Say on climate – forklaring og betydning for aksjonærer

Hva er Say on climate?

Say on climate er en aksjonærrett som gir eiere av aksjer mulighet til å avgi en stemme over selskapets klimarelaterte planer, målsettinger og rapportering. Begrepet er en direkte parallell til say on pay, som gir aksjonærer rett til å stemme over lederlønn. Mens say on pay har vært vanlig i mange år, er say on climate en nyere utvikling som har fått fart etter Parisavtalen og økende press fra investorer for å håndtere klimarisiko.

Avstemningen kan være rådgivende (ikke-bindende) eller i noen tilfeller bindende, avhengig av selskapets vedtekter og nasjonal regulering. I de fleste tilfeller er den rådgivende, men et klart nei-flertall sender et sterkt signal til styret og ledelsen om at aksjonærene ønsker endring.

Say on climate omfatter vanligvis selskapets overordnede klimastrategi, utslippsmål, overgangsplaner og rapportering av klimadata. Det kan også omfatte spesifikke tiltak som investeringer i fornybar energi eller utfasing av fossil virksomhet.

Forstå Say on climate

For å forstå say on climate må man se det i sammenheng med den bredere ESG-bevegelsen (Environmental, Social, Governance). Investorer, spesielt store institusjonelle eiere som pensjonsfond, har i økende grad fokus på hvordan selskaper håndterer klimarisiko. Klimaendringer kan føre til fysisk risiko (flom, tørke) og overgangsrisiko (endrede reguleringer, teknologiendringer). Say on climate gir aksjonærene en direkte kanal for å påvirke selskapets tilpasning til lavkarbonsamfunnet.

I Norge har Oljefondet (NBIM) og KLP vært pådrivere for say on climate. De har stemt for eller imot klimarapporter i selskaper der de eier aksjer, og de har også fremmet egne forslag om klimastemmer. For mindre aksjonærer kan say on climate virke fjernt, men gjennom sine fondsforvaltere har de indirekte påvirkning.

Et viktig aspekt er at say on climate ikke handler om å stoppe all fossil virksomhet over natten, men om å sikre at selskapene har en troverdig plan for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen. Investorer ser på dette som en måte å redusere fremtidig risiko og sikre langsiktig verdiskaping.

Hvordan fungerer Say on climate?

Prosessen starter med at selskapet utarbeider en klimarapport eller en klimahandlingsplan. Denne legges frem for aksjonærene i forkant av generalforsamlingen. Aksjonærene mottar dokumentasjon og kan deretter stemme for, mot eller avstå. Stemmegivningen skjer enten fysisk på generalforsamlingen eller via fullmakt (proxy).

I Norge er det Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) som gir anbefalinger. NUES anbefaler at selskaper legger frem klimarelatert informasjon og at aksjonærene gis anledning til å uttale seg. Imidlertid er det ikke lovpålagt å ha en egen say on climate-avstemning i Norge, i motsetning til for eksempel Storbritannia der det er mer utbredt.

Avstemningen kan være rådgivende, men styret må likevel ta hensyn til resultatet. Hvis et flertall stemmer imot, kan det føre til at styret reviderer planen eller at selskapet møter press fra media og investorer. I noen tilfeller kan aksjonærer også fremme egne forslag om klimatiltak, men slike forslag har ofte lavere oppslutning enn ledelsens forslag.

Historisk bakgrunn

Say on climate har røtter i aksjonæraktivisme og klimabevegelsen. Etter Parisavtalen i 2015 økte presset på selskaper for å rapportere om klimarisiko. Initiativer som Climate Action 100+ (et samarbeid mellom store investorer) begynte å kreve at selskaper la frem klimastrategier til avstemning.

Den første kjente say on climate-avstemningen fant sted i 2020 hos det britiske oljeselskapet BP. Aksjonærene stemte over selskapets klimastrategi, og et flertall støttet den. Siden da har praksisen spredt seg til flere land og sektorer. I USA har flere selskaper som ExxonMobil og Chevron opplevd aksjonærforslag om klimastemmer.

I Norge var Equinor tidlig ute. I 2022 la Equinor frem sin klimarapport til en rådgivende avstemning på generalforsamlingen. Over 98 % av aksjonærene stemte for. Dette viste at investorene i stor grad støttet selskapets plan, men også at det var forventninger om videre utvikling. Siden da har flere norske selskaper, som Norsk Hydro og Yara, innført tilsvarende avstemninger.

Praktisk eksempel

La oss se på Equinor som et konkret norsk eksempel. I 2022 la Equinor frem en egen klimarapport som en del av generalforsamlingen. Rapporten inneholdt mål om å redusere utslippene med 50 % innen 2030 og nå netto null innen 2050. Aksjonærene fikk stemme over om de godkjente rapporten. Resultatet var 98,2 % for, 1,2 % mot og 0,6 % avsto.

Tabellen under viser noen norske selskaper som har hatt say on climate-avstemninger:

Selv om oppslutningen er høy, betyr ikke det at alle aksjonærer er fornøyde. Noen investorer, som miljøorganisasjoner, har stemt imot fordi de mener planene ikke er ambisiøse nok. Likevel viser tallene at de fleste aksjonærer støtter ledelsens strategi.

Fordeler og ulemper

Fordelene med say on climate er flere. For det første øker det åpenheten rundt selskapets klimatiltak. Aksjonærene får bedre innsikt i hvordan selskapet forbereder seg på omstillingen til lavkarbonøkonomien. For det andre gir det et demokratisk verktøy for eierne til å påvirke strategien. Store investorer kan bruke stemmen sin til å presse på for mer ambisiøse mål. For det tredje kan det redusere klimarisiko i porteføljen, noe som gagner alle aksjonærer på lang sikt.

Ulempene er også verdt å merke seg. Say on climate kan være tidkrevende og kostbart for selskaper å administrere. Det kan føre til at selskaper fokuserer for mye på kortsiktige mål for å tilfredsstille aksjonærene, på bekostning av langsiktig verdiskaping. I tillegg er avstemningen ofte rådgivende, så den har begrenset reell makt. Noen kritikere hevder at say on climate kan bli en «øvelse i symbolpolitikk» hvis den ikke følges opp med konkrete tiltak.

En annen ulempe er at små aksjonærer sjelden deltar direkte i avstemningen. Det er de store institusjonelle eierne som dominerer. Dermed kan say on climate forsterke maktkonsentrasjonen blant de største investorene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at say on climate alltid er bindende. I de fleste tilfeller er den rådgivende, men styret må likevel begrunne eventuelle avvik. En annen misforståelse er at det bare gjelder olje- og gasselskaper. I virkeligheten kan alle bransjer med betydelige klimautslipp bli omfattet, inkludert industri, transport og landbruk.

Noen tror også at aksjonærer alltid stemmer mot selskapets forslag. Erfaring viser tvert imot at de fleste aksjonærer støtter ledelsens plan, spesielt når den er godt forankret. Det er først når planene oppleves som utilstrekkelige at motstanden øker.

En tredje misforståelse er at say on climate er det samme som å stemme over enkeltinvesteringer. Det stemmer ikke; avstemningen gjelder den overordnede strategien og rapporteringen, ikke detaljerte prosjekter. Investorer som ønsker å blokkere en spesifikk oljeleting må bruke andre verktøy, som aksjonærforslag eller direkte dialog.

Oppsummering

Say on climate er et viktig verktøy for aksjonærer som ønsker å påvirke selskapers klimastrategi. Det gir eierne en formell stemmerett over klimarapporter og -planer, og bidrar til økt åpenhet og ansvarliggjøring. Selv om ordningen har begrensninger – den er ofte rådgivende og dominert av store investorer – har den vist seg å være effektiv for å sette klimaspørsmål på dagsordenen i styrerom.

I Norge har praksisen blitt stadig mer vanlig, drevet frem av store investorer som Oljefondet og KLP, samt anbefalinger fra NUES. For investorer på alle nivåer er det nyttig å forstå hvordan say on climate fungerer, slik at de kan bruke sin stemmerett bevisst. Fremover kan vi forvente at ordningen blir obligatorisk i flere markeder, og at den utvides til å omfatte også andre bærekraftstemaer som naturmangfold.