Hva er rapportert ex valuta rentedekning?

Rapportert ex valuta rentedekning er en justert versjon av det tradisjonelle rentedekningsforholdet (interest coverage ratio). Mens standard rentedekning beregnes som driftsresultat (EBIT) dividert på rapporterte rentekostnader, tar ex valuta-versjonen hensyn til at rentekostnadene kan være påvirket av valutakursendringer. Dette er spesielt relevant for selskaper som har lån i utenlandsk valuta, for eksempel amerikanske dollar (USD) eller euro (EUR).

Når et norsk selskap låner i USD, må rentene betales i dollar. Hvis kronekursen svekker seg, øker rentekostnadene målt i norske kroner, selv om rentesatsen i dollar er uendret. Omvendt vil en styrket krone redusere rentekostnadene. Rapportert ex valuta rentedekning korrigerer for denne valutaeffekten ved å omregne rentekostnadene til en fast valutakurs, typisk gjennomsnittskursen for perioden eller kursen ved inngåelse av lånet.

Formålet med dette nøkkeltallet er å gi et mer stabilt og sammenlignbart bilde av selskapets evne til å betjene gjeld, uavhengig av kortsiktige svingninger i valutamarkedet. For investorer og kredittanalytikere er det et viktig verktøy for å vurdere den underliggende kredittverdigheten til selskaper med internasjonal eksponering.

Forstå rapportert ex valuta rentedekning

For å forstå begrepet må vi først se på hvordan valutakurser påvirker finansregnskapet. Norske selskaper rapporterer i norske kroner (NOK), men har ofte lån i andre valutaer. Rentekostnadene i resultatregnskapet blir da omregnet til NOK basert på gjennomsnittskursen i perioden. Hvis kursen svinger mye, kan rentedekningen variere kraftig fra kvartal til kvartal, selv om den underliggende forretningen er stabil.

Rapportert ex valuta rentedekning løser dette ved å beregne rentekostnadene som om valutakursen hadde holdt seg konstant. Det vil si at man bruker en fast kurs (for eksempel kursen ved årets begynnelse eller en normalisert kurs) for å regne om rentene. Dermed får man frem den rentedekningen som reflekterer selskapets driftsresultat og rentebetingelser, uten støy fra valutasvingninger.

Det er viktig å merke seg at ex valuta ikke er et offisielt regnskapskrav, men et analyseverktøy som mange kredittvurderingsbyråer og investorer bruker. I Norge er det særlig relevant for selskaper innen olje og shipping, som ofte har inntekter i dollar og gjeld i samme valuta, men som rapporterer i NOK.

Hvordan fungerer rapportert ex valuta rentedekning?

Beregningen av rapportert ex valuta rentedekning følger en enkel formel:

Rapportert ex valuta rentedekning = Driftsresultat (EBIT) / Justerte rentekostnader

Hvor justerte rentekostnader = rapporterte rentekostnader omregnet til en fast valutakurs. I praksis gjøres dette ved å ta rentekostnadene i utenlandsk valuta og multiplisere med en valgt referansekurs i stedet for den faktiske gjennomsnittskursen.

Eksempel: Et norsk selskap har et lån på 100 millioner USD med en årlig rente på 5%. I år 1 er gjennomsnittskursen 10,00 NOK/USD, så rentekostnaden blir 5 mill. USD * 10,00 = 50 mill. NOK. I år 2 svekker kronen seg til 11,00 NOK/USD, og rentekostnaden blir 55 mill. NOK. Hvis driftsresultatet er 100 mill. NOK begge år, blir standard rentedekning 2,0 i år 1 og 1,82 i år 2. Ex valuta rentedekning bruker en fast kurs, for eksempel 10,00, og gir 2,0 begge år.

Dette viser at selskapets underliggende evne til å betale renter er uendret. Valutaeffekten er rent en regnskapsmessig konsekvens av kurssvingninger. For å få et helhetlig bilde bør man se på både rapportert og ex valuta rentedekning.

Historisk bakgrunn

Behovet for justerte rentedekningstall oppsto i kjølvannet av finanskrisen i 2008–2009. Da opplevde mange selskaper med utenlandsk gjeld store svingninger i rapporterte renter på grunn av ekstreme valutakursbevegelser. Kredittanalytikere innså at standard rentedekning ga et misvisende bilde av kredittverdigheten, fordi den inkluderte kortsiktige valutaeffekter som ikke nødvendigvis reflekterte den underliggende betjeningsevnen.

I Norge ble begrepet særlig aktuelt etter oljeprisfallet i 2014–2016, da kronen svekket seg kraftig. Selskaper som Equinor og flere offshoreleverandører hadde store lån i dollar, og rentedekningen falt tilsynelatende dramatisk. Analytikere begynte da å publisere ex valuta-tall for å vise at de underliggende forholdene var bedre.

I dag er rapportert ex valuta rentedekning et standard verktøy i kredittanalyse, spesielt for selskaper i råvare- og shippingsektoren. Det er ikke regulert av regnskapsstandarder, men det er allment akseptert som et nyttig supplement til de offisielle nøkkeltallene.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer aluminium og har et lån på 200 millioner USD med en fast rente på 4% per år. Selskapet rapporterer i NOK. Driftsresultatet (EBIT) er 150 millioner NOK hvert år. Valutakursen varierer:

ÅrGjennomsnittskurs (NOK/USD)Rapporterte rentekostnader (mill. NOK)Standard rentedekningEx valuta rentedekning (fast kurs 9,50)
19,50200 4% 9,50 = 76,0150 / 76,0 = 1,97150 / 76,0 = 1,97
210,50200 4% 10,50 = 84,0150 / 84,0 = 1,79150 / 76,0 = 1,97
38,50200 4% 8,50 = 68,0150 / 68,0 = 2,21150 / 76,0 = 1,97
Tabellen viser at standard rentedekning svinger mellom 1,79 og 2,21, mens ex valuta rentedekning er stabil på 1,97. For en investor som vurderer selskapets kredittverdighet, er ex valuta-tallet mer nyttig fordi det viser at den underliggende betjeningsevnen er uendret. Standardtallet ville kunne gi et feilaktig inntrykk av forbedring eller forverring.

I virkeligheten vil man også justere driftsresultatet for valutaeffekter hvis selskapet har inntekter i utenlandsk valuta, men i dette eksemplet er inntektene i NOK.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir et mer stabilt og forutsigbart bilde av rentedekningen, noe som er nyttig for langsiktig kredittanalyse.
  • Hjelper investorer å skille mellom underliggende forretningsmessig utvikling og kortsiktige valutaeffekter.
  • Gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av valutaer og over tid.
  • Ulemper:

  • Kan skjule reell valutarisiko. Hvis selskapet har gjeld i utenlandsk valuta og inntekter i NOK, kan en svekkelse av kronen faktisk true betjeningsevnen på sikt. Ex valuta-tallet viser ikke denne risikoen.
  • Valget av fast kurs er subjektivt. Ulike analytikere kan bruke ulike referansekurser, noe som reduserer sammenlignbarheten.
  • Ikke et offisielt regnskapstall, så det må beregnes manuelt basert på opplysninger i notene.
Investorer bør derfor alltid se på både standard og ex valuta rentedekning, samt vurdere selskapets valutaeksponering i sin helhet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at rapportert ex valuta rentedekning er et bedre mål enn standard rentedekning. Det er ikke riktig; det er et supplement. Standardtallet viser den faktiske, rapporterte betjeningsevnen, mens ex valuta viser den underliggende uten valutastøy. Begge har sin plass.

En annen misforståelse er at ex valuta fjerner all valutarisiko. Det gjør den ikke. Den fjerner bare effekten av valutakursendringer på rentekostnadene i beregningen. Selskapet kan fortsatt få problemer hvis inntektene er i NOK og gjelden i USD, fordi en svekkelse av kronen øker gjeldsbyrden i tillegg til rentene.

Noen tror også at ex valuta rentedekning alltid er høyere enn standard. Det stemmer ikke; det avhenger av om kronen har styrket eller svekket seg. I perioder med styrket krone vil standard rentedekning være høyere.

Oppsummering

Rapportert ex valuta rentedekning er et nyttig analyseverktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps underliggende evne til å betale renter, uavhengig av kortsiktige valutakurssvingninger. Ved å justere rentekostnadene til en fast kurs, får man frem et mer stabilt bilde som er spesielt verdifullt for selskaper med stor utenlandsk gjeld.

Bruk det sammen med standard rentedekning og andre kredittindikatorer. Husk at ex valuta ikke eliminerer valutarisiko, men isolerer effekten av rentebetalingene. For norske investorer er dette særlig relevant i sektorer som olje, shipping og kraftkrevende industri.

For å oppsummere: Se på begge tallene, forstå hvilken fast kurs som er brukt, og vurder selskapets totale valutaeksponering. Da får du et mer helhetlig bilde av kredittrisikoen.