Rapportert ex valuta same-store sales – forklaring og eksempler

Hva er Rapportert ex valuta same-store sales?

Rapportert ex valuta same-store sales er et finansielt nøkkeltall som brukes av selskaper med mange butikker eller enheter, spesielt innen detaljhandel og restaurantbransjen. Tallet viser salgsveksten i butikker som har vært åpne i minst ett år, justert for effekter av valutakursendringer. Formålet er å gi investorer et bilde av den underliggende driftsveksten, uavhengig av svingninger i valutakurser.

Når et norsk selskap rapporterer resultater i norske kroner, men har inntekter i flere ulike valutaer, vil valutakursendringer påvirke de rapporterte tallene. For eksempel kan en svakere svensk krone føre til at salget i Sverige ser lavere ut i norske kroner, selv om salget i svenske kroner har økt. Ved å fjerne valutaeffekten får man et mer presist mål på hvor godt butikkene faktisk presterer.

Begrepet brukes ofte i kvartalsrapporter og årsrapporter, og er spesielt viktig for investorer som ønsker å sammenligne veksten over tid eller mellom selskaper i ulike land. Det er også et sentralt verktøy for ledelsen for å vurdere om driftsstrategier fungerer. Mange investorer ser på dette tallet som en av de viktigste indikatorene på et selskaps helse i detaljhandelen.

Forstå Rapportert ex valuta same-store sales

For å forstå hvorfor dette tallet er så viktig, må vi først se på hva same-store sales er. Same-store sales (også kalt like-for-like sales) måler salgsveksten i butikker som har vært i drift i minst 12 måneder. Dette fjerner effekten av nye butikker og stengte butikker, og gir et bilde av veksten i den eksisterende porteføljen.

Når man legger til «ex valuta», justerer man i tillegg for valutakursendringer. Hvis et norsk selskap har butikker i Sverige, Danmark og Tyskland, vil salget i disse landene først bli målt i lokale valutaer (SEK, DKK, EUR). Deretter blir veksten i hvert land beregnet i lokal valuta. Til slutt blir disse vekstratene veid sammen, uten å konvertere dem til NOK. Resultatet er en prosentvis vekst som viser hvor mye salget har økt i lokale priser, uavhengig av hva som har skjedd med valutakursene.

Uten denne justeringen kan et selskap rapportere lav eller negativ vekst i NOK, selv om salget i lokale valutaer er sterkt. For investorer som eier aksjer i selskapet, er det avgjørende å vite om nedgangen skyldes dårlig drift eller bare en midlertidig valutasvekkelse. Ex valuta same-store sales gir dermed et mer rettferdig bilde av selskapets underliggende prestasjoner.

Hvordan fungerer Rapportert ex valuta same-store sales?

Prosessen med å beregne rapportert ex valuta same-store sales starter med å identifisere hvilke butikker som er sammenlignbare – det vil si butikker som har vært åpne i minst ett år og ikke har gjennomgått vesentlige endringer. Deretter samler selskapet inn salgsdata fra disse butikkene i de respektive lokale valutaene.

For hvert land eller valutaområde beregnes vekstprosenten i lokal valuta. Disse prosentene blir deretter veid sammen basert på andelen av totalt salg fra hvert område. Vektingen gjøres uten å konvertere salgsbeløpene til rapporteringsvalutaen (f.eks. NOK). Resultatet er en samlet vekstprosent som er fri for valutaeffekter.

Selskapet rapporterer deretter denne vekstprosenten som «same-store sales ex valuta» i sine kvartalsrapporter. Samtidig rapporterer de ofte også den rapporterte veksten inkludert valutaeffekter, slik at investorer kan se forskjellen. For eksempel kan et selskap skrive: «Same-store sales økte med 4,5 % på rapportert basis, men justert for valuta var veksten 6,2 %». Denne forskjellen på 1,7 prosentpoeng skyldes da ugunstige valutakursbevegelser.

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales oppsto i amerikansk detaljhandel på 1980-tallet, da kjeder som Walmart og McDonald’s begynte å rapportere salgsvekst i eksisterende butikker for å skille mellom organisk vekst og vekst fra nye åpninger. Etter hvert som disse selskapene ble globale, ble valutaeffekter en stadig større faktor.

På 1990-tallet begynte internasjonale selskaper å justere for valuta i sine rapporter, og begrepet «ex currency» eller «constant currency» ble vanlig. I Norge har selskaper som Orkla, Norsk Hydro og Yara lenge rapportert justerte tall for valutaeffekter, men det var først på 2000-tallet at detaljhandelsselskaper som Europris og XXL begynte å bruke ex valuta same-store sales aktivt.

I dag er det standard praksis for børsnoterte selskaper med internasjonal virksomhet å rapportere både rapportert vekst og vekst justert for valuta. Dette gjør det lettere for investorer å sammenligne selskaper på tvers av landegrenser og over tid. Finanstilsynet og Oslo Børs anbefaler slike justeringer for å sikre transparent rapportering.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, «Nordic Fashion», som har butikker i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet rapporterer i NOK. For første kvartal 2024 har de følgende same-store vekst i lokal valuta:

I samme periode svekket svenske kronen seg med 3 % mot NOK, og danske kronen med 2 %. Når salget konverteres til NOK, blir den rapporterte same-store veksten lavere. La oss si at den rapporterte veksten i NOK ender på 2,5 %. Investorer som bare ser på det rapporterte tallet kan tro at veksten er svak, men ex valuta-tallet på 4,8 % viser at butikkene faktisk presterer godt.

En graf som viser utviklingen over flere kvartaler ville hatt to linjer: en hel linje for ex valuta vekst og en stiplet linje for rapportert vekst. Avstanden mellom linjene representerer valutaeffekten. Når den stiplede linjen ligger under den hele, har valutakursene trukket ned; når den er over, har de trukket opp.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med rapportert ex valuta same-store sales er at det gir et rent bilde av den underliggende driftsutviklingen. Investorer kan se om veksten kommer fra økt kundetrafikk, høyere priser eller bedre produktmiks, uten støy fra valutasvingninger. Tallet er også sammenlignbart over tid og mellom selskaper i ulike land.

En annen fordel er at det avslører valutarisikoen i selskapets inntjening. Hvis forskjellen mellom rapportert og ex valuta vekst er stor og vedvarende, betyr det at selskapet er svært eksponert for valutasvingninger. Dette kan være nyttig informasjon for investorer som ønsker å vurdere risikoprofilen.

Ulempene inkluderer at tallet kan være misvisende hvis det ikke rapporteres konsekvent. Noen selskaper kan velge å justere for valuta på en måte som gir et fordelaktig bilde, for eksempel ved å bruke gjennomsnittskurser i stedet for sluttkurser. I tillegg fanger ikke ex valuta justeringen opp andre forhold som inflasjon eller endringer i forbrukeratferd. Tallet er heller ikke et mål på kontantstrøm eller lønnsomhet, bare på salgsvekst.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ex valuta same-store sales er det samme som organisk vekst. Organisk vekst er et bredere begrep som justerer for både valutaeffekter, oppkjøp, salg av virksomheter og andre engangsposter. Same-store sales ex valuta fokuserer kun på eksisterende butikker og valutajustering, og inkluderer ikke nye butikker eller oppkjøp.

En annen misforståelse er at ex valuta vekst alltid er bedre enn rapportert vekst. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis den norske kronen svekker seg, kan rapportert vekst være høyere enn ex valuta vekst fordi utenlandsk salg blir verdt mer i NOK. I slike tilfeller kan ex valuta vekst være lavere, men likevel mer rettferdig for å vurdere driften.

Noen investorer tror også at ex valuta justeringen er standardisert på tvers av selskaper. I virkeligheten kan selskaper bruke ulike metoder for å beregne valutaeffekten, for eksempel forskjellige basiskurser eller vektingsmetoder. Derfor bør investorer lese noteopplysningene i regnskapet for å forstå hvordan tallet er beregnet.

Oppsummering

Rapportert ex valuta same-store sales er et viktig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i detaljhandels- og restaurantselskaper med internasjonal virksomhet. Ved å fjerne valutaeffekter gir tallet et renere bilde av driftsutviklingen og gjør det lettere å sammenligne over tid og mellom selskaper.

For norske investorer er det spesielt relevant for selskaper som rapporterer i NOK, men har inntekter i flere valutaer. Forskjellen mellom rapportert og ex valuta vekst avslører valutapåvirkningen og kan hjelpe investorer med å vurdere risiko.

Husk at tallet ikke er det samme som organisk vekst, og at beregningsmetoden kan variere mellom selskaper. Som alltid bør investorer se på flere nøkkeltall sammen for å danne seg et helhetlig bilde av selskapets prestasjoner.