en IPO eller en emisjon.

Misforståelse 2: Børsen eies av selskapene som er notert der. Børsen er en uavhengig organisasjon (ofte et børsnotert selskap selv). Oslo Børs eies av Euronext, en europeisk børsgruppe. Selskapene betaler for å bli notert, men eier ikke børsen.

Misforståelse 3: OTC-markedet er uregulert og farlig. OTC-markedet er mindre regulert enn børser, men har fortsatt tilsyn fra finansmyndigheter. I Norge fører Finanstilsynet kontroll med OTC-aktiviteter. Risikoen kan være høyere, men det er ikke et «wild west»-marked.

Misforståelse 4: Sekundærmarkedet er bare for aksjer. Sekundærmarkedet omfatter også obligasjoner, derivater, råvarer og andre verdipapirer. For eksempel handles norske statsobligasjoner i sekundærmarkedet mellom banker og investorer.

Oppsummering

Sekundærmarkedet er en uunnværlig del av det finansielle systemet. Det gir investorer muligheten til å handle allerede utstedte verdipapirer, noe som skaper likviditet og løpende prisfastsettelse. Uten sekundærmarkedet ville primærmarkedet – der selskaper henter inn ny kapital – fungere dårlig, fordi investorer ikke ville hatt en enkel vei ut av investeringene.

Vi har sett at sekundærmarkedet omfatter børser som Oslo Børs og OTC-markeder, og at priser bestemmes av tilbud og etterspørsel. Historisk har markedet utviklet seg fra fysisk handel til avansert elektronisk handel. Praktiske eksempler viser hvordan vanlige investorer som Kari og Ola kan kjøpe og selge aksjer.

Fordelene med likviditet og prisfastsettelse veier tungt, men man må være oppmerksom på ulemper som volatilitet og kostnader. Vanlige misforståelser kan unngås ved å forstå at selskapet ikke får penger ved børshandel, og at børsen er en uavhengig aktør.

For norske investorer er sekundærmarkedet tilgjengelig gjennom banker og nettmeglere. Ved å sette seg inn i hvordan det fungerer, kan du ta bedre investeringsbeslutninger og utnytte mulighetene markedet gir.