SaaS rule of 40 peer gap – forstå forskjellen mellom SaaS-selskaper

Hva er SaaS rule of 40 peer gap?

SaaS rule of 40 peer gap er et relativt nøkkeltall som sammenligner et enkelt SaaS-selskaps Rule of 40-score med gjennomsnittet for en utvalgt gruppe sammenlignbare selskaper (peers). Rule of 40 i seg selv er et mye brukt mål på effektivitet i programvarebransjen, definert som summen av årlig inntektsvekst og EBITDA-margin. En score over 40 anses som svært god, men den absolutte verdien forteller ikke hele historien. Et selskap med score 50 kan være best i klassen eller bare middelmådig, avhengig av hva konkurrentene presterer.

Peer gap fyller dette tomrommet ved å sette selskapets prestasjon inn i en kontekst. Hvis et selskap har en Rule of 40 på 50, mens peer-gjennomsnittet er 40, er peer gap +10. Det betyr at selskapet presterer 10 prosentpoeng bedre enn sine nærmeste konkurrenter. Motsatt kan et selskap med score 35 ha et negativt peer gap på -5 hvis gjennomsnittet er 40.

For investorer gir peer gap et raskt inntrykk av hvorvidt et selskap vokser smartere, mer lønnsomt eller begge deler sammenlignet med sine jevnbyrdige. Det er spesielt nyttig i SaaS-sektoren, hvor mange selskaper har høye vekstrater, men varierende lønnsomhet. Ved å se på peer gap kan man identifisere utfordrere som kombinerer vekst med sunn margin, samt selskaper som henger etter.

Forstå SaaS rule of 40 peer gap

For å forstå peer gap må man først ha et godt grep om Rule of 40. Formelen er enkel: Rule of 40 = årlig inntektsvekst (%) + EBITDA-margin (%). Veksten måles vanligvis som år-over-år (YoY) vekst i gjentakende inntekter (ARR eller MRR), mens marginen er EBITDA i prosent av omsetning. Et selskap som vokser 30 % i året og har en EBITDA-margin på 15 %, får en score på 45. Det er over 40-grensen og regnes som sunt.

Peer gap beregnes så som: Peer gap = selskapets Rule of 40 – gjennomsnittlig Rule of 40 for peer-gruppen. Gjennomsnittet kan være enkelt gjennomsnitt, median eller vektet etter størrelse, avhengig av hva som gir mest mening. For å få et pålitelig mål bør peer-gruppen bestå av selskaper med lignende forretningsmodell, kundesegment, geografisk fokus og modenhet.

Det er viktig å merke seg at peer gap ikke forteller noe om den absolutte kvaliteten. Et selskap kan ha et positivt peer gap, men likevel ha lav margin eller lav vekst i absolutte tall – det er bare bedre enn de andre i gruppen. Omvendt kan et selskap med negativt peer gap fortsatt være et godt selskap hvis peer-gruppen er usedvanlig sterk. Derfor bør peer gap alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall og kvalitative vurderinger.

Hvordan fungerer SaaS rule of 40 peer gap?

Peer gap fungerer som et benchmarking-verktøy. Investorer og analytikere samler inn regnskapsdata for en gruppe SaaS-selskaper de anser som sammenlignbare. For hvert selskap beregnes Rule of 40, og deretter regnes gjennomsnittet ut. Forskjellen mellom et enkelt selskaps score og dette gjennomsnittet er peer gap.

Et positivt peer gap indikerer at selskapet presterer bedre enn gjennomsnittet i sin gruppe. Det kan skyldes høyere vekst, bedre marginer, eller en kombinasjon. Et negativt peer gap betyr at selskapet ligger bak. Null indikerer at selskapet er nøyaktig på gjennomsnittet.

Peer gap er dynamisk. Det endrer seg når selskaper rapporterer nye kvartalstall, eller når sammensetningen av peer-gruppen justeres. Derfor følger mange investorer utviklingen over flere kvartaler for å se om et selskap forbedrer eller forverrer sin relative posisjon. For eksempel kan et selskap med et lite negativt peer gap gradvis forbedre seg til positivt, noe som signaliserer bedret konkurransekraft.

En vanlig praksis er å plotte Rule of 40-scorer for en peer-gruppe i et diagram, med en horisontal linje for gjennomsnittet. Selskaper over linjen har positivt peer gap, de under har negativt. Dette gir et visuelt inntrykk av fordelingen og gjør det lett å identifisere uteliggere.

Historisk bakgrunn

Rule of 40 ble først introdusert av Brad Feld, en kjent venturekapitalist og grunnlegger av Foundry Group, rundt 2015. Han observerte at tradisjonelle verdsettelsesmetoder som P/E-tall ikke fungerte godt for hurtigvoksende SaaS-selskaper som ofte hadde negative resultater. Ved å kombinere vekst og margin fikk man et mer helhetlig bilde av selskapets helse.

Etter hvert som SaaS-sektoren modnet og flere selskaper ble børsnotert, ble Rule of 40 en standard i analytikerrapporter og investeringsbeslutninger. Men investorer innså raskt at en absolutt score på 40 ikke var nok – man trengte å se på relativ posisjonering. Dermed vokste konseptet med peer gap frem som en naturlig utvidelse.

I dag brukes peer gap av aksjeanalytikere, venturekapitalister og investeringsforvaltere for å sammenligne selskaper innenfor samme segment, for eksempel cybersikkerhet, HR-programvare eller AI-plattformer. Det har blitt en del av standardverktøykassen for SaaS-verdsettelse, spesielt i USA og Europa, og er nå også i ferd med å få fotfeste i Norge.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk eksempel. Tre norske SaaS-selskaper – NorskSaaS, Konkurrent A og Konkurrent B – opererer innenfor samme marked for regnskapsprogramvare. Deres årlige tall er som følger:

For en investor som vurderer disse selskapene, gir peer gap en rask pekepinn på relativ styrke. NorskSaaS fremstår som en ledende aktør med god balanse mellom vekst og lønnsomhet. Konkurrent B kan ha potensial, men peer gap på null indikerer at den ikke skiller seg ut i positiv retning. Konkurrent A bør undersøkes nærmere – hvorfor ligger den bak?

En graf over Rule of 40-score for disse tre selskapene over tid ville vist om NorskSaaS opprettholder sitt forsprang, eller om Konkurrent B klarer å forbedre marginen og dermed øke sin score.

Fordeler og ulemper

Fordelene med peer gap er mange. For det første gir det et raskt, intuitivt mål på relativ prestasjon. I stedet for å analysere vekst og margin hver for seg, kan man se på én samlet score og umiddelbart se hvor selskapet står i forhold til sine konkurrenter. Dette sparer tid og gjør det lettere å sammenligne på tvers av selskaper.

For det andre hjelper peer gap med å identifisere utfordrere og etterslep. Et selskap som konsekvent har positivt peer gap, er ofte et godt investeringskandidat, spesielt hvis gapet øker over tid. Det kan også avdekke selskaper som har høy vekst, men lav margin, og som dermed kan være sårbare.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og datakvalitet. Peer-gruppen må velges nøye – å sammenligne et modent selskap med en ung oppstart gir liten mening. I tillegg kan regnskapsmetoder påvirke både vekst og margin. EBITDA-margin kan manipuleres gjennom engangsposter, og vekst kan være påvirket av oppkjøp eller valutaeffekter.

Videre kan peer gap gi et falskt inntrykk av trygghet. Et selskap med positivt peer gap i en svak gruppe er ikke nødvendigvis bra i absolutte termer. Derfor bør peer gap alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som kundetilfredshet, churn rate og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at peer gap alene avgjør om et selskap er en god investering. I virkeligheten er det bare ett av mange verktøy. Et positivt peer gap kan skyldes at selskapet har en midlertidig fordel, for eksempel en engangskontrakt som øker veksten, eller at peer-gruppen er svak. Omvendt kan et selskap med negativt peer gap være i en overgangsfase og ha stort potensial.

En annen misforståelse er at peer gap alltid må være positivt for å være bra. Det finnes situasjoner der et selskap bevisst ofrer kortsiktig margin for å investere i vekst, noe som kan gi negativt peer gap på kort sikt, men stort positivt potensial på lengre sikt. Eksemplet med Konkurrent B over illustrerer dette.

Til slutt tror mange at peer gap er et statisk tall. Det er det ikke. Både selskapets egne tall og peer-gjennomsnittet endrer seg hvert kvartal. Derfor bør man følge utviklingen over tid, gjerne i en trendgraf, for å se om gapet utvides eller smalner inn.

Oppsummering

SaaS rule of 40 peer gap er et nyttig supplement til den klassiske Rule of 40. Det setter et selskaps prestasjon inn i en konkurransesammenheng og gir investorer et raskt bilde av relativ styrke. Ved å beregne forskjellen mellom selskapets Rule of 40 og gjennomsnittet for en relevant peer-gruppe, kan man identifisere ledere og etterslep i markedet.

For å bruke peer gap effektivt må man velge en godt sammensatt peer-gruppe, være oppmerksom på regnskapskvalitet og følge utviklingen over tid. Peer gap bør aldri stå alene, men kombineres med andre nøkkeltall og kvalitative analyser.

I en tid der SaaS-selskaper blir stadig flere og mer komplekse, gir peer gap en enkel, men kraftfull måte å skille mellom de som virkelig presterer, og de som bare flyter med strømmen.