Risikoveid earnings yield – forstå risikojustert avkastning på aksjer

Hva er risikoveid earnings yield?

Risikoveid earnings yield er en finansielt nøkkeltall som kombinerer inntjeningsavkastningen (earnings yield) med et mål på risiko, slik at investorer kan vurdere om en aksje gir tilstrekkelig kompensasjon for den risikoen de tar. Mens vanlig earnings yield kun viser hvor mange prosent av aksjeprisen selskapet tjener i løpet av et år, sier den ingenting om hvor usikker den inntjeningen er. Risikoveid earnings yield fyller dette tomrommet.

Det finnes to hovedmåter å beregne risikoveid earnings yield på. Den enkleste er å trekke fra den risikofrie renten, for eksempel renten på en 10-årig norsk statsobligasjon. Differansen kalles ofte «risikopremie» og viser hvor mye ekstra avkastning aksjen gir sammenlignet med et risikofritt alternativ. Den andre metoden dividerer earnings yield på aksjens beta, som måler hvor mye aksjen svinger i forhold til markedet. Resultatet blir et relativt mål på risikojustert avkastning.

For nybegynnere kan det være nyttig å tenke på risikoveid earnings yield som «lønn for risikojobben». En høy verdi betyr at du får godt betalt for den usikkerheten du påtar deg. En lav eller negativ verdi kan tyde på at aksjen er overpriset i forhold til risikoen.

Forstå risikoveid earnings yield

For å forstå risikoveid earnings yield må du først være komfortabel med earnings yield. Earnings yield er invers av P/E-tallet og regnes ut som resultat per aksje (EPS) delt på aksjeprisen. Hvis en aksje koster 200 kroner og EPS er 20 kroner, blir earnings yield 10 prosent. Det betyr at du i teorien tjener 10 kroner per år per 200 kroner investert, forutsatt at inntjeningen er stabil.

Når du så justerer for risiko, tar du hensyn til at ikke alle aksjer er like trygge. En bankaksje med stabil inntjening har ofte lavere risiko enn et oljeselskap med volatile oljepriser. Risikoveid earnings yield lar deg sammenligne disse på en mer rettferdig måte. Du kan for eksempel spørre: «Gir oljeselskapet høy nok avkastning til å kompensere for de store svingningene?» Svaret finner du ved å bruke en av formlene.

Det er viktig å merke seg at risikoveid earnings yield ikke er et fasitsvar, men et verktøy. Ulike investorer kan ha ulik risikotoleranse, og derfor vil vurderingen av hva som er «godt nok» variere. En ung investor med lang tidshorisont kan akseptere lavere risikoveid earnings yield enn en pensjonist som trenger sikre inntekter.

Hvordan fungerer risikoveid earnings yield?

Risikoveid earnings yield fungerer ved å ta utgangspunkt i earnings yield og deretter justere for risiko på en av to måter. Den absolutte metoden trekker den risikofrie renten fra earnings yield. Matematisk: Risikoveid earnings yield (absolutt) = Earnings yield – Risikofri rente. Hvis earnings yield er 8 prosent og risikofri rente er 3,5 prosent, blir risikoveid earnings yield 4,5 prosentpoeng. Dette er et enkelt mål på meravkastningen utover risikofri avkastning.

Den relative metoden dividerer earnings yield på beta. Formelen er: Risikoveid earnings yield (relativ) = Earnings yield / Beta. Beta er et mål på systematisk risiko; en beta på 1,2 betyr at aksjen historisk har svingt 20 prosent mer enn markedet. Ved å dividere med beta får du et mål på hvor mye avkastning du får per enhet risiko. En verdi over 5-6 prosent anses ofte som akseptabelt, men det avhenger av markedssituasjonen.

Begge metodene har sine styrker og svakheter. Den absolutte metoden er lett å forstå og sammenligne med obligasjonsrenter. Den relative metoden tar bedre hensyn til aksjens egen risiko, men er avhengig av at beta-estimatet er pålitelig. I praksis bruker mange investorer begge metodene og ser på dem i sammenheng.

Historisk bakgrunn

Tanken om å justere avkastning for risiko har røtter tilbake til 1950- og 1960-tallet, da økonomer som Harry Markowitz og William Sharpe utviklet moderne porteføljeteori (MPT) og kapitalverdimodellen (CAPM). CAPM introduserte beta som et mål på systematisk risiko og viste at forventet avkastning er lik risikofri rente pluss en risikopremie. Earnings yield som begrep har vært brukt siden aksjeanalyse ble populært på 1900-tallet, men å kombinere den med risikojustering ble vanligere etter at CAPM fikk fotfeste.

I Norge ble risikojustert avkastning først tatt i bruk av profesjonelle forvaltere på 1980- og 1990-tallet. Etter hvert som private investorer fikk tilgang til mer data og verktøy, spredte konseptet seg. I dag er det ikke uvanlig å se analyser som sammenligner earnings yield på Oslo Børs med norske statsobligasjonsrenter, justert for markedets beta.

En milepæl var finanskrisen i 2008, da mange investorer oppdaget at høy earnings yield ikke nødvendigvis betydde lav risiko. Flere banker og eiendomsselskaper hadde tilsynelatende attraktive earnings yield før krisen, men da risikoen materialiserte seg, forsvant inntjeningen. Dette førte til økt interesse for risikojusterte mål som risikoveid earnings yield.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske selskaper: Equinor og Telenor. Vi antar at risikofri rente er 3,5 prosent (10-årig norsk statsobligasjon). Equinor har en earnings yield på 10 prosent og en beta på 1,3. Telenor har en earnings yield på 7 prosent og en beta på 0,8.

Tabell: Sammenligning av risikoveid earnings yield

Hvilken aksje som er best, avhenger av din risikoprofil. En risikoavers investor vil kanskje foretrekke Telenor, mens en som tåler svingninger kan velge Equinor. Poenget er at risikoveid earnings yield gir et mer nyansert bilde enn earnings yield alene.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag mellom aksjer med ulik risiko.
• Hjelper investorer å unngå å kjøpe aksjer som ser billige ut, men som har høy underliggende risiko.
• Kan brukes på hele markeder, sektorer eller enkeltaksjer.
• Absoluttversjonen er lett å forstå og sammenligne med obligasjonsrenter.

Ulemper:

• Avhengig av estimater for beta, som er historisk og kan endre seg raskt.
• Forutsetter at CAPM-modellen er korrekt, noe som ikke alltid stemmer i praksis.
• Tar ikke hensyn til selskapsspesifikk risiko (usystematisk risiko) som kan diversifiseres bort.
• Kan gi falsk trygghet hvis earnings yield er basert på midlertidig høy inntjening.
• Krever at risikofri rente er relevant for investorens tidshorisont; kortsiktige investorer bør kanskje bruke kortere renter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Risikoveid earnings yield er det samme som Sharpe ratio. Sharpe ratio måler meravkastning per enhet total risiko (standardavvik), mens risikoveid earnings yield ofte bruker beta (systematisk risiko) og earnings yield i stedet for totalavkastning. De er beslektet, men ikke identiske.

Misforståelse 2: En høy risikoveid earnings yield betyr alltid at aksjen er et kjøp. Høy verdi kan også skyldes at markedet priser inn høy risiko som ikke fanges opp av beta, for eksempel politisk risiko i et oljeselskap. Det kan også være et tegn på at inntjeningen er på vei ned. Se alltid på fundamentale forhold.

Misforståelse 3: Du trenger ikke å oppdatere beta og risikofri rente. Beta kan endre seg over tid, spesielt etter store hendelser. Risikofri rente endres også. For å få relevante sammenligninger bør du bruke oppdaterte tall, for eksempel siste 3-5 års beta og dagens statsrente.

Misforståelse 4: Metoden fungerer best for vekstaksjer. Faktisk fungerer den best for modne selskaper med stabil inntjening. For vekstaksjer med negativ inntjening er earnings yield ikke definert, og da må man bruke andre verktøy.

Oppsummering

Risikoveid earnings yield er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å ta hensyn til risiko når de vurderer aksjer. Ved å justere earnings yield for risikofri rente eller beta, får du et mer nyansert bilde av hvor mye du faktisk blir kompensert for risikoen du tar.

Husk at metoden har begrensninger: den er avhengig av gode estimater for beta og risikofri rente, og den fanger ikke opp all risiko. Bruk den derfor sammen med andre analyser som P/E, PEG, DCF og kvalitativ vurdering av selskapet.

For norske investorer er det spesielt nyttig å sammenligne aksjer på Oslo Børs med norske statsobligasjonsrenter. Ved å gjøre enkle beregninger som i eksemplet med Equinor og Telenor, kan du unngå å bli fristet av tilsynelatende billige aksjer med skjult risiko. Til syvende og sist handler god investering om å finne den rette balansen mellom avkastning og risiko – og risikoveid earnings yield hjelper deg med nettopp det.