ROA (Return on Assets) – forklaring og formel | Finansordbok

Hva er ROA?

ROA står for Return on Assets, på norsk ofte kalt avkastning på eiendeler eller totalkapitalrentabilitet. Det er et finansielt nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor lønnsomt et selskap er i forhold til sine totale eiendeler. Kort sagt forteller ROA oss hvor mange kroner i overskudd selskapet klarer å skape for hver krone som er bundet opp i eiendeler.

For investorer og analytikere er ROA et viktig verktøy for å sammenligne selskaper innen samme bransje og for å vurdere om ledelsen evner å utnytte selskapets ressurser effektivt. Et selskap med høy ROA viser at det har god kontroll på kostnadene og at dets eiendeler – alt fra maskiner og bygninger til varelager og fordringer – blir brukt på en produktiv måte.

Det er verdt å merke seg at ROA ikke sier noe om selskapets finansieringsstruktur, men fokuserer utelukkende på driften og hvordan eiendelene forvaltes. Derfor blir ROA ofte sett på som et rent mål på operasjonell effektivitet.

Forstå ROA

For å forstå ROA fullt ut må vi se på hva som påvirker tallet. ROA kan dekomponeres i to deler: resultatgrad (nettoresultat / omsetning) og omløpshastighet (omsetning / totalkapital). Dette kalles DuPont-analysen. En høy ROA kan oppnås enten ved høy resultatgrad (god margin) eller høy omløpshastighet (rask omsetning av eiendelene), eller en kombinasjon.

ROA varierer sterkt mellom bransjer. Teknologiselskaper som leverer programvare har ofte svært høy ROA fordi de har få fysiske eiendeler og høye marginer. For eksempel kan et konsulentselskap ha ROA på 30–40 %. I motsatt ende finner vi kapitalintensive bransjer som oljeutvinning, shipping og kraftproduksjon, der ROA gjerne ligger på 3–8 % fordi enorme investeringer i anleggsmidler kreves for å generere inntekter.

Det er også viktig å forstå at ROA kan påvirkes av regnskapsmessige valg. Avskrivningsmetoder, nedskrivninger og verdsettelse av immaterielle eiendeler kan gi utslag i ROA. Derfor bør man alltid se på notene til regnskapet og vurdere om tallene er sammenlignbare over tid og mellom selskaper.

ROA alene gir ikke hele bildet. For å få en fullverdig analyse bør ROA ses i sammenheng med andre nøkkeltall som ROE (egenkapitalrentabilitet), gjeldsgrad og resultatgrad. Sammen gir de et mer nyansert bilde av selskapets økonomiske helse.

Hvordan fungerer ROA?

Formelen for ROA er enkel: ROA = (Nettoresultat / Totalkapital) × 100 %. Nettoresultatet er overskuddet etter skatt, hentet fra resultatregnskapet. Totalkapitalen er summen av alle eiendeler på balansedagen – både omløpsmidler (kontanter, fordringer, varelager) og anleggsmidler (maskiner, bygninger, immaterielle rettigheter).

For å jevne ut sesongvariasjoner og engangshendelser bruker man ofte gjennomsnittlig totalkapital over perioden. Det vil si (totalkapital ved starten av året + totalkapital ved slutten av året) / 2. Dette gir et mer representativt bilde av hvor mye kapital som har vært tilgjengelig gjennom året.

Tolkningen av ROA er intuitiv: En ROA på 10 % betyr at selskapet tjener 10 øre per krone som er investert i eiendeler. For å vurdere om dette er bra, kan man sammenligne med risikofri rente (for eksempel renten på 10-årige statsobligasjoner, som i skrivende sted er rundt 3–4 % i Norge). Dersom ROA er høyere, skaper selskapet merverdi utover det en passiv investering ville gitt.

Nedenfor er et eksempel som viser hvordan ROA kan variere mellom ulike typer selskaper:

Historisk bakgrunn

ROA har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da amerikanske kjemikalieselskapet DuPont utviklet en metode for å analysere lønnsomhet. DuPont-modellen brøt ned ROA i resultatgrad og omløpshastighet, noe som ga ledelsen et verktøy for å identifisere hvor forbedringer kunne gjøres. Denne tilnærmingen ble raskt tatt i bruk av andre selskaper og spredte seg til finansmiljøet.

I Norge har ROA vært et standard nøkkeltall i årsregnskap og analyseverktøy i flere tiår. Brønnøysundregistrene og tjenester som Proff Forvalt og Bisnode (nå Enento) publiserer ROA for alle norske aksjeselskaper. Dette gjør det enkelt for investorer å sammenligne selskaper på tvers av bransjer.

I dag er ROA en av de mest brukte rentabilitetsmålene globalt, men det har også fått kritikk. Fordi ROA baserer seg på regnskapsmessige verdier (bokførte verdier), kan det avvike betydelig fra markedsverdier. For eksempel kan et selskap med gamle, nedskrevne eiendeler ha en kunstig høy ROA. Likevel er ROA et nyttig utgangspunkt for videre analyse.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske selskaper: Mowi (oppdrett) og Norwegian Air Shuttle (flyselskap). Ifølge Mowis årsrapport for 2023 hadde selskapet et nettoresultat på omtrent 8 milliarder kroner og en totalkapital på rundt 80 milliarder kroner. Det gir en ROA på 10 % (8 / 80 = 0,10). Dette er en solid avkastning for et kapitalintensivt selskap som eier merder, båter og slakterier.

Norwegian Air Shuttle hadde derimot en mer krevende periode. I 2023 (etter restrukturering) var nettoresultatet omtrent 500 millioner kroner, mens totalkapitalen var rundt 25 milliarder kroner. ROA blir da 2 % (0,5 / 25 = 0,02). Den lave ROA-en skyldes store flyinvesteringer og relativt tynne marginer i flybransjen.

En graf som viser utviklingen i Mowis ROA de siste fem årene ville sannsynligvis vist en stigende trend, drevet av økte laksepriser og bedre kostnadskontroll. For Norwegian ville grafen vist store svingninger, spesielt under pandemien da selskapet gikk med underskudd og ROA ble negativ.

Fordeler og ulemper

Fordelene med ROA er flere. For det første er det enkelt å beregne og forstå. Tallene finnes i standard årsregnskap, og man trenger bare to linjer: nettoresultat og totalkapital. For det andre gir ROA et direkte mål på hvor effektivt ledelsen bruker selskapets ressurser. Det er også nyttig for å sammenligne selskaper innen samme bransje, fordi det eliminerer forskjeller i finansiering (gjeld versus egenkapital).

Ulempene må også nevnes. ROA er basert på regnskapsmessige verdier, som kan avvike fra virkelig verdi. For eksempel kan et selskap som har investert i et varemerke til lav kostnad ha en høyere ROA enn et selskap som har betalt mye for et tilsvarende merke. Videre tar ikke ROA hensyn til risiko; to selskaper med samme ROA kan ha svært forskjellig risikoprofil.

En annen svakhet er at ROA kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg som avskrivningsmetode, periodisering av inntekter eller nedskrivninger. Derfor bør man alltid undersøke om regnskapet er ført i tråd med norske eller internasjonale standarder (NGAAP/IFRS).

Til slutt: ROA sier ingenting om vekstpotensialet. Et selskap med høy ROA som ikke reinvesterer, kan på sikt tape markedsandeler. Derfor bør ROA alltid ses i sammenheng med veksttall og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at høy ROA alltid er bra. Det stemmer ikke alltid. Et selskap med svært høy ROA kan ha unngått å investere i vekst, for eksempel ved å holde igjen på forskning og utvikling eller ved å ikke oppgradere produksjonsutstyr. En moderat ROA kombinert med god vekst kan være mer verdifull for aksjonærene på lang sikt.

En annen misforståelse er at ROA er det samme som ROE. ROE (Return on Equity) måler avkastningen på egenkapitalen, mens ROA måler avkastningen på alle eiendeler. Dersom et selskap har mye gjeld, vil ROE være høyere enn ROA fordi gjelden gir en gearingeffekt. For eksempel kan et selskap med ROA på 5 % og høy gjeldsgrad ha en ROE på 15 %. Det er derfor viktig å skille mellom dem.

Mange tror også at ROA kan sammenlignes direkte på tvers av alle bransjer. Det er feil. Som vi har sett, har teknologiselskaper ofte høy ROA, mens kapitaltunge bransjer har lav ROA. Sammenligninger bør kun gjøres innenfor samme bransje eller med selskaper som har lik kapitalstruktur.

En tredje misforståelse er at ROA er et mål på selskapets totale lønnsomhet. ROA måler bare avkastning på eiendeler, ikke på egenkapitalen. For en aksjonær er ROE ofte mer relevant, men ROA gir et viktig supplement for å vurdere driftseffektivitet.

Oppsummering

ROA er et sentralt nøkkeltall for å vurdere hvor effektivt et selskap utnytter sine eiendeler til å generere overskudd. Det er enkelt å beregne, men krever at man tolker tallet i riktig kontekst – spesielt med hensyn til bransje og regnskapsprinsipper.

For investorer gir ROA et godt utgangspunkt for videre analyse. Det bør alltid sammenlignes med bransjegjennomsnittet og ses i sammenheng med andre nøkkeltall som ROE, resultatgrad og gjeldsgrad. En trend med økende ROA over tid er ofte et positivt signal.

Husk at ROA ikke er et fasitsvar, men en indikator. Bruk det som et verktøy i din investeringsanalyse, og kombiner det med kvalitativ vurdering av selskapets strategi, markedsposisjon og ledelse. Da får du et solid grunnlag for å ta informerte beslutninger.