Restruktureringskostnad – Hva er det og hvordan påvirker det aksjer?

Hva er restruktureringskostnad?

Restruktureringskostnad er en samlebetegnelse på kostnader et selskap pådrar seg når det gjennomfører en større omorganisering av virksomheten. Dette kan være alt fra nedbemanning og stenging av avdelinger til fusjoner, oppkjøp eller flytting av produksjon. Hensikten er ofte å forbedre effektivitet, redusere kostnader eller tilpasse seg endrede markedsforhold.

Slike kostnader er typisk engangskostnader, det vil si at de ikke er en del av den løpende driften. De kan omfatte sluttpakker til ansatte, leieavtaler som må avsluttes, nedskrivning av eiendeler, konsulenthonorarer og juridiske gebyrer. For investorer er det viktig å skille mellom restruktureringskostnader og ordinære driftskostnader for å få et riktig bilde av selskapets underliggende inntjening.

I regnskapet føres restruktureringskostnader ofte som en egen post, for eksempel under «andre driftskostnader» eller som en egen linje «restruktureringskostnader». Dette gjør det lettere for analytikere og investorer å justere resultatet for å se den underliggende driften.

Forstå restruktureringskostnad

For å forstå restruktureringskostnad må man først forstå hvorfor selskaper gjennomfører omstillinger. Bedrifter opererer i et dynamisk marked. Endringer i teknologi, konkurranse, reguleringer eller etterspørsel kan gjøre at en tidligere lønnsom forretningsmodell blir ulønnsom. Da må selskapet tilpasse seg. Restruktureringskostnader er prisen for denne tilpasningen.

Det er viktig å merke seg at restruktureringskostnader ikke nødvendigvis er et tegn på krise. Mange solide selskaper gjennomfører jevnlig omstillinger for å forbli konkurransedyktige. For eksempel gjennomførte Telenor i 2020 en stor omorganisering for å digitalisere driften og redusere kostnader, noe som førte til betydelige engangskostnader, men også til forventede årlige besparelser på 1,5–2 milliarder kroner.

Når du som investor analyserer et regnskap, bør du se etter poster som «restruktureringskostnader», «omstillingskostnader» eller «engangskostnader». Disse kan gi et feilaktig inntrykk av lønnsomheten hvis du bare ser på nettoresultatet. Derfor bruker mange analytikere begrepet «justert resultat» eller «underliggende resultat» der engangsposter er fjernet.

Hvordan fungerer restruktureringskostnad?

Restruktureringskostnader oppstår når ledelsen vedtar en plan for omstilling og starter gjennomføringen. I henhold til regnskapsstandardene (IFRS og NGAAP) må selskapet avsette for kostnadene når det er sannsynlig at de vil påløpe og beløpet kan estimeres pålitelig. Dette skjer gjerne før selve utbetalingene finner sted.

For eksempel: Hvis et selskap bestemmer seg for å si opp 100 ansatte, må det beregne kostnaden for sluttpakker og avsette dette som en restruktureringskostnad i regnskapet. Selv om utbetalingene skjer over flere måneder, føres hele kostnaden i den perioden beslutningen tas. Dette kan føre til et stort underskudd i kvartalet, selv om selskapet egentlig har god drift.

Senere, når utbetalingene skjer, reduseres avsetningen, og det påvirker ikke resultatet ytterligere. Derfor er det viktig å se på kontantstrømmen i tillegg til resultatet. Restruktureringskostnader påvirker ofte kontantstrømmen negativt på kort sikt, men forventes å gi positive effekter på lengre sikt.

Historisk bakgrunn

Begrepet restruktureringskostnad ble mer vanlig i Norge og internasjonalt fra 1990-tallet og utover, da mange selskaper gjennomgikk store omstillinger som følge av globalisering, teknologisk utvikling og økt konkurranse. I Norge var for eksempel omstillingen i banksektoren på 1990-tallet og senere i telekomsektoren preget av store restruktureringskostnader.

Regnskapsstandardene har også utviklet seg. IFRS, som mange norske børsnoterte selskaper følger, har spesifikke krav til hvordan restruktureringskostnader skal innregnes og opplyses om. Dette har gjort det lettere for investorer å identifisere og vurdere slike kostnader.

I dag er restruktureringskostnader en vanlig post i regnskapene til mange selskaper, spesielt i bransjer som er i rask endring, som teknologi, energi og transport. For investorer er det derfor en viktig ferdighet å kunne tolke disse postene.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. I 2020 gjennomførte Telenor en omfattende restrukturering for å effektivisere driften og redusere kostnader. Selskapet rapporterte restruktureringskostnader på omtrent 2,5 milliarder kroner i 2020. Disse kostnadene inkluderte nedbemanning, avslutning av kontrakter og nedskrivninger.

Uten å justere for disse engangskostnadene ville Telenors driftsresultat for 2020 sett svakere ut enn det underliggende. Analytikere justerte derfor resultatet og fant at den underliggende driften var bedre enn det rapporterte tallet viste. Aksjekursen reagerte positivt da markedet så at restruktureringen ville gi årlige besparelser på 1,5–2 milliarder kroner fra 2022.

Et annet eksempel er Norwegian, som i 2020–2021 gjennomgikk en stor restrukturering under konkursbeskyttelse. Selskapet hadde store engangskostnader knyttet til nedbemanning, kansellering av flyordre og omstrukturering av gjeld. For investorer var det avgjørende å skille mellom disse kostnadene og den underliggende driften for å vurdere om selskapet kunne overleve.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Restruktureringskostnader kan være et tegn på at ledelsen tar nødvendige grep for å forbedre selskapets konkurranseevne. Hvis omstillingen lykkes, kan det føre til lavere kostnader, høyere effektivitet og økt lønnsomhet på sikt. For investorer kan en vellykket restrukturering gi betydelig aksjekursgevinst.

Ulemper: Restruktureringskostnader er usikre. Det er ingen garanti for at omstillingen gir de forventede besparelsene. I verste fall kan kostnadene bli høyere enn antatt, og effekten utebli. I tillegg kan store engangskostnader føre til at selskapet rapporterer underskudd, noe som kan skremme investorer på kort sikt.

For investorer er det viktig å vurdere ledelsens evne til å gjennomføre omstillingen, samt å sammenligne restruktureringskostnader med forventede besparelser. En tommelfingerregel er at jo større kostnadene er i forhold til selskapets størrelse, desto større er risikoen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at restruktureringskostnader alltid er et dårlig tegn. Mange investorer ser et stort underskudd og selger seg ut, uten å forstå at kostnaden er en engangshendelse. I virkeligheten kan en restrukturering være svært positiv for fremtiden.

En annen misforståelse er at restruktureringskostnader er det samme som nedskrivninger. Nedskrivninger er en type restruktureringskostnad, men ikke alle restruktureringskostnader er nedskrivninger. Restruktureringskostnader kan også omfatte personalrelaterte kostnader, kontraktsbrudd og flyttekostnader.

En tredje misforståelse er at restruktureringskostnader alltid er fradragsberettiget i skatt. I Norge er de fleste restruktureringskostnader fradragsberettiget, men det finnes unntak, for eksempel kostnader knyttet til aksjeemisjoner. Det er lurt å konsultere en revisor for detaljer.

Oppsummering

Restruktureringskostnad er et viktig begrep for aksjeinvestorer å forstå. Det representerer engangskostnader ved omstilling, og kan gi et misvisende bilde av selskapets underliggende drift hvis man ikke justerer for dem. Ved å skille mellom ordinære driftskostnader og restruktureringskostnader får du et bedre grunnlag for å vurdere selskapets verdi.

Husk at restrukturering ofte er et tegn på at selskapet tilpasser seg endrede markedsforhold. Det kan være positivt for fremtidig lønnsomhet, men innebærer også risiko. Som investor bør du alltid lese noteopplysningene i regnskapet for å forstå hva restruktureringskostnadene består av og hvilke forventede gevinster ledelsen ser for seg.

Tabellen nedenfor viser et tenkt eksempel på hvordan restruktureringskostnader påvirker resultatet: