SaaS inflasjonseffekt – forstå hvordan inflasjon påvirker programvareselskaper

Hva er SaaS inflasjonseffekt?

SaaS inflasjonseffekt er et begrep som fanger opp de tosidige sammenhengene mellom inflasjon og programvare som en tjeneste (SaaS). På den ene siden påvirker generell prisstigning SaaS-selskapenes kostnader og inntekter. På den andre siden kan utbredelsen av SaaS-løsninger bidra til å dempe inflasjonen ved å øke produktiviteten i næringslivet. For investorer er det viktig å forstå disse mekanismene fordi de direkte påvirker lønnsomheten og verdsettelsen av SaaS-aksjer.

SaaS-modellen kjennetegnes av abonnementsinntekter, lave marginalkostnader for hver ekstra bruker, og ofte høye faste kostnader til utvikling og infrastruktur. Når inflasjonen stiger, øker lønnskostnadene for utviklere, leieprisene for serverkapasitet (skytjenester) og markedsføringsutgifter. Samtidig har selskapene mulighet til å øke sine abonnementspriser, men dette kan være begrenset av konkurranse og kundenes betalingsvilje.

Effekten er ikke ensrettet. SaaS-løsninger kan også bidra til lavere inflasjon ved å effektivisere arbeidsprosesser, redusere behovet for fysisk infrastruktur og gi bedre innsikt i kostnader. For eksempel kan et regnskapsprogram i skyen erstatte flere ansatte i økonomiavdelingen. Slike produktivitetsgevinster kan dempe kostnadspresset i økonomien. Derfor er SaaS inflasjonseffekt et komplekst, men viktig tema for både makroøkonomer og investorer.

Forstå SaaS inflasjonseffekt

For å forstå SaaS inflasjonseffekt må vi se på både tilbuds- og etterspørselssiden. På tilbudssiden har SaaS-selskaper en kostnadsstruktur som er dominert av faste kostnader: lønn til utviklere, skyleie, markedsføring og administrasjon. Når inflasjonen øker, stiger disse kostnadene. Lønnskostnadene er ofte den største posten, og i Norge har vi sett at IT-kompetanse er et knapphetsgode som presser lønningene opp raskere enn gjennomsnittet. Ifølge SSB steg gjennomsnittlig månedslønn for IT-konsulenter med 6,2 % i 2023, mot 5,1 % for alle næringer.

På etterspørselssiden kjøper bedrifter og privatpersoner SaaS-abonnementer for å løse spesifikke behov. Inflasjon påvirker kundenes kjøpekraft. For bedrifter kan økte kostnader føre til at de kutter i lisenser eller utsetter nye innkjøp. Samtidig kan SaaS-løsninger oppleves som et billigere alternativ til å ansette flere folk eller kjøpe dyr fysisk infrastruktur, noe som kan øke etterspørselen. Nettoeffekten avhenger av hvor lett kundene kan substituere bort produktet.

En viktig mekanisme er prisingsmakt. SaaS-selskaper med sterk merkevare, høy byttekostnad (f.eks. integrert i kundens arbeidsflyt) eller unik funksjonalitet kan lettere øke prisene i takt med inflasjonen. Selskaper med mange konkurrenter og lave byttekostnader vil derimot måtte absorbere kostnadsøkningene i marginene. Dette er avgjørende for investorer som vurderer selskapets evne til å opprettholde lønnsomhet i et inflasjonsmiljø.

Hvordan fungerer SaaS inflasjonseffekt?

SaaS inflasjonseffekt fungerer gjennom flere kanaler. For det første påvirker inflasjon selskapets kostnader direkte. Ta et norsk SaaS-selskap med 50 ansatte og en årlig lønnskostnad på 50 millioner kroner. Med en inflasjonsrate på 4 % vil lønnskostnadene øke med omtrent 2 millioner kroner det første året, forutsatt at de justerer lønningene tilsvarende. I tillegg kommer økte kostnader for skytjenester (AWS, Azure, Google Cloud) som ofte er priset i dollar, noe som gir en ekstra valutaeffekt når kronekursen svekkes.

For det andre påvirker inflasjon inntektssiden. De fleste SaaS-selskaper fakturerer månedlig eller årlig. Korte kontrakter (månedlige) gir større fleksibilitet til å justere priser raskt. Lange kontrakter (1-3 år) låser prisen, og selskapet kan ikke kompensere før fornyelse. I perioder med høy inflasjon kan dette føre til en midlertidig marginpress. Selskaper som Visma, med mange små og mellomstore kunder, har historisk klart å øke prisene årlig med 3-6 %, men de må balansere dette mot kundetap (churn).

For det tredje kan inflasjon påvirke etterspørselen etter SaaS-produkter. Når bedrifter opplever kostnadspress, søker de ofte etter måter å effektivisere på. SaaS-verktøy for regnskap, CRM, HR og logistikk kan redusere behovet for manuelt arbeid. Dermed kan inflasjon faktisk øke etterspørselen etter slike løsninger. Samtidig kan høy inflasjon føre til høyere renter, noe som gjør det dyrere for bedrifter å finansiere investeringer. Oppstartsbedrifter som selv er SaaS-kunder kan bli mer forsiktige med å tegne nye abonnementer.

En fjerde kanal er verdsettelse. Inflasjon fører ofte til høyere renter, noe som reduserer nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Siden SaaS-selskaper typisk har høye vekstrater og negative kontantstrømmer i tidlig fase, blir de ekstra hardt rammet av renteøkninger. Dette så vi i 2022 da den amerikanske sentralbanken hevet renten, og mange vekstaksjer (inkludert SaaS) falt 50-80 %. Investorer må derfor skille mellom effekten på driften og effekten på aksjekursen.

Historisk bakgrunn

SaaS-bransjen vokste frem for alvor etter finanskrisen i 2008, da skyteknologi og bredbånd ble billigere. Frem til 2020 var inflasjonen lav i store deler av verden, og SaaS-selskaper nøt godt av fallende kostnader for skytjenester og tilgang på billig kapital. Pandemien i 2020 førte til en eksplosjon i etterspørselen etter digitale verktøy, og mange SaaS-selskaper doblet inntektene. Men i 2021 begynte inflasjonen å stige, drevet av pengepolitikk, forsyningskjedeproblemer og økt etterspørsel.

I 2022 nådde inflasjonen i Norge 6,2 % (KPI-JAE), og sentralbanken hevet styringsrenten fra 0 % til 3 %. Dette rammet SaaS-aksjer hardt. For eksempel falt det norske selskapet No Isolation (som tilbyr digital tilstedeværelse for syke barn) i verdi, selv om inntektene fortsatte å vokse. Mer etablerte selskaper som Visma, som er privateid, kunne fortsette å øke prisene og opprettholde marginer fordi de hadde sterk markedsposisjon.

Internasjonalt så vi at store SaaS-selskaper som Salesforce, Shopify og Zoom opplevde kraftige kursfall på 60-80 % fra toppene i 2021. Årsaken var ikke bare inflasjon, men kombinasjonen av inflasjon og renteøkninger som diskonterte fremtidige kontantstrømmer lavere. Samtidig viste selskaper med høy lønnsomhet og kort kontraktslengde større motstandskraft. For eksempel klarte Microsoft (med sin SaaS-sky Azure) å øke prisene og opprettholde veksten.

Erfaringen fra denne perioden har lært investorer at SaaS-aksjer ikke er en homogen gruppe. Selskaper med høy kundebinding (net revenue retention over 120 %), korte kontrakter og evne til å prise seg ut av kostnadsøkninger, har klart seg best. De med lang kontraktslengde og lav byttekostnad har slitt mer. I Norge har vi sett at selskaper som 24SevenOffice og Visma har hatt ulik utvikling – førstnevnte hadde lavere marginer og ble hardere rammet av kostnadspress.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk SaaS-selskap, «RegnskapSky», som tilbyr et regnskapsprogram til 500 kroner per måned per kunde. Selskapet har 1 000 kunder, totale faste kostnader på 4 millioner kroner per år (lønn, server, markedsføring), og variable kostnader per kunde på 50 kroner per måned (kundeservice). Årlige inntekter: 1 000 × 500 × 12 = 6 000 000 kroner. Årlige kostnader: 4 000 000 + (1 000 × 50 × 12) = 4 600 000 kroner. Driftsmargin: (6 000 000 – 4 600 000) / 6 000 000 = 23,3 %.

Anta at inflasjonen stiger til 5 %. Lønnskostnadene (som utgjør 3 millioner av de faste kostnadene) øker med 5 %, altså 150 000 kroner. Serverkostnadene (1 million) øker også med 5 %, altså 50 000 kroner. Variable kostnader per kunde øker med 3 % til 51,5 kroner. Totale kostnader blir: 4 200 000 + (1 000 × 51,5 × 12) = 4 200 000 + 618 000 = 4 818 000 kroner. Økning på 218 000 kroner.

RegnskapSky har to valg: Øke prisen med 5 % til 525 kroner, eller holde prisen. Hvis de øker prisen, kan de forvente en viss kundeflukt (churn). La oss si at 5 % av kundene sier opp, slik at de sitter igjen med 950 kunder. Nye inntekter: 950 × 525 × 12 = 5 985 000 kroner. Margin: (5 985 000 – 4 818 000) / 5 985 000 = 19,5 %. Marginen faller altså til tross for prisøkning. Hvis de ikke øker prisen, blir marginen enda lavere: (6 000 000 – 4 818 000) / 6 000 000 = 19,7 %. I begge tilfeller tapes det margin.

Dette eksemplet viser at selv med prisjustering kan marginen presses hvis churnen er høy. Selskaper med lav churn (under 2 %) og høy net revenue retention (over 110 %) vil ha lettere for å opprettholde marginene. For investorer er det derfor viktig å se på slike nøkkeltall i tillegg til den generelle inflasjonsraten.

Fordeler og ulemper

Fordeler: SaaS-modellen gir flere fordeler i et inflasjonsmiljø. For det første gir abonnementsinntekter en forutsigbar kontantstrøm som kan justeres opp jevnlig. Selskaper med sterke kunderelasjoner kan øke prisene årlig uten å miste mange kunder. For det andre har SaaS lave marginalkostnader – å legge til en ny kunde koster nesten ingenting når plattformen er bygget. Dette betyr at inntektsvekst raskt kan forbedre marginene, selv om inflasjonen spiser av kostnadene. For det tredje kan SaaS-løsninger selv være et verktøy for å bekjempe inflasjon hos kundene, noe som kan øke etterspørselen.

Ulemper: De største ulempene er knyttet til kostnadsstrukturen. Høye faste kostnader (lønn, utvikling) er sensitive for inflasjon. Hvis selskapet ikke kan øke prisene like raskt, vil marginene krympe. I tillegg kan lange kundekontrakter låse priser i flere år, noe som gir et etterslep i inntektsjusteringen. Valutarisiko er også en faktor for norske SaaS-selskaper som selger i utlandet – en svak krone kan øke kostnadene for skytjenester priset i dollar, samtidig som inntektene i utenlandsk valuta blir mer verdt i NOK. Dette kan være en fordel eller ulempe avhengig av retningen.

En annen ulempe er at høy inflasjon ofte fører til høyere renter, noe som reduserer verdsettelsen av vekstaksjer. Selv om selskapet driver godt, kan aksjekursen falle. Dette er en risiko for investorer som har kortsiktig tidshorisont. For langsiktige investorer kan det derimot være en mulighet til å kjøpe seg inn til lavere priser hvis selskapets fundamentale verdier er intakte.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at SaaS-selskaper er fullstendig inflasjonssikre fordi de kan øke prisene. Som vist i eksemplet ovenfor, kan prisøkninger føre til kundetap, og marginene kan likevel falle. Inflasjonssikkerhet avhenger av selskapets prisingsmakt og kundebinding, ikke bare av forretningsmodellen.

En annen misforståelse er at høy inflasjon alltid er negativt for SaaS-aksjer. I noen tilfeller kan inflasjon drive digitalisering og dermed øke etterspørselen etter SaaS-produkter. For eksempel under pandemien økte inflasjonen samtidig som mange bedrifter måtte investere i hjemmekontorløsninger. Det er derfor viktig å skille mellom årsak og virkning.

En tredje misforståelse er at alle SaaS-selskaper påvirkes likt. I virkeligheten er det stor forskjell på et modent selskap som Visma med høy lønnsomhet og et tidligfaseselskap som brenner kontanter. Sistnevnte er mye mer sårbart for renteøkninger og kostnadspress. Investorer bør derfor analysere hvert selskap individuelt fremfor å trekke generelle konklusjoner om SaaS-bransjen som helhet.

Oppsummering

SaaS inflasjonseffekt er et nyansert tema som krever at investorer forstår både makroøkonomiske forhold og selskapsspesifikke faktorer. Inflasjon påvirker SaaS-selskaper gjennom økte kostnader, muligheter for prisjustering og endret etterspørsel. Samtidig kan SaaS-løsninger bidra til å dempe inflasjonen ved å øke produktiviteten i økonomien.

Historien fra 2021-2023 viser at SaaS-aksjer kan falle kraftig i perioder med høy inflasjon og renteøkninger, men at selskaper med sterke konkurransefortrinn og høy kundebinding kan opprettholde marginene. Norske eksempler som Visma og 24SevenOffice illustrerer forskjellene.

For investorer er det viktig å se på nøkkeltall som net revenue retention, churn rate, kontraktslengde og marginutvikling. En tabell over hvordan ulike typer SaaS-selskaper påvirkes kan være nyttig: