Rullerende 12 måneder EV/EBIT – forklaring og eksempler

Hva er rullerende 12 måneder EV/EBIT?

Rullerende 12 måneder EV/EBIT er et nøkkeltall som brukes til å vurdere om en aksje er rimelig eller dyr. Forkortelsen EV står for enterprise value (bedriftsverdi), mens EBIT er earnings before interest and taxes (driftsresultat). Når vi sier «rullerende 12 måneder», mener vi at vi bruker de siste fire kvartalenes resultater – ikke bare tallene fra siste årsregnskap. Dette gjør at nøkkeltallet alltid er oppdatert med den nyeste informasjonen.

Enterprise value beregnes som markedsverdien av egenkapitalen pluss netto rentebærende gjeld (gjeld minus kontanter). EBIT er selskapets driftsresultat før renter og skatt. Forholdet mellom disse to størrelsene forteller oss hvor mange ganger driftsresultatet investorene betaler for hele selskapet. For eksempel betyr en EV/EBIT på 12 at investorene betaler 12 kroner for hver krone i driftsresultat.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig fordi det tar hensyn til selskapets gjeldsnivå. To selskaper med samme inntjening kan ha helt forskjellig EV/EBIT hvis det ene har mye gjeld og det andre har lite. Dermed gir EV/EBIT et mer nyansert bilde enn for eksempel pris/inntjening (P/E).

Forstå rullerende 12 måneder EV/EBIT

For å forstå rullerende 12 måneder EV/EBIT må vi først skille det fra andre vanlige multipler. P/E bruker kun markedsverdien av egenkapitalen og nettoresultatet. EV/EBIT inkluderer derimot også gjelden og kontantbeholdningen, og bruker driftsresultatet i stedet for nettoresultatet. Dette gjør at EV/EBIT er mindre påvirket av rentenivå og skattesatser, og derfor egner seg bedre for sammenligning på tvers av land og bransjer.

«Rullerende»-aspektet er også viktig. Mange investorer ser på tall fra siste regnskapsår, men disse kan være flere måneder gamle. Ved å bruke de siste 12 månedene får man med seg den nyeste utviklingen, for eksempel hvis et selskap har hatt et sterkt kvartal eller en midlertidig nedgang. Dette er spesielt relevant i volatile markeder.

En annen fordel er at EV/EBIT kan brukes for selskaper med ulik kapitalstruktur. Et selskap med høy gjeld vil ha høyere enterprise value, men også høyere risiko. EV/EBIT fanger opp denne risikoen fordi gjelden er inkludert. Samtidig justeres det for kontanter, slik at selskaper med store kontantbeholdninger ikke fremstår som dyrere enn de er.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder EV/EBIT?

Beregningen er enkel: du tar enterprise value (EV) og deler på EBIT for de siste 12 månedene. Enterprise value finner du slik: EV = markedsverdi av egenkapital + netto rentebærende gjeld. Netto rentebærende gjeld er all gjeld som koster renter, minus kontanter og kontantekvivalenter. EBIT for de rullerende 12 månedene er summen av driftsresultatene for de fire siste kvartalene.

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Teknologi AS». Markedsverdien av aksjene er 500 millioner kroner. Selskapet har langsiktig gjeld på 200 millioner og kontanter på 50 millioner. Netto gjeld blir da 150 millioner. Enterprise value = 500 + 150 = 650 millioner kroner. Selskapets EBIT for de siste fire kvartalene var henholdsvis 20, 25, 30 og 25 millioner kroner, til sammen 100 millioner. Da blir EV/EBIT = 650 / 100 = 6,5.

Dette betyr at investorene betaler 6,5 ganger driftsresultatet for å eie hele selskapet. For å sammenligne: Hvis et annet selskap i samme bransje har EV/EBIT på 10, kan Norsk Teknologi AS fremstå som billigere. Men husk at forskjeller i vekst, risiko og margin må tas med i vurderingen.

Historisk bakgrunn

EV/EBIT som begrep ble populært på 1990-tallet i takt med økt fokus på verdsettelse av selskaper med mye gjeld, for eksempel innen private equity. Før den tid var P/E den dominerende multiplen. Men investorer innså at P/E ikke tok hensyn til gjeldsnivået, noe som kunne gi misvisende signaler. Samtidig ble EBIT foretrukket fremfor nettoresultat fordi det er mindre påvirket av finansieringsbeslutninger.

Rullerende 12 måneder ble vanlig etter hvert som kvartalsrapportering ble standard. Investorer ønsket å ha mest mulig oppdaterte data, og å vente til årsregnskapet kom ble sett på som for tregt. I dag er rullerende 12 måneder EV/EBIT et av de mest brukte nøkkeltallene blant analytikere og profesjonelle investorer, spesielt i kapitalintensive bransjer som industri, energi og teknologi.

I Norge har nøkkeltallet også fått fotfeste, særlig i analyser av børsnoterte selskaper som Equinor, Norsk Hydro og Telenor. Mange meglerhus publiserer jevnlig oppdaterte EV/EBIT-tall basert på rullerende 12 måneder for å gi investorer et raskt inntrykk av verdsettelsen.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne tre fiktive norske selskaper i forbruksvarebransjen. Alle har ulik gjeldsgrad og inntjening. Tabellen under viser hvordan EV/EBIT varierer.

Et annet eksempel: Du vurderer å kjøpe aksjer i et norsk industriselskap. Du finner at EV/EBIT på rullerende basis er 7, mens bransjegjennomsnittet er 9. Dette kan tyde på at aksjen er undervurdert. Men du må også sjekke om inntjeningen er bærekraftig – kanskje har selskapet hatt et ekstraordinært godt kvartal som ikke vil gjenta seg.

Fordeler og ulemper

Fordelene med rullerende 12 måneder EV/EBIT er flere. For det første gir det et mer oppdatert bilde enn årsregnskapet. For det andre tar det hensyn til gjeldsnivået, noe som gjør sammenligninger mer rettferdige. For det tredje er EBIT mindre påvirket av regnskapsmessige valg enn nettoresultatet. Nøkkeltallet er også enkelt å beregne og forstå.

Ulempene er at EV/EBIT ikke fanger opp vekstpotensialet. Et selskap med lav EV/EBIT kan være i en bransje med dårlige vekstutsikter, og da er ikke lav multiplen nødvendigvis et tegn på billig aksje. I tillegg kan EBIT være negativt, noe som gjør nøkkeltallet meningsløst. Videre tar ikke EV/EBIT hensyn til forskjeller i avskrivningsmetoder, som kan påvirke EBIT. Endelig kan rullerende tall være mer volatile enn årsgjennomsnitt, fordi de inkluderer sesongvariasjoner.

En annen ulempe er at enterprise value kan være vanskelig å beregne for selskaper med kompleks gjeldsstruktur eller mange minoritetsinteresser. I slike tilfeller må man gjøre justeringer for å få et korrekt bilde.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav EV/EBIT automatisk betyr at aksjen er billig. Det stemmer ikke alltid – den lave multiplen kan skyldes midlertidige problemer som fallende inntjening eller høy risiko. Investorer bør alltid se på trender: Hvis EV/EBIT synker over tid samtidig som inntjeningen faller, kan det være et faresignal.

En annen misforståelse er at rullerende 12 måneder er det samme som siste regnskapsår. Det er forskjellig fordi rullerende tall oppdateres hvert kvartal, mens regnskapsåret er en fast periode. For eksempel kan et selskap ha et svakt siste kvartal, men et sterkt rullerende år hvis de tre foregående kvartalene var gode.

Noen tror også at EV/EBIT alltid er bedre enn P/E. Det er ikke nødvendigvis sant – P/E kan være mer relevant for selskaper med lav gjeld og stabil inntjening. Valget avhenger av bransje og formålet med analysen.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder EV/EBIT er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere verdsettelsen av et selskap. Det kombinerer fordelene med enterprise value (som inkluderer gjeld) og EBIT (som fokuserer på driften), samtidig som det gir et oppdatert bilde ved å bruke de siste 12 månedenes data.

For å bruke det riktig, må du forstå hvordan enterprise value beregnes og hvilke faktorer som påvirker EBIT. Sammenlign alltid med bransjegjennomsnitt og historiske nivåer. Husk at ingen enkelt nøkkeltall gir hele sannheten – EV/EBIT bør brukes sammen med andre analyser som vekst, margin og risiko.

Ved å mestre dette nøkkeltallet får du et bedre grunnlag for å ta informerte investeringsbeslutninger. Start med å regne ut EV/EBIT for noen norske selskaper du følger, og se hvordan tallene endrer seg over tid. Det er en praktisk måte å bygge forståelse på.