Hva er risk reversal strikevalg?

Risk reversal strikevalg er en avgjørende del av opsjonsstrategien kalt risk reversal. En risk reversal innebærer å kombinere kjøp av en kjøpsopsjon (call) med salg av en salgsopsjon (put), eller motsatt, for å skape en syntetisk posisjon som ligner på å eie eller shorte den underliggende aksjen. Strikevalget handler om hvilke innløsningskurser investoren velger for disse opsjonene.

Valget av strike er ikke tilfeldig. Det bestemmer strategiens kostnad (netto premie), risikoeksponering og potensielle gevinst. For eksempel kan en investor som tror på en moderat oppgang i aksjen, velge en call med strike litt over dagens kurs og en put med strike litt under dagens kurs. Dette gir en netto kostnad som ofte er lavere enn å kjøpe aksjen direkte.

I praksis brukes risk reversal strikevalg av både private investorer og institusjoner for å oppnå eksponering mot aksjer, indekser eller valuta med redusert kapitalbinding. Det er viktig å forstå at strikevalget også påvirker strategiens sensitivitet for endringer i underliggende pris, tid og volatilitet.

Forstå risk reversal strikevalg

For å forstå risk reversal strikevalg må man først kjenne til de grunnleggende egenskapene til opsjoner. En kjøpsopsjon gir rett til å kjøpe aksjen til en fastsatt kurs (strike), mens en salgsopsjon gir rett til å selge til en fastsatt kurs. I en bull risk reversal kjøper investoren en call og selger en put. Dette skaper en posisjon som stiger i verdi når aksjen stiger, men som også har risiko for tap dersom aksjen faller.

Strikevalget bestemmer hvor i pengene opsjonene er. En call med strike like under dagens kurs kalles «in-the-money», mens en call med strike over dagens kurs er «out-of-the-money». Jo nærmere strike er dagens kurs, desto høyere er opsjonens delta (følsomhet for prisendringer). Samtidig påvirker strikevalget opsjonens tidsverdi og implisitt volatilitet.

En tabell kan illustrere hvordan ulike strikevalg påvirker strategien for en aksje som handles til 100 NOK:

Strike callStrike putNetto premie (NOK)Breakeven (NOK)Maksimalt tap
105952 (debet)107ubegrenset (put)
1001000 (nøytral)100begrenset til put-strike
95105-2 (kredit)93begrenset til put-strike
Her ser vi at en bull risk reversal med call-strike 105 og put-strike 95 koster 2 NOK i netto premie. Breakeven er 107 NOK, og tapet er teoretisk ubegrenset hvis aksjen faller under 95 NOK (siden den solgte puten forplikter til å kjøpe aksjen til 95). Ved å velge strike 100/100 blir posisjonen nøytral i kostnad, men breakeven er lavere. Strikevalget må derfor tilpasses investorens forventning om aksjens bevegelse og risikotoleranse.

Hvordan fungerer risk reversal strikevalg?

Mekanikken i risk reversal strikevalg kan forklares trinn for trinn. Først bestemmer investoren seg for en retning: bullish (forventer oppgang) eller bearish (forventer nedgang). For en bullish posisjon kjøpes en call og selges en put. Strikevalget for callen bør være i den retningen investoren forventer at aksjen skal bevege seg, mens put-strike settes lavere for å gi rom for nedgang.

Netto premie er differansen mellom call-premien og put-premien. Hvis callen er dyrere enn puten, betaler investoren netto debet. Hvis puten er dyrere, mottar investoren netto kredit. Breakeven-kursen beregnes som call-strike pluss netto debet (hvis debet) eller call-strike minus netto kredit (hvis kredit). For en bull risk reversal med call-strike 110, put-strike 100, og netto debet 3, blir breakeven 113.

Risikoen ved en bull risk reversal er at aksjen faller under put-strike. Da må investoren kjøpe aksjen til put-strike (100 NOK) selv om markedsprisen er lavere. Dette kan føre til store tap, spesielt hvis aksjen faller kraftig. Derfor er strikevalget kritisk: en put-strike langt under dagens kurs reduserer sannsynligheten for å bli tildelt aksjen, men gir også lavere premieinntekt. Motsatt, en put-strike nær dagens kurs gir høyere premie, men øker risikoen.

For en bearish risk reversal (kjøp put, salg call) gjelder samme logikk, men med motsatt fortegn. Strikevalget for puten bør være under dagens kurs, og call-strike over. Maksimalt tap oppstår hvis aksjen stiger over call-strike, og investoren må selge aksjen til en lavere kurs enn markedsprisen.

Historisk bakgrunn

Opsjonsstrategier som risk reversal har eksistert siden opsjonsmarkedet ble etablert på Chicago Board Options Exchange (CBOE) i 1973. I Norge ble opsjoner på enkeltaksjer og indekser tilgjengelig på Oslo Børs på 1990-tallet, og strategien ble raskt populær blant institusjonelle investorer og hedgefond.

Risk reversal ble spesielt kjent i valutamarkedet, der den brukes til å sikre valutaeksponering eller spekulere i kursbevegelser. For eksempel kan et norsk eksportfirma bruke en risk reversal for å sikre seg mot en styrking av kronen, samtidig som de beholder muligheten for å tjene på en svekkelse.

I aksjemarkedet har strategien blitt mer tilgjengelig for private investorer gjennom nettbaserte plattformer som Nordnet og DNB. Strikevalg har blitt en sentral del av opsjonshandel, og investorer bruker ofte verktøy som «options chain» for å analysere ulike strike-kurser og deres implisitte volatilitet. Historisk sett har perioder med høy volatilitet, som finanskrisen i 2008 eller koronapandemien i 2020, ført til økt interesse for risk reversal fordi opsjonspremiene ble høyere og strategien mer attraktiv.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Anta at aksjen til Norsk Hydro (NHY) handles til 70 NOK. En investor tror aksjen vil stige til 80 NOK i løpet av tre måneder, men ønsker ikke å binde kapital i aksjen. Investoren setter opp en bull risk reversal med følgende strikevalg:

  • Kjøp en call med strike 75 NOK, premie 4 NOK
  • Selg en put med strike 65 NOK, premie 2 NOK
  • Netto premie: 4 - 2 = 2 NOK (debet)
Breakeven-kursen blir 75 + 2 = 77 NOK. Det betyr at aksjen må stige over 77 NOK før strategien gir gevinst. Maksimalt tap oppstår hvis aksjen faller under 65 NOK. Da må investoren kjøpe aksjen til 65 NOK, men markedsprisen er lavere. Hvis aksjen for eksempel faller til 50 NOK, taper investoren 15 NOK per aksje (65 - 50), i tillegg til den betalte nettopremien på 2 NOK.

Sammenlignet med å kjøpe aksjen direkte for 70 NOK, sparer investoren kapitalbinding (kun 2 NOK i premie vs 70 NOK), men har begrenset oppside (callen gir gevinst først over 77 NOK) og større risiko ved nedgang. En tabell viser ulike scenarier ved forfall:

Aksjekurs ved forfallGevinst/tap risk reversal (NOK)Gevinst/tap kjøp aksje (NOK)
60-7 (put-tap + premie)-10
70-2 (premie tap)0
80+3 (call gevinst - premie)+10
90+13 (call gevinst - premie)+20
Her ser vi at risk reversal gir lavere tap ved moderat nedgang (70 NOK) enn aksjekjøp, men også lavere gevinst ved oppgang. Strikevalget kan justeres for å endre dette forholdet.

Fordeler og ulemper

Fordelene med risk reversal strikevalg er flere. For det første reduserer strategien kapitalbindingen sammenlignet med å kjøpe aksjen direkte, fordi investoren kun betaler netto premie. For det andre kan strikevalget skreddersys for å passe et bestemt markedssyn – for eksempel en bullish posisjon med lav kostnad hvis investoren velger en call langt ute av pengene og en put nær pengene. For det tredje gir strategien mulighet for å tjene på tidsforfall hvis netto premie er kredit (mottatt).

Ulempene er betydelige. Den største risikoen er at den solgte puten kan føre til ubegrensede tap hvis aksjen faller kraftig. Selv om tapet er begrenset til put-strike minus null, kan det være svært stort i absolutte tall. I tillegg krever strategien margin for den solgte puten, noe som binder kapital hos megleren. For private investorer kan marginreglene være strenge, spesielt ved høy volatilitet.

En annen ulempe er kompleksiteten. Strikevalg krever forståelse av opsjoners prising, inkludert implisitt volatilitet og tidsverdi. Feil valg kan føre til at strategien ikke gir ønsket eksponering. For eksempel, hvis investoren velger en call-strike som er for høy, blir deltalav og posisjonen mindre sensitiv for aksjekursendringer. Det er også viktig å overvåke posisjonen løpende, da endringer i volatilitet kan påvirke verdien.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at risk reversal er en risikofri strategi. Dette stemmer ikke. Selv om strategien har lavere kapitalbinding enn å kjøpe aksjen, har den fortsatt betydelig markedskursrisiko. Tap kan være store hvis aksjen beveger seg i motsatt retning av forventningene.

En annen misforståelse er at man alltid bør velge strike nær pengene for å maksimere delta. I praksis avhenger strikevalget av markedssyn og risikotoleranse. En investor med sterkt bullish syn kan velge en call med høyere strike for å få giring, mens en mer forsiktig investor kan velge en call nær pengene for å redusere risiko.

Noen tror også at risk reversal kun er for profesjonelle tradere. Selv om strategien er mer avansert enn å kjøpe aksjer, kan private investorer med god kunnskap om opsjoner bruke den. Det er imidlertid viktig å starte med små beløp og forstå risikoen fullt ut. Meglere som Nordnet og DNB tilbyr opsjonshandel for private, men stiller krav om kunnskapstester og margin.

Oppsummering

Risk reversal strikevalg er en avgjørende komponent i opsjonsstrategien risk reversal. Valget av innløsningskurser bestemmer strategiens kostnad, risiko og potensielle avkastning. Gjennom konkrete eksempler med norske aksjer som Norsk Hydro har vi sett hvordan ulike strikevalg påvirker breakeven, maksimalt tap og gevinst.

Strategien gir investorer mulighet til å oppnå eksponering mot aksjer med lavere kapitalbinding, men krever god forståelse av opsjoners prising og risikostyring. Fordelene inkluderer fleksibilitet og skreddersøm, mens ulempene er kompleksitet og risiko for store tap ved kraftige kursfall.

For investorer som vurderer risk reversal, er det viktig å analysere ulike strike-kombinasjoner ved hjelp av opsjonskjeder og volatilitetsdata. En grundig forståelse av strikevalg kan bidra til å optimalisere strategien i tråd med markedssyn og risikotoleranse.