Rekyl i aksjemarkedet - hva er en rekyl og hvordan handler du den?

Hva er rekyl?

Etter et kraftig fall i aksjemarkedet ser man ofte en kortvarig oppgang. Denne oppgangen kalles en rekyl. Rekylen er en naturlig del av markedsdynamikken og oppstår når investorer som har solgt seg ut, eller nye kjøpere, ser en mulighet til å kjøpe aksjer til en lavere pris. Rekylen er imidlertid sjelden starten på en ny opptrend; den er mer et midlertidig pusterom før fallet fortsetter.

På engelsk kalles dette ofte en 'dead cat bounce', et uttrykk som illustrerer at selv en død katt kan sprette litt hvis den faller fra stor høyde. Uttrykket understreker at rekylen ikke er et tegn på bedring, men snarere en mekanisk reaksjon i markedet. For å forstå rekylens natur, må man skille mellom en teknisk korreksjon og en fundamental trendvending.

En rekyl kan også oppstå på grunn av short-sellere som kjøper tilbake aksjer for å ta gevinst, eller på grunn av nyheter som midlertidig endrer sentimentet. Uansett årsak er rekylen ofte kortvarig og kan være vanskelig å tjene penger på for uerfarne investorer.

Forstå rekyl

For å forstå rekyl må man se på psykologien bak. Når en aksje faller kraftig, oppstår det frykt og panikk. Mange investorer selger seg ut for å begrense tap. Når fallet stopper opp, kommer det ofte en bølge av optimisme. Noen investorer tror at bunnen er nådd og begynner å kjøpe. Denne kjøpsbølgen driver kursen midlertidig opp.

Samtidig kan tekniske tradere se etter støttenivåer. Hvis en aksje faller til et tidligere støttenivå, kan det utløse kjøp. Men dersom det ikke kommer noen fundamental bedring, vil kjøpsinteressen raskt avta, og kursen faller videre. Dette er kjernen i en rekyl: den mangler fundamentalt drivstoff.

Rekylen kan også forsterkes av at short-sellere dekker inn posisjonene sine. Når en aksje har falt mye, kan short-sellere velge å ta gevinst ved å kjøpe tilbake aksjer. Dette skaper en kunstig etterspørsel som driver kursen opp. Men når shortdekningen er over, forsvinner kjøpspresset, og kursen faller ofte tilbake.

Hvordan fungerer rekyl?

Rekylen fungerer i praksis som en teknisk korreksjon i en nedadgående trend. Den kan identifiseres ved hjelp av tekniske indikatorer som RSI (Relative Strength Index). Når RSI faller under 30, er aksjen oversolgt, noe som ofte utløser en rekyl. Men en oversolgt tilstand alene er ikke nok til å garantere en rekyl; det må også være et signal om at kjøperne er klare.

Volum spiller en viktig rolle. En ekte rekyl bør ha økende volum på oppgangsdagene, men volumet bør være lavere enn under det foregående fallet. Hvis volumet er svært høyt under rekylen, kan det tyde på at store investorer kjøper seg inn, og da kan det være starten på en trendvending. Men oftest er volumet lavt under rekylen.

Støtte- og motstandsnivåer er også viktige. En rekyl stopper ofte ved et tidligere motstandsnivå eller ved en glidende gjennomsnittslinje. Hvis kursen ikke klarer å bryte gjennom disse nivåene, er rekylen sannsynligvis over, og fallet fortsetter. Mange tradere bruker 50-dagers glidende gjennomsnitt som en indikator.

Historisk bakgrunn

Rekyler har forekommet så lenge aksjemarkedet har eksistert. Et kjent norsk eksempel er under finanskrisen i 2008. Oslo Børs falt kraftig fra toppen i mai 2007 til bunnen i november 2008. Underveis var det flere rekyler. For eksempel, i oktober 2008 steg hovedindeksen med over 10 % på noen dager, før den fortsatte nedgangen. Mange investorer som kjøpte under rekylen, tapte penger da markedet falt videre.

Et annet eksempel er under koronakrisen i mars 2020. Da falt Oslo Børs med over 30 % på kort tid. I slutten av mars kom en kraftig rekyl på over 20 %, drevet av stimuleringstiltak og optimisme. Denne gangen viste det seg at rekylen faktisk var starten på en ny opptrend, fordi sentralbankene og regjeringene satte inn massive tiltak. Dette viser at rekyler noen ganger kan være vendepunkter, men det er unntaket.

Historisk sett er de fleste rekyler i bjørnemarkeder falske. Ifølge en studie fra 2019 av Ned Davis Research, har 80 % av rekyler i et bjørnemarked blitt etterfulgt av nye bunner. Det er derfor viktig å være skeptisk og ikke hoppe på rekylen uten grundig analyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med aksjen Equinor (tidligere Statoil). Anta at Equinor handles til 180 kroner i februar 2020. Så kommer et kraftig oljeprisfall, og aksjen faller til 100 kroner i midten av mars. Dette er et fall på over 44 %. Mange investorer blir redde og selger.

Så, i slutten av mars, kommer en rekyl. Kursen stiger til 130 kroner i løpet av to uker, en oppgang på 30 %. Kjøperne er optimistiske og tror bunnen er nådd. Men uten en bedring i oljeprisen eller selskapets fundamentale forhold, stopper rekylen opp. I april faller aksjen videre til 80 kroner, et nytt bunnpunkt.

Tabellen under viser kursutviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å handle rekyler er først og fremst muligheten for rask gevinst. Hvis du klarer å kjøpe på bunnen av fallet og selge på toppen av rekylen, kan du tjene penger på kort tid. Dette tiltrekker seg daytradere og kortsiktige spekulanter. I tillegg kan rekyler gi en mulighet til å redusere tap for dem som allerede eier aksjen, ved å selge på rekylen i stedet for på bunnen.

Ulempene er imidlertid mange. For det første er det svært vanskelig å time rekylen. Du vet ikke om oppgangen er en ekte trendvending eller bare en midlertidig rekyl. Mange investorer kjøper for tidlig og blir sittende med aksjer som faller videre. For det andre krever rekylhandel disiplin og stop-loss. Uten en klar exit-strategi kan tapene bli store.

En annen ulempe er at rekyler ofte har lavt volum, noe som gjør at du kan ha problemer med å selge når du vil. I tillegg kan spreaden (forskjellen mellom kjøps- og salgskurs) være stor, noe som spiser av gevinsten. For nybegynnere anbefales det derfor å holde seg unna rekylhandel og heller fokusere på langsiktig investering.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at en rekyl alltid er starten på en ny opptrend. Mange investorer ser en kursstigning etter et fall og tror at bunnen er nådd. Dette kan føre til at de kjøper seg inn for tidlig og taper penger når kursen faller igjen. Det er viktig å huske at en rekyl er en teknisk bevegelse, ikke en fundamental endring.

En annen misforståelse er at man bør kjøpe umiddelbart når kursen begynner å stige etter et fall. I virkeligheten bør man vente på bekreftelse, for eksempel at kursen bryter over en viktig motstand eller at volumet øker betydelig. Å handle på impuls uten analyse er gambling, ikke investering.

Noen tror også at rekyler bare skjer i enkeltaksjer, men de skjer like ofte i indekser og markeder som helhet. For eksempel kan Oslo Børs hovedindeks oppleve en rekyl etter et kraftig fall, uten at det betyr at nedgangen er over. Det er derfor lurt å se på makroøkonomiske faktorer og markedsstemning før man tar beslutninger.

Oppsummering

Rekyl er et viktig begrep for alle som handler aksjer, spesielt i volatile markeder. Det beskriver en midlertidig oppgang etter et kraftig fall, og det er viktig å ikke forveksle det med en trendvending. Rekyler drives ofte av kortsiktig kjøpspress, shortdekning og teknisk analyse, men mangler fundamentalt drivstoff.

Historisk sett har de fleste rekyler i bjørnemarkeder vært falske, og investorer som har kjøpt under rekylen har tapt penger. For å lykkes med rekylhandel kreves det disiplin, god timing og bruk av stop-loss. For nybegynnere anbefales det å være forsiktig og heller fokusere på langsiktige investeringer basert på fundamental analyse.

Husk at markedet ofte går i trender, og en rekyl er bare et avbrekk i en nedadgående trend. Ved å forstå rekylens natur kan du unngå vanlige fallgruver og ta mer informerte investeringsbeslutninger.