Risikoveid asset turnover – forklaring, formel og norsk eksempel

Hva er risikoveid asset turnover?

Risikoveid asset turnover er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor effektivt en bank skaper inntekter fra sine risikoutsatte eiendeler. Mens vanlig asset turnover ser på totale eiendeler, tar denne versjonen hensyn til at ulike eiendeler har forskjellig risiko. For en bank kan en eiendel som et statsobligasjonslån være svært trygg, mens et utlån til en oppstartsselskap har høy risiko. Risikoveid asset turnover justerer for dette ved å bruke risikovektede eiendeler (RWA) i stedet for totale eiendeler.

Nøkkeltallet er mest relevant for finansforetak, særlig banker og forsikringsselskaper, fordi disse virksomhetene er underlagt kapitaldekningsregler som krever at de holder kapital proporsjonalt med risikoen i eiendelene. For investorer som analyserer bankaksjer, gir risikoveid asset turnover et mer rettferdig bilde av hvor godt ledelsen utnytter den risikobærende kapitalen.

Det er viktig å skille mellom dette målet og tradisjonelle effektivitetsmål som «asset turnover» eller «totalkapitalens omløpshastighet». Sistnevnte tar ikke hensyn til at en bank med mange lavrisiko eiendeler (for eksempel statsobligasjoner) kan ha lavere forventet avkastning, men også lavere kapitalbehov. Risikoveid asset turnover fanger opp denne nyansen.

Forstå risikoveid asset turnover

For å forstå verdien av risikoveid asset turnover må vi først forstå hva risikovektede eiendeler er. I bankverdenen beregner man RWA ved å multiplisere hver eiendelspost med en risikovekt som reflekterer sannsynligheten for mislighold og tap. For eksempel har kontanter og statsobligasjoner ofte vekt 0 %, mens boliglån kan ha vekt 35–50 % og usikrede bedriftslån 100 %. Jo høyere vekt, jo mer kapital må banken sette av.

Når vi setter inntekten i forhold til RWA, får vi et mål på hvor mye inntekt banken klarer å generere per enhet risikoutsatt kapital. Dette er nyttig fordi to banker med samme totale eiendeler kan ha svært forskjellig RWA. En bank som hovedsakelig har utlån til næringseiendom (høy vekt) vil ha høyere RWA enn en bank med mye statsobligasjoner (lav vekt). Hvis begge har samme inntekt, vil den med lav RWA ha høyest risikoveid asset turnover.

Investorer kan derfor bruke nøkkeltallet til å identifisere banker som effektivt forvalter risikoen sin. En høy verdi kan indikere at banken enten har en god forretningsmodell med høy marginer, eller at den tar lavere risiko og dermed trenger mindre kapital. Men det kan også være et tegn på at banken underestimerer risikoen i sine modeller, noe som kan gi skjulte farer.

Hvordan fungerer risikoveid asset turnover?

Formelen er enkel: Risikoveid asset turnover = Inntekt / Risikovektede eiendeler (RWA). Inntekten som brukes er vanligvis driftsinntekter (netto renteinntekter + andre inntekter) eller netto renteinntekter alene, avhengig av hva man ønsker å måle. RWA finner man i bankens kapitaldekningsrapport, ofte oppgitt i milliarder kroner.

For å illustrere: La oss si en bank har driftsinntekter på 10 milliarder kroner og RWA på 250 milliarder kroner. Da blir risikoveid asset turnover = 10 / 250 = 0,04, eller 4 prosent. Det betyr at banken genererer 4 øre i inntekt per krone risikoutsatt kapital.

Det finnes ingen fasit på hva som er en «god» verdi, da den varierer med forretningsmodell, land og konjunkturer. Store norske banker som DNB har typisk en risikoveid asset turnover på rundt 3–5 prosent, mens mindre sparebanker kan ha høyere tall på grunn av høyere marginer og lavere konkurranse. Uansett bør tallet sammenlignes over tid og med konkurrenter for å vurdere utviklingen.

Historisk bakgrunn

Begrepet risikoveid asset turnover har vokst frem i kjølvannet av Basel-regelverket. Basel I (1988) introduserte de første risikovektene for å sikre at banker holdt tilstrekkelig kapital. Basel II (2004) gjorde vektene mer risikosensitive, og Basel III (2010) strammet ytterligere inn. Etter finanskrisen i 2008 ble det stadig viktigere for investorer å forstå bankenes risikoprofil, og nøkkeltall som knytter inntjening til risiko ble populære.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank lenge overvåket bankers RWA, og store banker som DNB rapporterer detaljerte tall i kvartals- og årsrapporter. Analytikere begynte for alvor å bruke risikoveid asset turnover som et prestasjonsmål på 2010-tallet, da investorer ønsket å skille mellom banker som tok for mye risiko og de som hadde bærekraftig vekst.

Selv om begrepet ikke er like utbredt som for eksempel egenkapitalrentabilitet, har det blitt et standardverktøy i bankanalyse. Mange meglerhus og investeringsbanker inkluderer det i sine modeller for å vurdere verdsettelsen av bankaksjer.

Praktisk eksempel

La oss se på DNB, Norges største bank. I 2023 hadde DNB driftsinntekter på omtrent 80 milliarder kroner og risikovektede eiendeler på omtrent 2 000 milliarder kroner. Risikoveid asset turnover blir da 80 / 2000 = 0,04, eller 4 prosent. Det betyr at for hver krone i risikoutsatt kapital genererte DNB 4 øre i inntekt.

Sammenligner vi med en mellomstor sparebank som Sparebank 1 SR-Bank, hadde de i 2023 driftsinntekter på 10 milliarder kroner og RWA på 250 milliarder kroner. Deres risikoveid asset turnover blir 10 / 250 = 0,04, altså også 4 prosent. Selv om størrelsen er forskjellig, viser nøkkeltallet at de har omtrent samme effektivitet per risikokrone.

Tabellen under viser et fiktivt eksempel med tre banker:

Fordeler og ulemper

Fordelene med risikoveid asset turnover er flere. For det første gir det et risikojustert mål på effektivitet, noe som er spesielt viktig i banksektoren der risiko er en sentral del av forretningsmodellen. For det andre er det enkelt å beregne når man har tilgang til RWA, og det kan sammenlignes på tvers av banker og land (så lenge man justerer for ulike regulatoriske regimer). For det tredje kan det avdekke om en bank vokser inntektene raskere enn risikoen, noe som er positivt for aksjonærene.

Ulempene er også betydelige. RWA er ikke et objektivt tall; det avhenger av bankens interne modeller og regulatorens godkjenning. To banker med identiske porteføljer kan rapportere ulik RWA hvis de bruker forskjellige metoder (standardmetode vs. interne modeller). Dette svekker sammenlignbarheten. Dessuten kan nøkkeltallet manipuleres gjennom såkalt «risikovektoptimalisering», der banken bevisst velger eiendeler med lav vekt for å forbedre tallet, uten at den underliggende risikoen nødvendigvis er lavere.

En annen ulempe er at nøkkeltallet ikke fanger opp likviditetsrisiko eller operasjonell risiko. En bank med høy risikoveid asset turnover kan likevel ha store problemer med likviditet eller svikt i interne kontrollsystemer. Derfor bør investorer alltid bruke flere mål sammen, som egenkapitalrentabilitet (ROE), RORWA og kapitaldekningsprosent.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at risikoveid asset turnover er det samme som vanlig asset turnover. Det er feil – vanlig asset turnover bruker totale eiendeler i nevneren, mens den risikoveide versjonen bruker RWA. For banker kan totale eiendeler være mye høyere enn RWA (fordi mange eiendeler har lav vekt), slik at vanlig asset turnover blir lavere. Risikoveid asset turnover gir derfor et mer presist bilde av hvor effektivt banken bruker sin risikokapital.

En annen misforståelse er at høy verdi alltid er bra. Som nevnt kan en høy verdi skyldes at banken tar høy risiko (høye marginer) eller at den underestimerer risikoen i sine modeller. En bank med aggressiv utlånspraksis kan ha høy risikoveid asset turnover i gode tider, men når tapene kommer, kan inntektene falle brått. Derfor må man alltid se på kvaliteten på eiendelene og tapsavsetningene.

Noen tror også at nøkkeltallet kan brukes for alle typer selskaper. Det er ikke tilfelle – for ikke-finansielle foretak er risikovektede eiendeler ikke et relevant begrep. For dem er vanlig asset turnover eller andre effektivitetsmål mer passende. Risikoveid asset turnover er forbeholdt banker og andre finansinstitusjoner som er underlagt kapitaldekningsregler.

Oppsummering

Risikoveid asset turnover er et nyttig nøkkeltall for investorer som analyserer bankaksjer. Det viser hvor mange kroner i inntekt banken genererer per krone risikoutsatt kapital, og gir et risikojustert bilde av effektiviteten. Tallet er enkelt å beregne, men krever at man forstår hva risikovektede eiendeler er og hvordan de fastsettes.

For å bruke det i praksis bør du sammenligne bankens verdi over tid og med konkurrenter, og alltid vurdere det sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalrentabilitet, RORWA og kapitaldekning. Husk at høy verdi ikke nødvendigvis er positivt – det kan skjule høy risiko. Med en kritisk tilnærming kan risikoveid asset turnover bli et verdifullt verktøy i din investeringsanalyse.