Retail nettogjeld/EBITDA – Enkel forklaring for investorer

Hva er Retail nettogjeld/EBITDA?

Retail nettogjeld/EBITDA er et nøkkeltall som investorer og analytikere bruker for å vurdere gjeldsbelastningen i detaljhandelselskaper. Tallet viser hvor mange års driftsresultat (målt som EBITDA) som kreves for å betale ned selskapets netto gjeld. Jo lavere tallet er, desto raskere kan selskapet i teorien bli gjeldfritt.

Nettogjeld beregnes som total rentebærende gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter. Dette gir et mer presist bilde av den faktiske gjeldsbyrden enn brutto gjeld, fordi kontanter kan brukes til å betale ned gjeld.

EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, altså resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Det er et mål på driftsresultatet før ikke-kontante kostnader, og det brukes ofte som en tilnærming til kontantstrøm fra driften.

For detaljhandelselskaper er dette forholdstallet spesielt relevant fordi bransjen ofte har høye kapitalkostnader til varelager og butikklokaler, samtidig som marginene kan være lave. En høy gjeldsgrad kan gjøre selskapet sårbart for svingninger i salg og renteøkninger.

Forstå Retail nettogjeld/EBITDA

En retail nettogjeld/EBITDA på 2 betyr at det vil ta to år å betale ned netto gjeld dersom EBITDA holdes konstant og alle inntekter brukes til nedbetaling. I praksis går mye av EBITDA til renter, skatt og investeringer, så nedbetalingstiden er lengre. Likevel gir tallet en indikasjon på finansiell styrke.

Generelt anses en ratio under 2 som sunn for de fleste detaljhandelselskaper, mens en ratio over 4 kan være bekymringsfull. Men dette varierer mye mellom ulike segmenter. For eksempel har dagligvarekjeder ofte lavere ratio fordi de har stabil kontantstrøm, mens kleskjeder kan ha høyere ratio på grunn av sesongsvingninger.

Investorer bør sammenligne ratioen med konkurrenter og historiske tall for samme selskap. En plutselig økning kan skyldes oppkjøp eller fall i EBITDA, mens en reduksjon kan skyldes gjeldsnedbetaling eller forbedret lønnsomhet.

Hvordan fungerer Retail nettogjeld/EBITDA?

Formelen er: Retail nettogjeld/EBITDA = (Total rentebærende gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter) / EBITDA.

Total rentebærende gjeld inkluderer banklån, obligasjonslån og andre lån som påløper renter. Kontanter og kontantekvivalenter er penger i banken og lett omsettelige verdipapirer. EBITDA finner man i resultatregnskapet eller beregner som driftsresultat + avskrivninger.

Eksempel: Et selskap har 500 millioner i gjeld, 100 millioner i kontanter og 200 millioner i EBITDA. Da er nettogjeld 400 millioner, og ratioen blir 400/200 = 2. Dette er et typisk tall for et sunt detaljhandelsselskap.

Historisk bakgrunn

Bruken av EBITDA som mål på kontantstrøm ble populært på 1980-tallet i USA i forbindelse med leveraged buyouts. Investorer trengte et mål som kunne sammenlignes på tvers av selskaper uavhengig av finansieringsstruktur og skattesituasjon. For detaljhandel, der avskrivninger på bygninger og utstyr er store, ga EBITDA et bedre bilde av driftsinntjeningen enn nettoresultatet.

I Norge har forholdstallet blitt vanlig i aksjeanalyse og kredittvurdering, spesielt for børsnoterte selskaper som Europris, XXL og Norwegian Outlet. Det brukes ofte i kombinasjon med andre nøkkeltall som egenkapitalandel og rentedekningsgrad.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt selskap, Norsk Butikk AS, som driver dagligvarebutikker. Selskapet har en total rentebærende gjeld på 1,2 milliarder kroner og kontanter på 200 millioner kroner. EBITDA for siste år var 400 millioner kroner.

Nettogjeld = 1,2 mrd – 200 mill = 1,0 mrd. Ratio = 1,0 mrd / 400 mill = 2,5. Dette betyr at det vil ta 2,5 år å betale ned gjelden med EBITDA. Sammenlignet med bransjegjennomsnittet på 2,0 er dette noe høyt, men ikke kritisk. Investorer bør undersøke hvorfor EBITDA er lavere eller gjelden høyere enn konkurrentene.

Tabell: Sammenligning av retail nettogjeld/EBITDA for tre norske detaljhandelselskaper (fiktive tall):

Fordeler og ulemper

Fordeler: Enkelt å beregne og forstå. Gir et raskt bilde av gjeldsbelastning. Sammenlignbart på tvers av selskaper og bransjer. Tar hensyn til kontantbeholdning.

Ulemper: EBITDA er ikke det samme som kontantstrøm – det ignorerer endringer i arbeidskapital, investeringer og skatt. Kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg. Tar ikke hensyn til sesongvariasjoner, noe som er viktig i detaljhandel. Bør derfor brukes sammen med andre nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er å tro at EBITDA er kontantstrøm. EBITDA er et resultatmål, mens kontantstrøm også påvirkes av endringer i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld. Derfor kan et selskap med lav ratio likevel få likviditetsproblemer hvis kontantstrømmen er svak.

En annen misforståelse er at en ratio under 1 alltid er bra. Det kan være et tegn på at selskapet har svært lite gjeld, men også at det ikke utnytter gearing for å vokse. I tillegg kan en svært lav ratio skyldes at EBITDA er kunstig høy på grunn av engangsposter.

Endelig tror noen at dette nøkkeltallet alene kan avgjøre om en aksje er en god investering. Det er bare én av mange faktorer; man bør også vurdere vekstutsikter, ledelse, konkurranseposisjon og bransjetrender.

Oppsummering

Retail nettogjeld/EBITDA er et nyttig verktøy for å vurdere finansiell helse i detaljhandelselskaper. Det viser forholdet mellom netto gjeld og driftsresultat, og gir en indikasjon på nedbetalingstid. For norske investorer er det relevant å sammenligne med bransjesnitt og historiske tall. Husk at tallet må tolkes i sammenheng med andre nøkkeltall og selskapets spesifikke situasjon.