Remaining performance obligation (RPO) – investorbruk for norske inves

Hva er remaining performance obligation investorbruk?

Remaining performance obligation (RPO) er et regnskapsmessig begrep som beskriver den samlede verdien av kontraktsforpliktelser et selskap har overfor kunder, men som ennå ikke er innfridd. For investorer, spesielt de som analyserer SaaS-selskaper og andre abonnementsbaserte virksomheter, har RPO blitt et sentralt verktøy for å vurdere fremtidig inntektsstrøm og kontraktskvalitet. I motsetning til tradisjonelle inntektsmål som viser hva som allerede er rapportert, gir RPO et fremtidsrettet blikk på hvor mye penger selskapet kan forvente å tjene fra eksisterende kunder.

RPO deles inn i to hovedkomponenter: utsatt inntekt (deferred revenue) og backlog. Utsatt inntekt er beløp som allerede er fakturert til kunden, men der tjenesten eller produktet ennå ikke er levert. Backlog er kontraktsfestede fremtidige inntekter som ennå ikke er fakturert. Summen av disse to gir et bilde av selskapets synlige fremtidige inntekter, uavhengig av nye salg. For investorer er dette spesielt verdifullt i bransjer med lange kontraktsperioder og gjentakende inntekter, fordi det reduserer usikkerheten knyttet til fremtidig inntjening.

I praksis bruker investorer RPO til å kvalitetssjekke vekstselskaper. Hvis et selskap rapporterer sterk vekst i RPO over flere kvartaler, indikerer det at kundene forplikter seg til større eller lengre kontrakter. Dette kan være et tegn på høy kundetilfredshet og sterk markedsposisjon. Motsatt kan svak eller fallende RPO være et varselsignal, selv om omsetningen i perioden ser bra ut, fordi det antyder at fremtidige inntekter kan falle når eksisterende kontrakter utløper.

For norske investorer er RPO særlig relevant når man vurderer børsnoterte SaaS-selskaper som Visma, Cognite (hvis børsnotert) eller mindre vekstselskaper på Merkur Market. Selv om ikke alle norske selskaper rapporterer RPO like detaljert, blir det stadig vanligere i årsrapporter og kvartalspresentasjoner. Å forstå RPO gir investorer et konkurransefortrinn ved å kunne se gjennom de tradisjonelle inntektstallene og vurdere den underliggende kontraktskvaliteten.

Forstå remaining performance obligation investorbruk

For å bruke RPO effektivt må investorer forstå de to komponentene og hvordan de samspiller. Utsatt inntekt oppstår når en kunde betaler på forhånd, for eksempel ved årlige abonnementer. Selskapet kan ikke bokføre dette som inntekt før tjenesten er levert, så det ligger som en gjeldspost i balansen. Backlog er mer usynlig fordi det ikke er fakturert, men det er likevel en kontraktsfestet forpliktelse. For eksempel kan en kunde signere en treårskontrakt med årlig fakturering; da vil backlog omfatte de to neste årene som ennå ikke er fakturert.

RPO summert gir et mål på kontraktsdekningen. Et vanlig forholdstall er RPO / årlig gjentakende inntekt (ARR). Dette viser hvor mange år med inntekter som allerede er sikret fra eksisterende kunder. For et modent SaaS-selskap kan dette forholdet være 2–3 år, mens for et selskap med korte kontrakter (månedlige) vil det være lavere. Investorer bør også se på RPO-vekst i forhold til nye salg. Hvis RPO vokser raskere enn ARR, betyr det at kontraktene blir lengre eller større per kunde.

En annen viktig dimensjon er tidshorisonten. RPO rapporteres ofte fordelt på kortsiktig (innen 12 måneder) og langsiktig (over 12 måneder). Kortsiktig RPO er mer forutsigbar og vil konverteres til inntekt i løpet av det neste året. Langsiktig RPO gir et bilde av fremtidig inntektssikkerhet, men er mer utsatt for kanselleringer eller reforhandlinger. Investorer bør derfor analysere begge deler.

For norske investorer er det viktig å merke seg at RPO ikke er et standardisert nøkkeltall på samme måte som resultat per aksje. Selskaper kan definere og rapportere RPO noe ulikt, avhengig av tolkning av IFRS 15. Derfor bør man alltid lese notene til regnskapet for å forstå hva som inngår. Noen selskaper inkluderer for eksempel fornyelser som forventes, men som ikke er kontraktsfestet, i backlog. Andre er mer konservative. Sammenlignbarhet på tvers av selskaper krever derfor forsiktighet.

Hvordan fungerer remaining performance obligation investorbruk?

Investorer bruker RPO på flere måter i sin analyse. Den mest direkte bruken er som en indikator på fremtidig inntektsvekst. Hvis RPO øker fra kvartal til kvartal, betyr det at selskapet bygger opp en stadig større plattform av kontraktsfestede fremtidige inntekter. Dette er spesielt nyttig for selskaper som investerer tungt i salg og markedsføring, fordi det viser om investeringene gir resultater i form av nye kontrakter.

En annen viktig anvendelse er i verdsettelse. I en DCF-modell (diskontert kontantstrøm) kan RPO brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer med større sikkerhet. For SaaS-selskaper brukes ofte en multiplikatormodell basert på ARR, men RPO gir et mer langsiktig perspektiv. For eksempel kan et selskap med høy RPO i forhold til markedsverdi være undervurdert, spesielt hvis kontraktene har god margin. Omvendt kan et selskap med lav RPO og høy markedsverdi være avhengig av kontinuerlig nysalg for å opprettholde veksten, noe som øker risikoen.

RPO brukes også i kvalitetssjekk av ledelsens guiding. Hvis ledelsen gir en inntektsprognose for neste år som er høyere enn den kortsiktige RPO, må selskapet vinne nye kontrakter eller fornyelser for å nå målet. Investorer kan dermed vurdere realistiskheten i guidingen. For eksempel, hvis et norsk SaaS-selskap har en kortsiktig RPO på 200 millioner kroner og guider 300 millioner i inntekt for neste år, må det selge for 100 millioner i nye kontrakter. Dette kan være ambisiøst eller realistisk avhengig av markedet.

En tabell kan illustrere hvordan RPO utvikler seg over tid:

Historisk bakgrunn

RPO ble først et sentralt begrep i regnskapsstandardene IFRS 15 og ASC 606, som trådte i kraft i 2018. Disse standardene endret måten selskaper innregner inntekter på, spesielt for langvarige kontrakter. Før 2018 var det vanlig å rapportere utsatt inntekt, men backlog var ofte ikke synlig for investorer. IFRS 15 krevde at selskaper opplyser om gjenværende prestasjonsforpliktelser (RPO) i notene, noe som ga investorer et mer fullstendig bilde.

I SaaS-bransjen ble RPO raskt tatt i bruk av analytikere og investorer fordi den fanger opp kontraktsverdien bedre enn tradisjonelle mål. Selskaper som Salesforce, Adobe og Microsoft begynte å rapportere RPO detaljert, og det ble en standard for å vurdere fremtidig inntjening. I Norge har selskaper som Visma og Kahoot! (før den ble privat) også begynt å opplyse om RPO i sine rapporter.

Historisk sett har RPO vist seg å være en god prediktor for fremtidig inntektsvekst, spesielt for selskaper med lange kontrakter. Studier har vist at en økning i RPO på 10 % ofte fører til en tilsvarende økning i inntekter de neste 12–24 månedene. Dette gjør RPO til et kraftig verktøy for investorer som ønsker å ligge i forkant.

Likevel har RPO også blitt kritisert for å være mindre relevant for selskaper med korte kontrakter eller høy churn. For eksempel vil et selskap med månedlige abonnementer ha en lav RPO fordi kontraktene løper kort. I slike tilfeller er andre mål som ARR-vekst og kundetilfredshet viktigere. Derfor må investorer alltid vurdere RPO i kontekst av forretningsmodellen.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk SaaS-selskap, «NorskSaaS AS», som leverer skybasert programvare til norske kommuner. Selskapet ble børsnotert i 2023 og rapporterer kvartalsvis. Ved utgangen av 2024 har de følgende tall:

• Årlig gjentakende inntekt (ARR): 300 millioner NOK
• RPO totalt: 750 millioner NOK
- Utsatt inntekt: 200 millioner NOK - Backlog: 550 millioner NOK
• Kortsiktig RPO (innen 12 måneder): 280 millioner NOK
• Langsiktig RPO (over 12 måneder): 470 millioner NOK

En investor som analyserer NorskSaaS AS kan først beregne RPO/ARR-forholdet: 750 / 300 = 2,5 år. Det betyr at selskapet har sikret seg 2,5 års inntekter fra eksisterende kontrakter, noe som er solid for et SaaS-selskap. Kortsiktig RPO på 280 millioner dekker omtrent 93 % av neste års ARR (300 mill.), noe som betyr at selskapet må vinne nye kontrakter for kun 20 millioner for å opprettholde ARR – en lav terskel.

Videre kan investoren se på veksten i RPO. Hvis RPO var 600 millioner ved utgangen av 2023, har den vokst med 25 % i løpet av året. Samtidig har ARR vokst med 20 %. Dette indikerer at kontraktslengden eller -verdien per kunde øker, noe som er et kvalitetstegn. Investoren kan også sammenligne med konkurrenter: Hvis et annet norsk SaaS-selskap har RPO/ARR på 1,8 år, kan NorskSaaS AS ha et konkurransefortrinn i form av lengre kundeforhold.

Men investoren må også vurdere risiko. Backlog på 550 millioner er ikke fakturert, og hvis noen store kommuner skulle si opp kontraktene, kan RPO falle raskt. Derfor bør man sjekke kontraktsvilkår, oppsigelsestid og kundekonsentrasjon. I dette tilfellet er de ti største kundene ansvarlige for 40 % av RPO, noe som er en moderat konsentrasjonsrisiko.

Til slutt kan investoren bruke RPO til å justere verdsettelsen. Hvis selskapet handles til 10x ARR (3 milliarder NOK i enterprise value), kan man argumentere for at det er rimelig gitt den høye RPO-dekningen. Uten RPO-informasjon ville investoren bare sett ARR-veksten, men med RPO får man et bedre bilde av inntektssikkerheten.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• RPO gir et fremtidsrettet mål på inntekter, noe som reduserer usikkerhet for investorer.
• Det er et objektivt tall basert på signerte kontrakter, ikke på prognoser eller antagelser.
• RPO gjør det mulig å sammenligne selskaper med ulik kontraktsstruktur, spesielt innen SaaS.
• Vekst i RPO er ofte en tidlig indikator på fremtidig inntektsvekst, før den vises i resultatregnskapet.
• For selskaper med lang kontraktslengde gir RPO et bilde av «synlighet» i inntektene, noe som kan redusere risikoen i en investering.

Ulemper:

• RPO er ikke et standardisert mål på tvers av selskaper; ulike tolkninger av IFRS 15 kan påvirke sammenlignbarheten.
• RPO inkluderer kun kontraktsfestede forpliktelser, ikke forventede fornyelser. Derfor kan det undervurdere fremtidige inntekter for selskaper med høy fornyelsesrate.
• Høy RPO kan skyldes lange kontrakter med lav margin eller dårlige betalingsbetingelser, noe som ikke fanges opp av tallet alene.
• RPO kan være volatil og påvirkes av store enkeltkontrakter, valutakursendringer eller oppsigelser.
• For selskaper med korte kontrakter (månedlige) er RPO mindre relevant og kan gi et misvisende bilde.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: RPO er det samme som garanterte fremtidige inntekter. Selv om RPO er basert på kontrakter, kan kontrakter kanselleres, reforhandles eller bli misligholdt. Spesielt i B2B-markeder kan store kunder si opp avtaler med kort varsel. Derfor bør RPO betraktes som en indikasjon, ikke en garanti. Investorer bør også se på historisk churn-rate for å vurdere sannsynligheten for at RPO faktisk blir til inntekt.

Misforståelse 2: Høy RPO er alltid bra. Høy RPO kan være et resultat av lange kontrakter med lav margin eller dårlige betalingsbetingelser. For eksempel kan et selskap inngå en femårskontrakt med en kunde til en lav pris for å sikre volum, men marginen kan være så lav at inntektene ikke er lønnsomme. Investorer må derfor analysere RPO sammen med bruttomargin og kontraktsvilkår.

Misforståelse 3: RPO er det samme som ordrereserve (backlog). Ordrereserve er ofte et snevrere begrep som kun omfatter ikke-fakturerte kontrakter, mens RPO inkluderer både utsatt inntekt og backlog. I noen selskaper brukes ordrereserve synonymt med backlog, men RPO er et mer omfattende mål. Investorer bør være oppmerksomme på hvilken definisjon selskapet bruker.

Misforståelse 4: RPO kan sammenlignes direkte mellom alle selskaper. Som nevnt er RPO ikke standardisert. Noen selskaper inkluderer forventede fornyelser i backlog, andre gjør ikke. Noen rapporterer kun kortsiktig RPO. Derfor må investorer alltid lese notene for å forstå hva som inngår, og være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner på tvers av selskaper.

Oppsummering

Remaining performance obligation (RPO) er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere fremtidig inntektssikkerhet og kontraktskvalitet i SaaS- og abonnementsbaserte selskaper. Ved å analysere RPOs sammensetning, vekst og forhold til ARR, kan investorer få innsikt i selskapets underliggende styrke utover det tradisjonelle resultatregnskapet viser.

For norske investorer er RPO spesielt relevant i møte med børsnoterte teknologiselskaper. Selv om tallet ikke er perfekt, og krever en viss grad av kritisk vurdering, gir det et konkurransefortrinn i en tid der fremtidsrettet informasjon er avgjørende. Husk alltid å kombinere RPO med andre nøkkeltall som churn, kundetilfredshet og margin for å få et helhetlig bilde.

Ved å forstå RPO kan investorer bedre skille mellom selskaper som bygger en solid plattform for fremtidig vekst, og de som er avhengige av stadig nye salg for å opprettholde inntektene. Dette gjør RPO til en viktig del av verktøykassen for den analytiske investoren.