Rapportert like-for-like vekst – definisjon og eksempler

Hva er rapportert like-for-like vekst?

Rapportert like-for-like vekst er et nøkkeltall som brukes av børsnoterte selskaper – særlig innen detaljhandel, bank og restaurant – for å vise den underliggende veksten i eksisterende virksomhet. Konseptet går ut på å sammenligne omsetning fra akkurat de samme butikkene, filialene eller kundegruppene i to påfølgende perioder, justert for endringer som nyåpninger, nedleggelser, oppkjøp eller salg av enheter.

Når et selskap rapporterer en like-for-like vekst på for eksempel 4,2 prosent, betyr det at salget i butikker som har vært åpne i mer enn ett år (gjerne kalt «modne enheter») har økt med 4,2 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Dette er et rent mål på organisk vekst, fordi det fjerner støy fra endringer i porteføljen.

Rapportert like-for-like vekst er altså det tallet selskapet selv offentliggjør i kvartalsrapporten, ofte med forklaringer på justeringer for valutaeffekter, ekstraordinære hendelser eller endringer i butikkareal. For investorer er dette et av de viktigste målene på om selskapets kjernevirksomhet faktisk vokser.

Forstå rapportert like-for-like vekst

For å forstå hvorfor like-for-like vekst er så sentralt, må man se på hvordan selskaper vokser totalt sett. Totalomsetningen kan øke på tre måter: ved å åpne nye butikker/filialer, ved å kjøpe opp andre selskaper, eller ved å selge mer i eksisterende enheter. De to første er eksterne vekstkilder, mens den siste er organisk. Like-for-like vekst måler kun den siste kategorien.

Tenk deg et klesmerke som åpner 20 nye butikker i løpet av et år. Totalomsetningen kan stige med 15 prosent, men hvis de gamle butikkene bare øker med 1 prosent, er den underliggende veksten svak. Et selskap som derimot har 8 prosent like-for-like vekst og 12 prosent totalvekst viser at både eksisterende og nye enheter bidrar positivt.

I praksis justerer selskaper ofte for flere faktorer: valutaeffekter (spesielt viktig for norske eksportbedrifter), endringer i moms eller avgifter, og salg av enheter. For eksempel vil Norsk Hydro rapportere like-for-like vekst justert for endringer i aluminiumspris, mens DNB rapporterer like-for-like utlånsvekst justert for oppkjøp og salg av porteføljer.

Hvordan fungerer rapportert like-for-like vekst?

Beregningen er i prinsippet enkel, men detaljene kan variere. Standardformelen er:

Like-for-like vekst (%) = (Omsetning i inneværende periode fra modne enheter – Omsetning i samme periode året før fra de samme enhetene) / Omsetning i samme periode året før × 100

«Modne enheter» defineres som enheter som har vært i drift i minst 12–24 måneder, avhengig av selskapets policy. For en bank kan det være filialer som har vært åpne i 12 måneder, eller kunderelasjoner som har vært aktive i samme tidsrom. For en restaurantkjede som Egon, vil en ny restaurant først inngå i like-for-like-beregningen etter 18 måneder.

Selskapene rapporterer tallet i kvartalsrapporter, ofte i en egen tabell. Eksempel fra en tenkt norsk dagligvarekjede:

Historisk bakgrunn

Like-for-like-analyse har røtter i engelsk detaljhandel på 1980-tallet, da store kjeder som Tesco og Marks & Spencer begynte å rapportere «same-store sales» for å skille organisk vekst fra ekspansjon. Konseptet spredte seg raskt til USA og resten av Europa. I Norge ble det vanlig på 1990-tallet, spesielt etter at Oslo Børs fikk flere børsnoterte varehandelsselskaper som Rimi, NorgesGruppen og Reitan.

I dag er like-for-like vekst standard i kvartalsrapporter for de fleste børsnoterte selskaper med gjentagende salg. Finanstilsynet og Oslo Børs har ikke en egen regulering av begrepet, men selskaper må følge IFRS og norsk regnskapsstandard, som krever at ikke-GAAP-tall (som like-for-like) forklares tydelig i noter.

En viktig milepæl var innføringen av IFRS 16 i 2019, som endret hvordan leieavtaler føres. Dette påvirket like-for-like-beregninger for selskaper med mange leide lokaler, fordi driftskostnader ble flyttet til balansen. Flere selskaper måtte derfor justere sine historiske like-for-like-tall for å sikre sammenlignbarhet.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med det norske klesmerket «Fjord Fashion». Selskapet har 80 butikker i Norge og 20 i Sverige. I Q2 2025 rapporterer de følgende:

• Totalomsetning: 340 MNOK (opp fra 300 MNOK i Q2 2024)
• Antall butikker: 105 (nyåpnet 5 i Sverige i løpet av året)
• Like-for-like vekst: 2,8 prosent (valutajustert)

En tabell fra Fjord Fashions rapport kunne sett slik ut:

Fordeler og ulemper

Fordelene med rapportert like-for-like vekst er mange. Det gir et rent bilde av underliggende drift, uavhengig av oppkjøp og nyetableringer. Det gjør det lettere å sammenligne selskaper i samme bransje, og det avslører om vekststrategien faktisk fungerer. For investorer er det et tidlig varselsignal: fallende like-for-like vekst kan tyde på metning, økt konkurranse eller svak merkevare.

Ulempene er knyttet til definisjon og manipulasjon. Selskaper kan justere hva som regnes som «modne enheter» – for eksempel inkludere butikker som har vært åpne i bare 6 måneder, eller ekskludere butikker med dårlig resultat. Valutajusteringer kan også skjule reell utvikling. I tillegg tar ikke like-for-like vekst hensyn til endringer i butikkareal eller antall kunder, bare omsetning.

Et annet problem er at like-for-like vekst kan være misvisende i perioder med høy inflasjon. En vekst på 5 prosent kan skyldes prisøkninger, ikke volumvekst. Derfor bør investorer også se på volum- eller transaksjonsvekst. For eksempel rapporterte NorgesGruppen i 2023 en like-for-like vekst på 7,2 prosent, men volumveksten var bare 2,1 prosent – resten var prisstigning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at like-for-like vekst og totalomsetningsvekst alltid beveger seg i samme retning. Det stemmer ikke. Et selskap kan ha negativ like-for-like vekst, men likevel vise totalvekst på grunn av mange nye butikker. Omvendt kan en kjede som stenger ulønnsomme butikker få en positiv like-for-like vekst, selv om totalomsetningen faller.

En annen misforståelse er at like-for-like vekst er en garanti for fremtidig vekst. Det er et historisk mål, og fortiden gir ingen sikkerhet. Markedsforhold, forbrukertrender og konkurranse kan endre seg raskt. I tillegg kan selskaper «pynte» på tallet ved å justere for valutaeffekter eller ekstraordinære poster. Les alltid noteapparatet.

Mange tror også at like-for-like vekst er det samme som «organisk vekst». Organisk vekst er et bredere begrep som inkluderer vekst fra nye enheter så lenge de er etablert uten oppkjøp. Like-for-like vekst er en smalere definisjon som kun ser på eksisterende enheter.

Oppsummering

Rapportert like-for-like vekst er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende styrken i et selskap. Det skiller organisk drift fra ekstern ekspansjon og gir et renere bilde av om kundene faktisk kjøper mer. For norske investorer er det spesielt viktig å være oppmerksom på valutajusteringer og selskapsspesifikke definisjoner.

For å bruke tallet riktig, bør du alltid sammenligne like-for-like vekst med totalvekst, volumvekst og bransjetrender. Se etter konsistens over flere kvartaler – en enkelt kvartalsvekst kan være påvirket av sesongvariasjoner eller engangshendelser. Husk at like-for-like vekst er et supplement til, ikke en erstatning for, andre nøkkeltall som driftsmargin, kontantstrøm og markedsandel.

Avslutningsvis: Når du leser en kvartalsrapport fra et norsk børsnotert selskap, se etter avsnittet om «Like-for-like vekst» eller «Sammenlignbar vekst». Sjekk fotnotene for å forstå hva som er inkludert og ekskludert. Da får du et langt bedre grunnlag for å vurdere om selskapet faktisk leverer vekst – eller bare vokser på papiret.