Recency bias – Hva det er og hvordan det påvirker investeringer

Hva er recency bias?

Recency bias, eller nylighetsbias på norsk, er en kognitiv skjevhet som får oss til å legge for stor vekt på de siste hendelsene når vi vurderer sannsynligheter og tar beslutninger. I finansverdenen betyr det at investorer ofte baserer sine valg på den siste tidens kursutvikling, i stedet for å se på langsiktige trender og fundamentale forhold. For eksempel kan en investor som har sett aksjemarkedet falle de siste ukene, bli altfor pessimistisk og selge seg ut, selv om de langsiktige utsiktene fortsatt er gode.

Denne skjevheten er en av de vanligste fallgruvene i atferdsfinans og kan føre til betydelige tap. Den rammer både nybegynnere og erfarne investorer, fordi den utnytter hjernens naturlige måte å behandle informasjon på. Nyere inntrykk er lettere å hente frem fra hukommelsen, og derfor tillegger vi dem større betydning – en mekanisme som var nyttig i evolusjonære sammenhenger, men som ofte svikter i komplekse finansielle markeder.

I praksis ser vi recency bias når investorer jager avkastning etter en sterk oppgang, eller panikkselger etter et kraftig fall. For å unngå denne fellen er det viktig å være bevisst på skjevheten og å ta beslutninger basert på en solid langsiktig plan.

Forstå recency bias

Recency bias henger tett sammen med hvordan hjernen vår prioriterer informasjon. Psykologisk forskning viser at vi har en tendens til å huske og vektlegge det som har skjedd nylig, fordi det er mer tilgjengelig i hukommelsen. Dette kalles tilgjengelighetsheuristikk, og recency bias er en variant av denne. I finansmarkedene fører dette til at investorer overreagerer på kortsiktige nyheter og undervurderer langsiktige sannsynligheter.

Et klassisk eksempel er hvordan investorer reagerer på kvartalsrapporter. Hvis et selskap leverer et svakt kvartal, kan aksjen falle kraftig, og investorer som lider av recency bias kan selge seg ut i troen at selskapet er i trøbbel. Men over tid kan slike kortsiktige svingninger være støy. I Norge så vi dette med Equinor i 2020, da oljeprisen kollapset og aksjen falt 60% på få uker. Mange investorer solgte i panikk, men de som holdt ut, fikk se aksjen mer enn doble seg i løpet av de neste to årene.

Recency bias forsterkes av følelser som frykt og grådighet. Når markedet stiger, føler investorer seg optimistiske og tror oppgangen vil fortsette. Når det faller, blir de redde og selger. Dette skaper en selvforsterkende syklus som kan føre til bobler og krakk. For å motvirke dette er det viktig å ha en investeringsstrategi som ikke lar seg påvirke av kortsiktige bevegelser, for eksempel månedlig sparing i indeksfond.

Hvordan fungerer recency bias?

Recency bias fungerer gjennom en kombinasjon av kognitive snarveier og emosjonelle reaksjoner. Hjernen vår er programmert til å legge merke til det som er nytt og annerledes, fordi dette historisk sett kunne signalisere fare eller mulighet. I finansmarkedene oversetter dette seg til at vi overreagerer på den siste kursbevegelsen, uavhengig av om den er drevet av fundamentale forhold eller bare tilfeldig støy.

En viktig mekanisme er «hot hand fallacy» – troen på at en suksessrik periode vil fortsette. I aksjemarkedet ser vi dette når investorer kjøper seg inn i aksjer eller fond som har hatt sterk avkastning den siste tiden, i forventning om at trenden vil vedvare. Forskning viser imidlertid at kortsiktig avkastning i liten grad er forutsigbar, og at det å jage tidligere vinnere ofte gir dårligere resultater enn å holde en diversifisert portefølje.

Recency bias påvirker også hvordan vi tolker ny informasjon. Hvis en investor har en positiv opplevelse med en aksje (for eksempel et raskt rally), vil han eller hun være mer tilbøyelig til å tolke nye nyheter i lys av denne erfaringen. Dette kan føre til at man ignorerer faresignaler eller overvurderer sjansen for at historien gjentar seg. For å motvirke dette bør investorer etablere klare regler for kjøp og salg, og unngå å ta beslutninger i affekt.

Historisk bakgrunn

Recency bias ble først grundig studert innenfor behavioral finance, en disiplin som ble kjent gjennom psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky på 1970-tallet. Deres arbeid med kognitive skjevheter og heuristikker viste at mennesker har systematiske feil i sin dømmekraft, spesielt under usikkerhet. Kahneman mottok senere Nobelprisen i økonomi for dette arbeidet. Recency bias er nært beslektet med tilgjengelighetsheuristikken, som beskriver hvordan vi overvurderer sannsynligheten for hendelser som er lette å huske.

Senere har forskere som Richard Thaler anvendt disse innsiktene på finansmarkeder. Thaler viste hvordan investorer systematisk overreagerer på nyheter og undervurderer langsiktige gjennomsnitt. «Hot hand fallacy» ble først beskrevet i idrettssammenheng, men har fått stor betydning i finans. Studier har vist at aksjefond som har hatt best avkastning ett år, ofte presterer dårligere året etter – et tydelig tegn på at investorer lar seg lure av nylig suksess.

I Norge har flere undersøkelser bekreftet at recency bias påvirker både private investorer og profesjonelle forvaltere. For eksempel viste en rapport fra Verdipapirfondenes forening at norske fondssparere har en tendens til å øke sparingen i aksjefond etter en oppgang, og redusere den etter en nedgang – akkurat det motsatte av hva som er lønnsomt over tid. Dette understreker viktigheten av å kjenne til skjevheten og å handle disiplinert.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel for å illustrere recency bias i praksis. I 2020 steg Oslo Børs kraftig etter pandemifallet, og flere teknologiaksjer som Kahoot og Nordic Semiconductor hadde eventyrlig oppgang. Kahoot steg over 500% på kort tid. En investor som så denne oppgangen, kunne bli fristet til å kjøpe seg inn i troen på at oppgangen ville fortsette. Men i 2021 falt Kahoot kraftig, og investoren som kjøpte på toppen på grunn av recency bias, tapte penger.

Tabellen under viser hvordan recency bias påvirker ulike beslutninger i typiske markedssituasjoner:

Fordeler og ulemper

Recency bias har ingen reelle fordeler i investeringssammenheng. Det kan riktignok argumenteres for at en rask reaksjon på ny informasjon kan være nyttig i ekstreme situasjoner, for eksempel ved plutselige kriser, men ofte er reaksjonen overdrevet og basert på frykt heller enn rasjonell analyse. De fleste investorer vil tjene på å være mer avventende og langsiktige.

Ulempene er mange og godt dokumenterte. Recency bias fører til at man kjøper aksjer etter at de har steget mye, og selger etter at de har falt – det motsatte av «kjøp billig, selg dyrt». Det fører også til overdreven trading, som øker transaksjonskostnader og skatt, og det kan gjøre at man mister fokus på den opprinnelige investeringsplanen. I tillegg kan det føre til at man tar for stor risiko i oppgangstider og blir for forsiktig i nedgangstider.

For investorer som følger en langsiktig strategi med månedlig sparing i indeksfond, er recency bias mindre farlig, men det kan likevel få dem til å endre strategi på feil tidspunkt. For eksempel kan en investor som ser at rentene stiger, bli fristet til å flytte penger fra aksjefond til rentefond, og dermed gå glipp av den påfølgende oppgangen. Derfor er det viktig å ha en plan og holde seg til den, uansett hva som skjer på kort sikt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at recency bias er det samme som å følge trender. Trendfølging kan være en legitim strategi basert på tekniske analyser og systematiske regler, mens recency bias er en ubevisst skjevhet som ofte fører til irrasjonelle beslutninger. Forskjellen ligger i bevissthet og disiplin: En trendfølger har klare kriterier for når han skal gå inn og ut, mens en investor som er offer for recency bias handler på impuls.

En annen misforståelse er at recency bias bare rammer uerfarne investorer. Forskning viser at selv profesjonelle forvaltere og analytikere kan bli påvirket. For eksempel har studier vist at aksjeanalytikere har en tendens til å være for optimistiske etter en oppgang og for pessimistiske etter en nedgang. Det er også en myte at recency bias alltid fører til tap; noen ganger kan man være heldig og tjene penger på å jage trender, men over tid er det en tapsgivende atferd.

En tredje misforståelse er at recency bias kun handler om aksjer. Den påvirker alle typer finansielle beslutninger, inkludert valg av fond, eiendom, kryptovaluta og til og med forsikringer. Derfor er det viktig å være bevisst på skjevheten i alle investeringssammenhenger og å alltid se på langsiktige data før man tar en beslutning.

Oppsummering

Recency bias er en av de mest utbredte kognitive skjevhetene i finans. Den får oss til å overvekte nylige hendelser og undervurdere langsiktige sannsynligheter, noe som ofte fører til at vi kjøper dyrt og selger billig. For å unngå denne fellen bør investorer ha en klar investeringsplan, diversifisere porteføljen, og fokusere på langsiktige mål.

Å være bevisst på egne følelser og å bruke historiske data som referanse er også viktige verktøy. Husk at det som skjedde i går, ikke nødvendigvis gjentar seg i morgen. Markedet er preget av tilfeldigheter og sykluser, og den beste strategien for de fleste er å holde seg til en langsiktig spareplan, uavhengig av kortsiktige svingninger.

Ved å forstå recency bias og aktivt motvirke den, kan du ta bedre investeringsbeslutninger og oppnå en mer stabil avkastning over tid. Det handler om å la fornuft og plan styre, ikke følelser og siste nytt.