Rullerende 12 måneder asset turnover – forklaring og eksempel

Hva er rullerende 12 måneder asset turnover?

Rullerende 12 måneder asset turnover er et finansielt nøkkeltall som kombinerer to sentrale begreper: «rullerende 12 måneder» og «asset turnover». Asset turnover, eller omløpshastighet på eiendeler, måler hvor mange kroner i salgsinntekter et selskap klarer å generere for hver krone det har investert i eiendeler. Når vi legger til «rullerende 12 måneder», betyr det at vi beregner tallet basert på de siste tolv månedene – altså de fire siste kvartalene – og oppdaterer det så snart et nytt kvartalsresultat foreligger.

For en investor som følger et norsk selskap som Norsk Hydro eller Mowi, gir dette tallet et mer dagsaktuelt bilde av effektiviteten enn om man bare så på siste årsregnskap. I stedet for å vente til årsrapporten kommer, kan man kvartalsvis se om selskapet blir flinkere eller dårligere til å utnytte eiendelene sine.

Asset turnover i seg selv er en del av DuPont-analysen og brukes ofte sammen med overskuddsmargin for å forstå avkastningen på egenkapitalen. Når vi gjør den rullerende, får vi et dynamisk verktøy som fanger opp trender og sesongmønstre mye raskere.

Forstå rullerende 12 måneder asset turnover

For å forstå hva tallet forteller oss, må vi først se på hva som inngår i beregningen. Netto salg er de totale inntektene fra salg av varer og tjenester, minus rabatter, returer og lignende. Gjennomsnittlige totale eiendeler er summen av alle eiendelene selskapet eier (kontanter, varelager, maskiner, bygninger, immaterielle rettigheter osv.) ved starten og slutten av perioden, delt på to.

Rullerende 12 måneder betyr at vi summerer netto salg for de siste fire kvartalene, og tar gjennomsnittet av eiendelene ved begynnelsen og slutten av denne tolvmånedersperioden. Dermed får vi ett tall som representerer effektiviteten i den aller siste tiden.

Tenk deg et norsk selskap som har sterke sesongsvingninger – for eksempel et lakseoppdrettsselskap som har høyest salg i sommermånedene. En vanlig årsberegning basert på kalenderåret kan undervurdere eller overvurdere effektiviteten avhengig av når på året man måler. Rullerende 12 måneder jevner ut sesongeffektene og gir et mer rettferdig bilde.

Hvordan fungerer rullerende 12 måneder asset turnover?

Beregningen er enkel, men krever tilgang til kvartalsvise regnskapstall. Formelen er:

Rullerende 12 måneder asset turnover = (Sum netto salg siste 4 kvartaler) / (Gjennomsnittlig totale eiendeler over samme periode)

Gjennomsnittlig totale eiendeler finner du ved å ta summen av eiendelene ved starten av perioden (for 12 måneder siden) og ved slutten av siste kvartal, og dele på to. Noen analytikere bruker et mer presist gjennomsnitt basert på alle fire kvartalsbalansene, men start- og sluttbalanse er en vanlig tilnærming.

La oss ta et konkret eksempel med fiktive tall for et norsk industriselskap. I tabellen under ser du kvartalsvise salgstall og balanseverdier:

Dette betyr at selskapet genererer omtrent 0,58 kroner i salg for hver krone det har i eiendeler. Hvis tallet øker over tid, blir selskapet mer effektivt.

Historisk bakgrunn

Asset turnover som begrep har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da amerikanske analytikere begynte å systematisere regnskapsanalyse. DuPont-konsernet var tidlig ute med å bryte ned avkastning på egenkapital i komponenter, deriblant asset turnover. Rullerende 12 måneder (rolling 12 months, eller TTM – trailing twelve months) ble vanlig i løpet av 1980- og 1990-tallet, da kvartalsrapportering ble standard i mange land.

I Norge har kvartalsrapportering vært pålagt for børsnoterte selskaper siden slutten av 1990-tallet, noe som gjorde rullerende beregninger mulig for investorer. Før den tid måtte man basere seg på halvårs- eller årsrapporter. I dag brukes rullerende 12 måneder asset turnover av både aksjeanalytikere og private investorer for å få et mer oppdatert bilde av driften.

En viktig milepæl var fremveksten av finansdatabaser som Bloomberg og Reuters, som automatisk beregner TTM-tall. I Norge har nettsteder som Oslo Børs, Finansavisen og Proff tilgjengeliggjort slike data, slik at vanlige investorer enkelt kan følge med.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med et norsk selskap kalt «Nordic Tools AS», som produserer verktøy. Vi har følgende tall for 2023 og første kvartal 2024 (alle tall i tusen kroner):

Sammenlignet med samme periode ett år tidligere (per Q1 2023) kan vi se utviklingen. Per Q1 2023 var sum salg (Q2 2022 – Q1 2023) for eksempel 480 000 og gjennomsnitt eiendeler 780 000, noe som ga 0,62 også. Da har effektiviteten holdt seg stabil. Hvis tallet synker til 0,55 neste kvartal, bør investoren undersøke om salget faller eller om eiendelene vokser raskere enn inntektene.

En tabell over utviklingen kvartal for kvartal gjør det lett å se trenden:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et oppdatert bilde av selskapets effektivitet, mye raskere enn å vente på årsrapporten.
• Jevner ut sesongvariasjoner fordi det alltid dekker de siste tolv månedene.
• Enkelt å beregne selv med grunnleggende regnskapsdata.
• Nyttig for å sammenligne selskaper innen samme bransje, spesielt når de har ulike regnskapsår.

Ulemper:

• Kan være misvisende hvis selskapet har gjort store oppkjøp eller salg av eiendeler midt i perioden, fordi gjennomsnittsberegningen ikke fanger opp alle endringer like godt.
• Avhenger av regnskapsstandarder; ulike avskrivningsmetoder kan påvirke eiendelsverdien og dermed tallet.
• Sier ingenting om lønnsomhet – et selskap kan ha høy asset turnover, men lav margin.
• Sammenligning på tvers av bransjer er ofte meningsløs fordi kapitalintensiteten varierer enormt.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at et høyt tall alltid er bra. Det er ikke nødvendigvis sant – et ekstremt høyt tall kan indikere at selskapet har for lite eiendeler i forhold til salget, noe som kan føre til kapasitetsproblemer eller slitasje. Omvendt kan et lavt tall skyldes at selskapet nylig har investert tungt i nye anlegg som ennå ikke har gitt fullt utslag i salget.

En annen misforståelse er at rullerende 12 måneder asset turnover er det samme som «omløpshastighet på eiendeler» uten tidsaspektet. Forskjellen er nettopp at rullerende 12 måneder alltid refererer til de siste tolv månedene, mens en vanlig årsberegning kan være basert på et regnskapsår som slutter for flere måneder siden.

Noen tror også at tallet kan sammenlignes direkte på tvers av alle bransjer. Det stemmer ikke – et kapitalintensivt selskap som et kraftverk vil naturlig ha lavere asset turnover enn en dagligvarebutikk. Sammenligningen bør skje innenfor samme bransje eller over tid for samme selskap.

Oppsummering

Rullerende 12 måneder asset turnover er et praktisk og lettfattelig nøkkeltall for å måle hvor effektivt et selskap utnytter sine eiendeler til å skape salgsinntekter. Ved å alltid basere seg på de siste fire kvartalene, gir det et mer dagsaktuelt bilde enn tradisjonelle årsberegninger. Tallet er spesielt nyttig for investorer som følger selskaper med sesongsvingninger eller som ønsker å oppdage trender tidlig.

Husk at tallet må ses i sammenheng med andre nøkkeltall som overskuddsmargin og gjeldsgrad. Det er også viktig å kjenne bransjenormalen for å kunne tolke om et tall er høyt eller lavt. For norske investorer finnes dataene lett tilgjengelig på Oslo Børs, i kvartalsrapporter og via finansportaler.

Ved å inkludere rullerende 12 måneder asset turnover i din analyse av et selskap, får du en mer nyansert forståelse av driften – og du unngår å bli overrasket av gamle årsregnskaper som ikke lenger gjenspeiler virkeligheten.