ROE – hva er return on equity? Forklart for norske investorer

Hva er ROE?

ROE står for Return on Equity, på norsk ofte kalt egenkapitalrentabilitet eller avkastning på egenkapital. Det er et av de mest brukte nøkkeltallene for å måle et selskaps lønnsomhet. ROE viser hvor mye overskudd selskapet klarer å generere for hver krone egenkapital som er investert av aksjonærene. Formelen er enkel: ROE = nettoresultat delt på gjennomsnittlig egenkapital, multiplisert med 100 for å få prosent.

Nettoresultatet er overskuddet etter skatt, mens egenkapitalen er differansen mellom eiendeler og gjeld. Gjennomsnittlig egenkapital brukes ofte for å jevne ut svingninger i løpet av året. En ROE på 15 % betyr at selskapet tjener 15 kroner per 100 kroner i egenkapital.

ROE er spesielt nyttig for investorer som ønsker å vurdere hvor effektivt ledelsen bruker selskapets kapital. Jo høyere ROE, desto mer lønnsomt er selskapet, men tallet må alltid sees i sammenheng med bransje og risikonivå.

Forstå ROE

For å tolke ROE riktig, må man sammenligne med andre selskaper i samme bransje. En ROE på 20 % kan være utmerket i en kapitalintensiv bransje som kraftproduksjon, mens det kan være middelmådig i en bransje med lav kapitalbinding, som programvare. Bransjegjennomsnittet gir en referanse.

ROE påvirkes av tre faktorer: lønnsomhet (nettoresultatmargin), effektivitet (omløpshastighet på eiendeler) og finansiell gearing (gjeldsgrad). Dette kalles DuPont-analysen. For eksempel kan et selskap med lav margin, men høy omløpshastighet og mye gjeld, likevel oppnå høy ROE. Derfor er det viktig å forstå hva som driver ROE.

Historisk sett har norske børsnoterte selskaper hatt en gjennomsnittlig ROE på rundt 10–15 %, men dette varierer mye. I perioder med lavkonjunktur faller ROE, mens den stiger i oppgangstider. Investorer bør også se på trenden: en jevnt økende ROE er ofte et godt tegn.

Hvordan fungerer ROE?

Formelen er: ROE = (Nettoresultat / Gjennomsnittlig egenkapital) × 100 %. Nettoresultatet finner man i resultatregnskapet, mens egenkapitalen står i balansen. Gjennomsnittlig egenkapital beregnes som (egenkapital ved starten av året + egenkapital ved slutten av året) / 2.

Egenkapitalen kan endre seg gjennom året på grunn av utbytte, tilbakekjøp av aksjer eller nyemisjoner. Derfor gir gjennomsnittet et mer presist bilde. Dersom selskapet har negativ egenkapital, blir ROE meningsløs eller negativ, noe som ofte signaliserer økonomiske problemer.

DuPont-analyse bryter ned ROE i tre komponenter: nettoresultatmarginen (nettoresultat / omsetning), eiendelenes omløpshastighet (omsetning / eiendeler) og finansiell gearing (eiendeler / egenkapital). Produktet av disse tre gir ROE. Dette hjelper investorer å forstå hva som driver avkastningen.

Historisk bakgrunn

ROE har vært brukt i finansanalyse siden tidlig på 1900-tallet, men ble særlig popularisert av DuPont Corporation på 1920-tallet. DuPont utviklet en metode for å bryte ned ROE for å forstå hvilke faktorer som påvirket lønnsomheten i deres egne divisjoner. Siden da har ROE blitt et standardverktøy for aksjeanalytikere og investorer verden over.

I Norge har ROE vært et sentralt nøkkeltall i årsrapporter og investeringsanalyser i flere tiår. Finanstilsynet og Oslo Børs anbefaler at selskaper opplyser om ROE i sine rapporter. Tallet er også en viktig komponent i modeller for verdsettelse, som for eksempel residualinntektsmodellen.

Praktisk eksempel

La oss se på Norwegian Finans Holding ASA, morselskapet til Bank Norwegian. I 2023 hadde selskapet en ROE på omtrent 27,95 %, ifølge tilgjengelige data. Dette var betydelig høyere enn bransjegjennomsnittet for diversifiserte banker, som lå på 9,65 %. En så høy ROE indikerer at selskapet er svært effektivt til å generere overskudd fra egenkapitalen.

For å sette dette i perspektiv, kan vi sammenligne med andre norske selskaper. Her er en tabell med illustrative ROE-tall for noen kjente selskaper (tallene er fiktive, men realistiske):

Fordeler og ulemper

Fordeler: ROE er enkelt å beregne og forstå. Det gir et raskt bilde av lønnsomhet og effektivitet. Tallet er standardisert, slik at man kan sammenligne selskaper innen samme bransje. ROE er også nyttig for å vurdere ledelsens evne til å skape verdi for aksjonærene.

Ulemper: ROE kan manipuleres gjennom økt gjeld. Hvis et selskap tar opp mye lån, reduseres egenkapitalen, og ROE stiger kunstig. Dette øker risikoen. ROE tar heller ikke hensyn til risikoen i selskapets drift eller kapitalstruktur. For selskaper med negativ egenkapital gir ROE ingen mening. I tillegg kan ROE variere mye fra år til år på grunn av engangsposter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy ROE alltid er bra. Det er ikke nødvendigvis sant, fordi høy ROE kan skyldes høy gjeldsgrad. Et selskap med mye gjeld har høyere finansiell risiko, og en nedgang i inntektene kan føre til store tap. Derfor bør ROE vurderes sammen med gjeldsgrad.

En annen misforståelse er at ROE kan sammenlignes på tvers av bransjer. Ulike bransjer har ulik kapitalintensitet og risikoprofil, så en ROE på 10 % kan være god i en bransje og dårlig i en annen. Sammenlign alltid med bransjegjennomsnittet.

Noen tror også at ROE er det samme som avkastning på totalkapital (ROA). ROA måler avkastning på alle eiendeler, uavhengig av finansiering, mens ROE kun ser på egenkapitalen. ROA er ofte lavere enn ROE fordi den inkluderer gjeld.

Oppsummering

ROE er et viktig nøkkeltall for å vurdere et selskaps lønnsomhet og effektivitet. Det viser hvor mye overskudd selskapet genererer per krone egenkapital. For å tolke ROE riktig, må man sammenligne med bransjegjennomsnittet og vurdere hva som driver tallet, for eksempel gjennom DuPont-analyse. Høy ROE er ofte et positivt tegn, men kan også skjule høy risiko. ROE bør derfor alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som gjeldsgrad og ROA.

Som investor kan du bruke ROE til å identifisere selskaper som effektivt skaper verdi for aksjonærene. Men husk at ingen enkelt tall gir hele bildet. En grundig analyse av selskapets forretningsmodell, bransje og finansielle stilling er nødvendig.