Rullerende 12 måneder rentedekning – forklaring og eksempel

Hva er rullerende 12 måneder rentedekning?

Rullerende 12 måneder rentedekning er et finansielt nøkkeltall som viser hvor mange ganger et selskap kan betale sine renteutgifter med driftsresultatet – men ikke for et enkelt regnskapsår, derimot for de siste tolv månedene, oppdatert for hver ny periode. Dette kalles også «trailing twelve months» (TTM) rentedekning. For eksempel: Hvis vi er i mars 2024, ser vi på resultatene fra april 2023 til mars 2024. Når april 2024 er ferdig, glir vi ett kvartal frem og ser på mai 2023 til april 2024, og så videre. Dermed «ruller» vinduet hele tiden.

Formelen er enkel: Rullerende 12 måneder rentedekning = (Sum EBIT siste 12 måneder) / (Sum rentekostnader siste 12 måneder). EBIT står for «Earnings Before Interest and Taxes», på norsk driftsresultat før renter og skatt. Jo høyere tallet er, desto bedre er selskapets evne til å betjene rentene. En verdi under 1,0 betyr at driftsresultatet ikke engang dekker rentene – det er et faresignal.

Nøkkeltallet er særlig relevant for investorer som kjøper obligasjoner eller aksjer i selskaper med mye gjeld. Banker og kredittvurderingsbyråer bruker det også for å sette renter og lånebetingelser. I motsetning til en årsrapport som kan være flere måneder gammel, fanger rullerende 12 måneder opp den nyeste utviklingen i selskapets lønnsomhet og rentebelastning.

Forstå rullerende 12 måneder rentedekning

For å forstå hvorfor rullerende 12 måneder rentedekning er nyttig, må vi først se på den tradisjonelle rentedekningen. Den bruker tall fra siste årsregnskap – for eksempel EBIT for 2023 dividert på rentekostnader for 2023. Problemet er at årsregnskapet ofte er tilgjengelig flere måneder etter at året er slutt. I mellomtiden kan selskapets situasjon ha endret seg dramatisk. Med rullerende 12 måneder får du et mer tidsriktig bilde.

Tenk deg et norsk selskap som driver med sesongbasert handel, for eksempel et byggevareselskap. Omsetningen er høy om sommeren og lav om vinteren. Hvis du bare ser på årsregnskapet, ser du et slags gjennomsnitt. Men en bank som vurderer en kredittrampe, vil gjerne vite om selskapet klarer å betale renter også i de svake månedene. Rullerende 12 måneder rentedekning jevner ut sesongsvingninger, men oppdateres likevel raskt når nye kvartalstall kommer.

Nøkkeltallet er også nyttig for å sammenligne selskaper over tid. For eksempel kan et selskap ha hatt en rentedekning på 3,0 i 2022, men på grunn av økte renter og lavere inntjening har det falt til 1,8 i rullerende 12 måneder per mars 2024. Investorer som bare så på 2022-tallene, ville være for optimistiske. Rullerende 12 måneder gir et tidlig varsel om endringer i kredittrisiko.

Det er imidlertid viktig å huske at nøkkeltallet er historisk. Det forteller om fortiden, ikke fremtiden. Likevel er det en av de beste indikatorene på kortsiktig betalingsevne, spesielt når det kombineres med andre faktorer som kontantstrøm og gjeldsgrad.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder rentedekning?

Beregningen er enkel i teorien, men krever tilgang til kvartalsvise eller månedlige regnskapstall. Du må summere EBIT for de siste fire kvartalene (eller tolv månedene) og gjøre det samme for rentekostnadene. Deretter deler du EBIT-summen på rentesummen.

La oss ta et eksempel med et norsk industriselskap, Norsk Industri AS. Selskapet rapporterer kvartalsvis. Tabellen under viser tall i millioner kroner (NOK) for 2023 og første kvartal 2024:

Hvis vi i stedet hadde brukt årsregnskapet for 2023, ville EBIT vært 50+70+60+40 = 220, renter 10+12+11+13 = 46, og rentedekning 220/46 = 4,78 – nesten det samme. Men forskjellen blir tydeligere når et selskap opplever raske endringer. For eksempel hvis Q1 2024 hadde vist EBIT på bare 10 MNOK på grunn av en streik, ville rullerende 12 måneder EBIT falt til 180 MNOK (70+60+40+10), og rentedekning til 180/50 = 3,6 – et tydelig signal om svekkelse.

Nøkkeltallet oppdateres automatisk hver gang et nytt kvartal rapporteres. I praksis lager finansanalytikere ofte en løpende beregning i regneark. For børsnoterte selskaper i Norge finner du ofte rullerende 12 måneder tall i kvartalsrapportenes nøkkeltallstabeller.

Historisk bakgrunn

Rentedekning som begrep har eksistert like lenge som moderne bedriftsfinansiering. Allerede på 1800-tallet brukte banker enkle versjoner av forholdet mellom inntjening og renteutgifter for å vurdere lånesøknader. Men den rullerende varianten ble mer utbredt på 1990-tallet, da kvartalsrapportering ble standard i mange land, inkludert Norge.

Før kvartalsrapportering var det vanlig å bare se på siste årsresultat. Men investorer og kredittanalytikere ønsket mer oppdatert informasjon. Spesielt etter at Norges Bank begynte å sette opp renten på slutten av 1990-tallet, ble det viktig å fange opp endringer i rentebelastning raskt. Rullerende 12 måneder rentedekning ble et standardverktøy i kredittanalyse.

I Norge har Finanstilsynet og Oslo Børs lagt vekt på at børsnoterte selskaper skal presentere rullerende nøkkeltall i kvartalsrapportene. Dette gjør det lettere for investorer å sammenligne selskaper på tvers av bransjer. For eksempel bruker DNB Markets og andre meglerhus rullerende 12 måneder rentedekning som en av flere faktorer i sin kredittrating.

I dag er nøkkeltallet også sentralt i regulering av banker og forsikringsselskaper. For eksempel i Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper i EU/EØS, der rentedekning inngår i vurderingen av solvenskapitalkrav. Selv om reglene er kompliserte, er prinsippet det samme: Selskapet må ha tilstrekkelig inntjening til å dekke rentene over en rullerende periode.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap som faktisk er børsnotert: Entra ASA, et eiendomsselskap. Eiendomsselskaper har ofte mye gjeld og er sensitive for renteendringer. Vi bruker fiktive tall for å illustrere, men prinsippet er det samme.

Anta at Entra har følgende kvartalstall (i millioner NOK):

Hva om Norges Bank setter opp styringsrenten med 1 prosentpoeng, og Entras rentekostnader i Q3 2024 stiger til 110 MNOK, mens EBIT forblir 220? Da blir nye rullerende 12 måneder (Q4 2023 til Q3 2024): EBIT = 210+190+220+220 = 840, renter = 85+90+95+110 = 380. Rentedekning = 840/380 = 2,21 – en nedgang på 0,13.

Investorer som følger med på denne utviklingen, kan se at selskapets margin for å tåle ytterligere renteøkninger blir mindre. Hvis rentedekningen faller under 1,5, kan det være et varsel om at selskapet må selge eiendommer eller refinansiere gjeld for å unngå brudd på lånevilkår (covenants).

Tabellen under oppsummerer utviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Oppdatert informasjon: Nøkkeltallet reflekterer de siste 12 månedene, ikke et regnskapsår som kan være flere måneder gammelt.
• Sesongjustering: Ved å inkludere 12 måneder jevner det ut sesongsvingninger, noe som gir et mer stabilt bilde av betalingsevnen.
• Sammenlignbarhet: Investorer kan sammenligne selskaper som har ulike regnskapsår ved å bruke samme tidsvindu.
• Tidlig varsling: Fall i rentedekningen kan oppdages før årsrapporten foreligger.

Ulemper:

• Historisk: Tallene viser hva som har skjedd, ikke hva som vil skje. Fremtidige renteendringer eller inntektssvikt fanges ikke opp før de er realisert.
• Krever kvartalstall: For selskaper som bare rapporterer årlig, kan man ikke beregne rullerende 12 måneder uten å estimere mellomtall.
• Ignorerer avdrag: Rentedekning ser bare på renter, ikke på nedbetaling av lån. Et selskap kan ha god rentedekning, men likevel misligholde et avdrag.
• Manipulerbar: Selskaper kan påvirke EBIT gjennom engangsposter eller regnskapsmessige valg, noe som kan gi et forvrengt bilde.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rullerende 12 måneder rentedekning alltid er bedre enn den tradisjonelle årsbaserte rentedekningen. Det er ikke nødvendigvis sant – den er bare mer oppdatert. Hvis et selskap har hatt et eksepsjonelt godt år, men de siste 12 månedene er svakere, vil rullerende 12 måneder vise et dårligere tall. Det er ikke feil, det er bare et annet perspektiv.

En annen misforståelse er at rentedekning over 1,0 betyr at selskapet er trygt. I praksis bør tallet være betydelig høyere, ofte over 2,0, for å ha en buffer. Mange långivere krever en rentedekning på minst 1,5 eller 2,0 i låneavtaler. Under 1,0 betyr at driftsresultatet ikke dekker rentene, og selskapet må bruke oppsparte midler eller låne mer for å betale renter.

Noen investorer tror også at rullerende 12 måneder rentedekning er det samme som «interesse coverage ratio» (ICR) som brukes i kredittrating. Det stemmer, men ICR kan også beregnes på andre måter, for eksempel med EBITDA i stedet for EBIT. I Norge er det vanlig å bruke EBIT, men i internasjonal sammenheng ser man ofte EBITDA. Vær oppmerksom på hvilken definisjon som brukes.

Til slutt: Rullerende 12 måneder rentedekning er ikke et statisk tall. Det endrer seg hver måned eller hvert kvartal. En enkelt verdi gir lite informasjon; det er trenden over tid som betyr noe. En jevn nedgang er et rødt flagg, selv om tallet fortsatt er over 2,0.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder rentedekning er et viktig verktøy for investorer og långivere som ønsker å vurdere et selskaps evne til å betale renter på gjelden sin. Ved å bruke de siste 12 månedenes EBIT og rentekostnader, gir det et mer tidsriktig og sesongjustert bilde enn tradisjonell årsbasert rentedekning.

Nøkkeltallet er enkelt å beregne: EBIT / rentekostnader for de siste fire kvartalene. En verdi over 2,0 anses som sunn, mens under 1,5 krever oppmerksomhet. Det brukes mye i kredittanalyse og av investorer i obligasjonsmarkedet.

Husk at rullerende 12 måneder rentedekning har begrensninger: Det er historisk, tar ikke hensyn til avdrag, og kan påvirkes av regnskapstekniske valg. Derfor bør det alltid kombineres med andre nøkkeltall som kontantstrøm og gjeldsgrad. For norske investorer er det enkelt å finne rullerende tall i kvartalsrapporter fra børsnoterte selskaper, eller du kan beregne dem selv.

Ved å følge utviklingen i rentedekningen over tid, kan du få et tidlig varsel om økonomiske problemer og ta bedre investeringsbeslutninger.