Hva er rapportert same-store sales? Forklart for norske investorer

Hva er rapportert same-store sales?

Rapportert same-store sales, også kalt komparativ salgsvekst eller like-for-like salg, er en nøkkelindikator som brukes av detaljhandels- og restaurantkjeder for å måle salgsutviklingen i butikker som har vært i drift i minst ett år. Målet utelukker salg fra nye butikker som er åpnet i løpet av perioden, samt butikker som er stengt eller midlertidig ute av drift. Dette gir investorer et renere bilde av den underliggende driftsveksten.

For norske investorer er dette et viktig tall når man analyserer selskaper som Europris, XXL, Kid Interiør eller Brav. Når disse selskapene rapporterer kvartalsresultater, vil de ofte oppgi både totalomsetningsvekst og same-store sales-vekst. Forskjellen mellom de to tallene avslører hvor mye av veksten som kommer fra nye butikker versus eksisterende enheter.

Det er verdt å merke seg at begrepet "rapportert" indikerer at tallet er offentliggjort i selskapets finansielle rapporter, ofte i henhold til regnskapsstandarder eller selskapets egne definisjoner. Noen selskaper justerer også for kalendereffekter, som for eksempel at påsken faller i ulike kvartaler fra år til år.

Forstå rapportert same-store sales

For å forstå hvorfor same-store sales er så viktig, må man se på hvordan en detaljhandelskjede kan vokse. Det er i hovedsak to måter: ved å åpne nye butikker (ekstern vekst) eller ved å øke salget i eksisterende butikker (organisk vekst). Totalomsetningsvekst blander disse to kildene, mens same-store sales isolerer den organiske veksten.

Tenk deg at en norsk kleskjede rapporterer en totalomsetningsvekst på 15% i et kvartal. Ved første øyekast ser det bra ut. Men hvis same-store sales samtidig viser en nedgang på 2%, betyr det at veksten utelukkende skyldes nyåpninger, mens de eksisterende butikkene faktisk taper salg. Dette kan være et faresignal for investorer, fordi nyåpninger er kostbare og ikke nødvendigvis bærekraftige i lengden.

Investorer bruker derfor same-store sales som et mål på kjedens helse og konkurranseevne. Hvis tallet er positivt over tid, tyder det på at konseptet appellerer til kundene, at butikkene drives effektivt, og at markedsforholdene er gunstige. Motsatt kan flere kvartaler med negativ same-store sales indikere at kjeden mister markedsandeler, at konseptet er utdatert, eller at konkurransen har økt.

Hvordan fungerer rapportert same-store sales?

Beregningen av same-store sales er i prinsippet enkel, men i praksis kreves det flere justeringer. Grunnformelen er:

(Salg i år - Salg i fjor) / Salg i fjor × 100 %

Denne beregningen gjøres kun for butikker som har vært åpne i begge periodene. Typisk settes grensen til at butikken må ha vært i drift i minst 12 eller 18 måneder før den inkluderes. Butikker som er stengt permanent eller midlertidig (for eksempel på grunn av oppussing) tas ut av beregningen.

Selskaper justerer også for eksterne faktorer som kan påvirke salget. For eksempel kan valutakursendringer påvirke salg i utenlandske butikker. Mange internasjonale kjeder rapporterer derfor same-store sales i lokal valuta eller justert for valuta. I tillegg justeres det for kalendereffekter – for eksempel om en helligdag som påske faller i mars ett år og april neste år, noe som kan flytte salg mellom måneder.

For norske selskaper som opererer i Norden, kan også sesongvariasjoner spille inn. En butikkjede som selger hageutstyr, vil ha høye salgstall om våren og sommeren. For å få et rettferdig bilde sammenligner man derfor samme kvartal år over år.

Historisk bakgrunn

Begrepet same-store sales oppsto i USA på 1990-tallet, da detaljhandelskjeder som Walmart, McDonald's og Home Depot vokste raskt gjennom åpning av nye butikker. Investorer og analytikere innså at totalomsetningen alene ikke ga et godt nok bilde av selskapets underliggende drift. Man trengte et mål som filtrerte bort støyen fra nyåpninger.

I Norge ble begrepet vanlig utover 2000-tallet, særlig etter at flere norske detaljhandelsselskaper ble børsnotert. Selskaper som Europris (notert i 2015) og XXL (notert i 2014) rapporterer regelmessig same-store sales i sine kvartalsrapporter. Også i restaurantbransjen, for eksempel hos selskaper som Egon eller Olivia, brukes tilsvarende måltall.

I dag er same-store sales en standardrapportering for de fleste børsnoterte detaljhandels- og restaurantkjeder i Norge og internasjonalt. Tallet blir nøye overvåket av analytikere og investorer, og en overraskelse i same-store sales kan føre til betydelige kursbevegelser.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, "NorskMøbler AS", som driver en møbelkjede med 50 butikker. I 2023 hadde selskapet en totalomsetning på 500 millioner kroner. I 2024 åpnet de 5 nye butikker og totalomsetningen steg til 600 millioner kroner, en vekst på 20%.

Men når vi ser på same-store sales – altså salget i de 50 butikkene som var åpne i både 2023 og 2024 – finner vi at salget i disse butikkene var 550 millioner kroner i 2024, mot 500 millioner i 2023. Det gir en same-store sales-vekst på 10%.

Tabellen under oppsummerer tallene:

Hvis vi derimot hadde sett at same-store sales var 0% mens totalomsetningen økte 20%, ville det indikert at alle butikkene i snitt ikke vokste i det hele tatt – all vekst kom fra nyåpninger. Det kunne vært bekymringsfullt hvis kostnadene ved nyåpningene var høye.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke same-store sales er flere. For det første gir det et rent mål på organisk vekst, uavhengig av selskapets ekspansjonstakt. For det andre er tallet sammenlignbart over tid og mellom selskaper i samme bransje. For det tredje avslører det tidlig om et konsept er i ferd med å miste popularitet, før det slår ut i totalomsetningen.

Ulempene er imidlertid også viktige å kjenne til. For det første kan selskaper påvirke tallet ved å stenge dårlige butikker og bare beholde de beste i beregningsgrunnlaget. For det andre tar ikke målet hensyn til butikkstørrelse – en stor butikk som vokser 5% kan ha større betydning enn en liten som vokser 20%. For det tredje kan kalendereffekter og engangshendelser (som en butikkbrann eller ekstremvær) gi misvisende tall.

Tabellen under oppsummerer fordeler og ulemper:

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at same-store sales er det samme som totalomsetningsvekst. Som vi har sett, er det to forskjellige størrelser. Totalomsetningen inkluderer alle butikker, mens same-store sales kun ser på de som har vært åpne i minst ett år.

En annen misforståelse er at positiv same-store sales alltid er bra for aksjekursen. Selv om det ofte er et positivt signal, må det ses i sammenheng med andre faktorer som marginutvikling, gjeld og markedsforhold. Et selskap kan ha positiv same-store sales samtidig som det taper penger på grunn av høye kostnader.

Noen investorer tror også at same-store sales er et perfekt mål på kundetilfredshet. Det kan være en indikator, men det påvirkes også av prisøkninger og produktmiks. Hvis et selskap øker prisene, kan same-store sales vokse selv om antall kunder går ned. Derfor bør man også se på trafikkdata og gjennomsnittlig kjøpsbeløp.

Oppsummering

Rapportert same-store sales er en uunnværlig nøkkelindikator for investorer som analyserer detaljhandels- og restaurantaksjer. Den skiller mellom organisk vekst og vekst drevet av nyåpninger, og gir et mer presist bilde av selskapets underliggende drift.

For norske investorer er det viktig å følge med på same-store sales i selskaper som Europris, XXL og andre børsnoterte detaljister. Tallet bør alltid sammenlignes med bransjegjennomsnitt og historiske trender. Samtidig må man være oppmerksom på begrensningene – tallet kan manipuleres, påvirkes av eksterne faktorer, og må alltid sees i sammenheng med andre finansielle måltall.

Ved å inkludere same-store sales i analysen, får du som investor et verktøy for å vurdere om en kjede faktisk vokser i sine eksisterende butikker, eller om veksten er avhengig av stadig nye åpninger. Dette kan være avgjørende for å ta informerte investeringsbeslutninger.