Rule of 40 – definisjon og forklaring for investorer

Hva er rule of 40 definisjon?

Rule of 40 er et nøkkeltall som opprinnelig ble utviklet for å vurdere helsen til høyvekstselskaper, spesielt innen programvare som tjeneste (SaaS) og andre teknologiselskaper. Kort sagt sier regelen at summen av et selskaps årlige inntektsvekst og lønnsomhetsmargin (ofte målt som EBITDA-margin) bør være minst 40 prosent. Dersom summen er over 40, anses selskapet å ha en sunn kombinasjon av vekst og lønnsomhet. Er summen lavere, kan det tyde på at selskapet enten vokser for sakte eller er for ulønnsomt til å opprettholde investorenes tillit.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig fordi det tvinger frem en avveining: Et selskap kan ha høy vekst og lav lønnsomhet, eller lav vekst og høy lønnsomhet, så lenge summen når 40. For eksempel kan et selskap med 50 prosent inntektsvekst og minus 10 prosent EBITDA-margin (altså et underskudd) fortsatt være innenfor regelen. Omvendt kan et modent selskap med 10 prosent vekst og 30 prosent margin også være akseptabelt.

Investorer bruker rule of 40 som en rask sjekk for å avgjøre om et vekstselskap er verdt å undersøke nærmere. Det er ingen fasit, men et nyttig filter i en portefølje med mange høyvekstinvesteringer.

Forstå rule of 40 definisjon

For å forstå rule of 40 må man først se på hvorfor akkurat 40 prosent ble valgt. Tallet stammer fra erfaringer i venturekapitalmiljøet, der man fant at selskaper med en samlet score under 30 ofte slet med å tiltrekke seg ny kapital eller oppnå bærekraftig vekst. 40 ble satt som en tommelfingerregel fordi det representerte en «sweet spot» der vekst og lønnsomhet balanserte hverandre.

Det er viktig å merke seg at rule of 40 ikke er en absolutt grense. Noen selskaper kan ha midlertidig lavere score på grunn av store investeringer i forskning og utvikling eller markedsføring. Likevel gir regelen et felles språk for investorer og ledelse. For eksempel vil en gründer som presenterer en score på 45 for styret, få et positivt signal om at selskapet er på rett vei.

I norsk sammenheng har rule of 40 blitt stadig mer relevant ettersom flere teknologi- og SaaS-selskaper vokser frem. Selskaper som Visma, Cognite og andre norske scale-ups blir ofte vurdert med dette nøkkeltallet av internasjonale investorer. For norske investorer som vurderer å kjøpe aksjer i slike selskaper, kan rule of 40 være et nyttig verktøy i analysen.

Hvordan fungerer rule of 40 definisjon?

Beregningen av rule of 40 er enkel: man tar selskapets prosentvise inntektsvekst (ofte år-over-år) og legger til EBITDA-marginen (EBITDA delt på totale inntekter). EBITDA står for earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization, og er et mål på driftsresultat før av- og nedskrivninger. Formelen blir dermed:

Rule of 40 = Inntektsvekst (%) + EBITDA-margin (%)

Hvis resultatet er 40 eller høyere, består selskapet testen. Hvis det er under 40, bør investoren grave dypere. For eksempel: Et selskap med 30 prosent inntektsvekst og 10 prosent EBITDA-margin får 40. Et selskap med 20 prosent vekst og 15 prosent margin får 35 – under grensen.

Noen analytikere bruker nettoresultatmargin i stedet for EBITDA-margin, men EBITDA er mest vanlig fordi den fjerner effekten av finansieringsstruktur og skatt. For høyvekstselskaper som ofte har negative nettoresultater, gir EBITDA et bedre bilde av den underliggende driften. Uansett hvilken margin man velger, er det viktig å være konsekvent når man sammenligner selskaper.

Historisk bakgrunn

Rule of 40 ble popularisert på midten av 2010-tallet, men ideen har røtter tilbake til tidlig i SaaS-bransjen. Brad Feld, en kjent venturekapitalist og medgründer av Foundry Group, skrev om konseptet i 2015 i sammenheng med at mange SaaS-selskaper hadde høye vekstrater, men også store tap. Han argumenterte for at investorer ikke burde fokusere ensidig på vekst, men heller på kombinasjonen av vekst og lønnsomhet.

Før rule of 40 ble vanlig, var det typisk å vurdere selskaper utelukkende på inntektsvekst eller på EBITDA-margin hver for seg. Dette førte til at noen selskaper med eksplosiv vekst, men enorme tap, ble overvurdert, mens andre med stabil lønnsomhet, men lav vekst, ble oversett. Regelens enkelhet gjorde at den raskt spredte seg i venturekapital- og oppkjøpsmiljøer.

I Norge har rule of 40 fått fotfeste de siste årene, særlig i forbindelse med børsnoteringer av teknologiselskaper. For eksempel ble selskaper som Kahoot! og XXL (selv om sistnevnte ikke er SaaS) vurdert med lignende metrikker. I dag er rule of 40 en standard i mange investorpresentasjoner og due diligence-prosesser.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske SaaS-selskaper: «NordicCloud» og «DataVekst». NordicCloud har en inntektsvekst på 35 prosent og en EBITDA-margin på 5 prosent. Summen blir 40 prosent – akkurat på grensen. DataVekst har en høyere vekst på 50 prosent, men en negativ EBITDA-margin på minus 20 prosent. Summen blir 30 prosent, som er under grensen.

Et annet eksempel: Tenk deg et norsk tech-selskap som omsetter for 100 millioner NOK, med en vekst på 40 prosent og en EBITDA-margin på 10 prosent. Rule of 40 blir 50 – svært bra. Dersom veksten faller til 20 prosent og marginen blir 15 prosent, blir summen 35 – under grensen. Da bør ledelsen forklare hvorfor lønnsomheten ikke har økt nok til å kompensere for lavere vekst.

Fordeler og ulemper

Fordelene med rule of 40 er flere. For det første er det enkelt å beregne og forstå, selv for nybegynnere. For det andre tvinger det frem en helhetlig vurdering av både vekst og lønnsomhet, noe som er spesielt viktig i høyvekstsektorer. For det tredje fungerer det som et felles referansepunkt mellom selskaper, bransjer og investorer.

Ulempene må også nevnes. Rule of 40 tar ikke hensyn til kontantstrøm, gjeldsnivå eller fremtidige investeringsbehov. Et selskap kan ha en score på 50, men likevel gå tom for penger om seks måneder hvis kontantstrømmen er negativ. I tillegg kan regelen være misvisende for selskaper med sesongvariasjoner eller engangsinntekter. For modne selskaper med lav vekst er rule of 40 mindre relevant, siden de bør ha høyere lønnsomhet.

En annen svakhet er at den ikke skiller mellom organisk vekst og vekst gjennom oppkjøp. Et selskap som kjøper opp andre selskaper kan vise høy vekst, men den underliggende driften kan være svak. Derfor bør rule of 40 alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm, kundetilfredshet og churn rate.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rule of 40 er en absolutt grense som skiller gode selskaper fra dårlige. I virkeligheten er det en retningslinje, ikke en fasit. Mange suksessrike selskaper har hatt perioder med lav score, spesielt i oppstartsfasen når de investerer tungt i vekst. For eksempel hadde Amazon i mange år lav lønnsomhet, men enorm vekst – og summen var ofte over 40 likevel.

En annen misforståelse er at rule of 40 kun gjelder SaaS-selskaper. Selv om det er mest utbredt der, kan regelen brukes på alle typer høyvekstselskaper, for eksempel innen helseteknologi eller fornybar energi. Det viktigste er at selskapet har en forretningsmodell der vekst og margin kan måles på en meningsfull måte.

Noen tror også at en score over 40 automatisk betyr at aksjen er en god investering. Det stemmer ikke. Rule of 40 sier ingenting om prising, konkurransefortrinn eller markedsstørrelse. En høy score kan likevel være et positivt signal, men bør følges opp med en grundig verdsettelsesanalyse, for eksempel ved hjelp av PEG-ratio eller DCF-modell.

Oppsummering

Rule of 40 er et nyttig og enkelt nøkkeltall for investorer som vurderer vekstselskaper, spesielt innen teknologi og SaaS. Ved å summere inntektsvekst og EBITDA-margin får man en rask indikasjon på om selskapet har en sunn balanse mellom vekst og lønnsomhet. En score på 40 eller høyere anses som god, mens lavere score krever nærmere analyse.

Nøkkeltallet har sine begrensninger, blant annet at det ignorerer kontantstrøm og gjeld. Det bør derfor alltid brukes sammen med andre metrikker. For norske investorer kan rule of 40 være et verdifullt verktøy i en tid der stadig flere teknologiselskaper blir børsnotert eller vokser frem som scale-ups.

Husk at rule of 40 ikke er en investeringsanbefaling, men et filter. Kombiner det med bransjekunnskap, konkurrentanalyse og en solid forståelse av selskapets forretningsmodell for å ta bedre investeringsbeslutninger.